Artikkel

Har vurdert Tysse-dommen: WADA-laboratorier blir kraftig kritisert av forskere

Erik Tysse avla en urinprøve i 2010 som angivelig viser at han har tatt stoffet CERA-
Erik Tysses prøver fra 2010, som han har lagt ut på sin egen hjemmeside, viser prøveresultatene som felte ham.

Har vurdert Tysse-dommen: WADA-laboratorier blir kraftig kritisert av forskere

Forskere ved UiO og UiT går hardt ut mot WADA og CAS etter å ha sett nærmere på dopingsakene til Erik Tysse og Steven Colvert.

I juli 2010 ble kappgangeren Erik Tysse testet i doping. Angivelig skulle han ha tatt stoffet CERA, som øker produksjonen av røde blodlegemer. Tysse har hele tiden hevdet sin uskyld og har forsøkt å få saken gjenopptatt uten hell. Fire forskere har sett nærmere på saken og går hardt ut mot The World Anti-Doping Agencys (WADA) praksis, som de mener ikke kan kalles vitenskapelig etterrettelig og i alle fall ikke domfellende.

WADA dømmer på motstridende resultater

I en nylig publisert artikkel i EMBO reports og to tidligere artikler i Lab Times skriver Jon Nissen-Meyer, Erik Boye og de andre forskerne at dataene som ble presentert av WADAs laboratorium i Roma – som analyserte Tysses prøver – mangler kvalitet og er motstridende. Det ble gjort flere analyser av Tysses urin som ga ulike resultater. Likevel valgte Roma-laboratoriet å tolke dette som et positivt funn.

Forskerne mener laboratoriets resultater aldri ville ha blitt akseptert i et vitenskapelig tidsskrift av to grunner:
1)    Resultatene fra prøvene var motstridende og av dårlig kvalitet.
2)    Man kan ikke trekke en sikker konklusjon ut fra resultatene som foreligger.

Tysses prøver analysert sent

Urinprøvene burde analyseres like etter at forseglingen er brutt og prøven er åpnet. I Tysse-saken gikk det om lag én uke før prøvene ble analysert første gang etter at forseglingen var brutt. Prøvene kan forringes hvis det går for lang tid, og resultatet blir mindre sikkert.

Deretter er det vanligvis slik at en ny bekreftelsesanalyse ikke tas med mindre det er mistenkelige resultater i den første analysen. I dette tilfellet valgte Roma-laboratoriet å ta en bekreftelsesanalyse av Tysses prøver før resultatene fra den første analysen forelå.

Visste om doping

Prøveresultatet viste at en av utøverne som ble testet samtidig med Tysse, hadde svært mistenkelige resultater. I en e-post innrømmer Roma-laboratoriet at de er klar over de positive resultatene fra denne utøveren, men resultatene fra bekreftelsesanalysen var så dårlig gjennomført at saken ikke ble rapportert som et positivt funn.
Til dags dato er det ikke offentlig kjent hvem utøveren er, og han er ikke blitt tatt for dette mulige dopingtilfellet.

Som påpekt i EMBO reports-artikkelen er det vist at WADA har visst om systematisk doping i det russiske idrettsforbundet i flere år uten å gjøre noe med det. Dette er forhold som Jon Nissen-Meyer og Erik Boye ved Insittutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo reagerer kraftig på i sin artikkel.

Interessert i forskningsnyheter? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Mistenkelig bildebevis

Ett kritikkverdig forhold som påpekes i Tysse-saken, er at det verserer to noe ulike bilder av det samme analyseresultatet av Tysses første prøve. På det ene bildet ser man det som kan antas å være CERA. Det ser ut som to sorte flekker i Tysses prøve. På det andre bildet er disse to flekkene forskjøvet i forhold til resten av bildet. Bildene er sendt til The National Centre for Media Forensics ved Universitetet i Colorado, som har analysert bildene. De mener bildene ser mistenkelige ut og etterlyser originalene. Forskerne har lenge forsøkt å få se originalene og en usladdet versjon av analyserapporten, men uten å lykkes.

Det er disse bildene, og ikke originalversjonen, som ble brukt til å felle Tysse i Court of Arbitration for Sport (CAS).

