Artikkel

Har laget koblingstjeneste for forskere

koblingstjeneste, internett
Kanskje kan forskere finne noen å skåle med via HolaPortal. Andre med samme faglige interesser bør det i hvert fall være mulig å spore opp. Foto: Colourbox

Har laget koblingstjeneste for forskere

Gjennom HolaPortal, som UiO har vært med på å utvikle, kan forskere finne partnere over hele verden.

På samme måte som man søker rundt på et dating-nettsted, kan man på den ferske tjenesten HolaPortal søke seg fram til likesinnede.

Geir Horn
UiO-forsker Geir Horn ser flere nyttige bruksområder for søkeverktøyet.

Man taster inn nøkkelord, for eksempel ulike forskningsområder. På den måten får man opp alle institusjoner og forskere over hele verden som driver med dette.

– Dette er tenkt som en tjeneste for forskere som er på jakt etter partnere innen sitt fagfelt, sier forsker Geir Horn ved Institutt for informatikk ved UiO.

Nyttig ved søknadsskriving

HolaPortal er utviklet i EU-regi, og en rekke aktører er med, blant annet UiO. Horn mener den nye portalen ikke minst vil være nyttig for dem som vil søke forskningsmidler fra ulike finansieringskilder, for eksempel et EU-prosjekt i Horizon2020.

– Når du skriver søknader, er det nødvendig å si noe om hvem som er aktørene på fagfeltet, hvilke resultater som er oppnådd og tidligere prosjekter. Da kan HolaPortal være nyttig for å få oversikt.

holaportal

HolaPortal er en del av EU-prosjektet HOLA Cloud, i regi av EUs gigantiske forskningsprogram Horizon2020.

Målet med HOLA Cloud har vært å etablere mekanismer for effektivt samarbeid mellom aktører som jobber med utvikling av skytjenester.

I tillegg kan den være et verktøy for å sjekke om de ideene man selv har, har vært testet ut tidligere, sier Horn.

Kobler seg mot kjente databaser

HolaPortal kobler seg mot en de fleste relevante akademiske databasene, som euroCRIS (Current Research Information Systems), SCoRPiO, Cristin (Current Research Information System in Norway), OpenAIRE, CORDIS med flere.

– Et spansk firma har bygget en søkemotor som skal kunne søke i alle disse databasene, og det er tatt i bruk «state-of-the art» analyseverktøy, forteller Horn.

Flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev eller følg oss på Facebook.

Supplement

Han mener det kan være et supplement til de nettverkene forskere allerede har og bygge det ut.

– Noen ganger kan det være forskningsmiljøer man vanligvis ikke hører om, men som driver med noe som er veldig beslektet og som man kan ha nytte av å samarbeide med eller vite om. Det er muligheter for krysskoblinger mellom ulike fagfelt.

Han peker også på at man kan finne ut hvordan tematiske områder har utviklet seg over tid.

Blant annet vil det være mulig å se trender, finne ut hva som var populært å forske på i 2015 og hva som er populært nå.

Tjenesten er også åpen for folk flest, slik at også ikke-forskere kan finne ut av hvem som har fagkompetanse på ulike felt.

Kontakt:

Seniorrådgiver og forsker Geir Horn

Les også på Titan.uio.no:

AlphaGo – en sniktitt på fremtidens teknologi

Gener, hjerneceller og maur inspirerer utviklingen av kunstig intelligens

Hans Rosling og den magiske vaskemaskinen

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Gard Thomassen

Forskningsdataenes sikre hule

IT-revolusjonen har gitt forskerne nye, slagkraftige verktøy og har ført til store gjennombrudd. Manglende tilgang på sikre datasystemer har imidlertid vært en bremsekloss.
Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Luftforurensning: Den første økokalypsen tok ikke knekken på oss

Miljøforsker tror ikke på økokalypsen

Professor Geir Hestmark var bare guttungen da han første gang hørte at verden kom til å gå «til helvete» om få år. – Men det skjedde ikke. Den gangen handlet det om miljøgifter og forurensning, senere handlet det om befolkningseksplosjon og hungersnød, og nå handler det om klimaendringer. Men heller ikke denne tredje økokalypsen kommer til å ta knekken på oss, sier han.

AWAKE-eksperimentet på CERN

Surfer på plasmabølger

Hvis du hører ordet «partikkelakselerator», tipper vi du tenker – om noe – på maskiner som CERNs Large Hadron Collider (LHC), den 27 kilometer lange, ringformede maskinen på grensa mellom Sveits og Frankrike.