Artikkel

Har laget koblingstjeneste for forskere

koblingstjeneste, internett
Kanskje kan forskere finne noen å skåle med via HolaPortal. Andre med samme faglige interesser bør det i hvert fall være mulig å spore opp. Foto: Colourbox

Har laget koblingstjeneste for forskere

Gjennom HolaPortal, som UiO har vært med på å utvikle, kan forskere finne partnere over hele verden.

På samme måte som man søker rundt på et dating-nettsted, kan man på den ferske tjenesten HolaPortal søke seg fram til likesinnede.

Geir Horn
UiO-forsker Geir Horn ser flere nyttige bruksområder for søkeverktøyet.

Man taster inn nøkkelord, for eksempel ulike forskningsområder. På den måten får man opp alle institusjoner og forskere over hele verden som driver med dette.

– Dette er tenkt som en tjeneste for forskere som er på jakt etter partnere innen sitt fagfelt, sier forsker Geir Horn ved Institutt for informatikk ved UiO.

Nyttig ved søknadsskriving

HolaPortal er utviklet i EU-regi, og en rekke aktører er med, blant annet UiO. Horn mener den nye portalen ikke minst vil være nyttig for dem som vil søke forskningsmidler fra ulike finansieringskilder, for eksempel et EU-prosjekt i Horizon2020.

– Når du skriver søknader, er det nødvendig å si noe om hvem som er aktørene på fagfeltet, hvilke resultater som er oppnådd og tidligere prosjekter. Da kan HolaPortal være nyttig for å få oversikt.

holaportal

HolaPortal er en del av EU-prosjektet HOLA Cloud, i regi av EUs gigantiske forskningsprogram Horizon2020.

Målet med HOLA Cloud har vært å etablere mekanismer for effektivt samarbeid mellom aktører som jobber med utvikling av skytjenester.

I tillegg kan den være et verktøy for å sjekke om de ideene man selv har, har vært testet ut tidligere, sier Horn.

Kobler seg mot kjente databaser

HolaPortal kobler seg mot en de fleste relevante akademiske databasene, som euroCRIS (Current Research Information Systems), SCoRPiO, Cristin (Current Research Information System in Norway), OpenAIRE, CORDIS med flere.

– Et spansk firma har bygget en søkemotor som skal kunne søke i alle disse databasene, og det er tatt i bruk «state-of-the art» analyseverktøy, forteller Horn.

Flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev eller følg oss på Facebook.

Supplement

Han mener det kan være et supplement til de nettverkene forskere allerede har og bygge det ut.

– Noen ganger kan det være forskningsmiljøer man vanligvis ikke hører om, men som driver med noe som er veldig beslektet og som man kan ha nytte av å samarbeide med eller vite om. Det er muligheter for krysskoblinger mellom ulike fagfelt.

Han peker også på at man kan finne ut hvordan tematiske områder har utviklet seg over tid.

Blant annet vil det være mulig å se trender, finne ut hva som var populært å forske på i 2015 og hva som er populært nå.

Tjenesten er også åpen for folk flest, slik at også ikke-forskere kan finne ut av hvem som har fagkompetanse på ulike felt.

Kontakt:

Seniorrådgiver og forsker Geir Horn

Les også på Titan.uio.no:

AlphaGo – en sniktitt på fremtidens teknologi

Gener, hjerneceller og maur inspirerer utviklingen av kunstig intelligens

Hans Rosling og den magiske vaskemaskinen

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Sykt barn i senga

Feilmedisinering av barn kan unngås med 3D-printede tabletter

Foreldre flest kjenner problemet: Minsten er syk og trenger en kvart tablett av en medisin som er tilpasset voksne, men den blir til pulver når du prøver å dele den. Om noen år kan problemet løses ved hjelp av 3D-printere som lager en tablett med nøyaktig riktig dose. Også vanlige printere kan brukes til fremstilling av persontilpasset medisin. 

Teamet som har utviklet den nye elektrolysemodulen

Nye materialer produserer hydrogen mer effektivt og klimavennlig

Drømmen om å bruke en spesiell type keramiske materialer til elektrolyse ved høye temperaturer er snart 30 år gammel, men nå har professor Truls Norby og samarbeidspartnere fått det til. Metoden kan for eksempel omdanne en blanding av metan og vanndamp til hydrogengass og ren CO2, som kan deponeres offshore.