Kan ikke kalle dette et bevis

En annen utøver som er dømt på tynt grunnlag, er den irske sprinteren Steven Colvert. Han ble testet i 2014 og beskyldt for å ha tatt rekombinant EPO (rEPO), et stoff som øker produksjonen av røde blodlegemer. Han ble utestengt i to år og har siden kjempet for å få saken tatt opp igjen.

Jon Nissen-Meyer og Erik Boye og de to andre forskerne har sett på Steven Colverts prøver og mener at dette ikke bør være nok til å domfelle noen. Å hevde at dette er doping, er ikke vitenskapelig etterrettelig, mener de. Colverts prøver ble både analysert og tolket av WADA-laboratoriet i Köln.  

I dette tilfellet viser prøvene en ”hale” som ble antatt av WADAs eksperter å være rEPO, men forskerne mener at dette ikke er åpenbart ettersom slike resultater forekommer hos utøvere som ikke er antatt å ha brukt rEPO. Colvert ble dømt utelukkende basert på WADA-ekspertenes uttalelser. Også i dette tilfellet viste det seg at prøvene ikke var reproduserbare og at det manglet andre formelle krav ut over ekspertenes tolkning av dataene. I en tidligere artikkel i Lab Times viser forskerne at også i dette tilfellet var resultatene særdeles motstridende, men Colvert ble likevel dømt.

 - I idretten er du tatt i doping inntil det motsatte er bevist. Vanlig rettspraksis er motsatt: Du er uskyldig inntil det motsatte er bevist, forklarer Jon Nissen-Meyer.

 Han mener, som nevnt i EMBO reports, at WADAs og CAS' praksis ikke ville holde i en vanlig rettssak, blant annet fordi de som analyserer og de som tolker prøven alle er fra WADAs laboratorier. Samtidig er det praktisk talt umulig å få gjenopptatt en sak eller få en uavhengig tredjepart til å vurdere resultatene.

Trusler mot tidsskriftet

Forskerne har kritisert denne laboratoriepraksisen flere ganger tidligere i tidsskrifet Lab Times. I etterkant av kritikken har kommersielle selskaper som reklamerer i tidsskriftet mottatt et brev fra WADA-krediterte laboratorier med en påminnelse om at disse er gode kunder av selskapet, og det antydes i brevet at de vil vurdere ikke å kjøpe utstyr fra dem med mindre de slutter å reklamere i Lab Times.

Les mer på Titan.uio.no:

Forskerne bak artikkelen:

Erik Boye ved Institutt for biovitenskap og Institutt for kreftforskning ved Universitetet i Oslo
Jon Nissen-Meyer ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo
Tore Skotland ved Senter for Kreftbiomedisin ved Universitetet i Oslo
Bjarne Østerud ved Institutt for medisinsk biologi ved Universitetet i Tromsø

Referanser

Boye E, Nissen-Meyer J, Skotland T, Østerud B: Doping and drug testing – Anti‐doping work must be transparent and adhere to good scientific practices to ensure public trust
(2017) EMBO reports 2017-2: 185-343  DOI 10.15252/embr.201643540 | Published online 06.02.2017
Nissen-Meyer J, Boye E, Østerud B, Skotland T (2013) WADA-accredited doping analyses cannot always be trusted. Lab Times 2013-1: 18–23
Nissen-Meyer J, Boye E, Østerud B, Skotland T (2015) Problems at a WADA-accredited anti- doping lab: Puzzling Discrepancy. Lab Times 2015-5: 18–23
Nissen-Meyer J, Boye E, Østerud B, Skotland T (2016) Another troubling doping case is questioning WADA’s credibility again: Border- line Analysis. Lab Times 2016-5: 16–19 7.
Nissen-Meyer J, Boye E, Østerud B, Skotland T (2016) EPO control in doping laboratories is absolutely no joke. Lab Times 2016-6: 18–23

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Inger Sandlie

Den utrettelige idégeneratoren

I BIRKELANDS SPOR: Professor Inger Sandlie jakter alltid på innovasjoner – både i eget hode og ikke minst hos studenter og forskerkolleger.