Artikkel

Mens vi har ventet på kvalitetsmeldingen

Isaksen og kvalitetsmeldingen
En strålende opplagt Torbjørn Røe Isaksen presenterte i dag kvalitetsmeldingen i Realfagsbiblioteket på UiO.

Mens vi har ventet på kvalitetsmeldingen

I dag, 27. januar, kom stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. For å møte fremtiden har Universitetet i Oslo allerede rigget om studiene innen realfag og teknologi.

Utdanningskvalitet som fenomen er vanskelig, primært fordi begrepet kvalitet er vanskelig å definere. Kunnskapsministeren har imidlertid forsøkt å komme et skritt nærmere ved å invitere universitets- og høyskole/UH-sektoren til å gi innspill til fem områder for kvalitetsforståelse i høyere utdanning. Disse omfatter høyere ambisjoner på studentenes vegne, økt bruk av aktiviserende og varierte læringsformer, fokus på å skape en kultur for kvalitetsheving, integrering av studentene i det akademiske fellesskapet og bedre samspill med arbeidslivet. Vi mener at dette er relevante og adekvate områder vi gjenfinner i eget kvalitetsarbeid, men listen må ikke anses som uttømmende eller avgrensende.

Fagenes utvikling

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo huser 6000 bachelor- og masterstudenter og 800 doktorgradsstudenter i bredden av realfag og teknologi og er gjennom utdanning og internasjonal toppforskning en sentral aktør i møtet med samfunnets utfordringer – og ikke minst muligheter. Høsten 2017 starter vi en helt ny portefølje av bachelor- og femårige masterprogrammer, som følges opp høsten 2018 med nye toårige masterprogrammer. Fagenes utvikling og samfunnets behov for kompetanse har stått sentralt i omlegging, som omfatter samtlige studieprogrammer i bredden av realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo (UiO).

I stadig større grad er samfunnet avhengig av å lagre og behandle store mengder informasjon. Denne utviklingen stiller nye krav til alle våre utdanninger, og vi innfører derfor databeregninger fra tidlig studieløp i alle våre bachelorprogrammer. Alle studentene får skolering i programmering og algoritmeutvikling, slik at de tidlig kan jobbe med realistiske og avanserte problemstillinger. Gjennom dette kan de utforske faget på nye og kreative måter. Et særlig viktig element er at koblingen mellom forskning og utdanning blir tydelig. Dette nyskapende arbeidet ved UiO er banebrytende, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Dette arbeidet på bachelornivå følges opp med nye  masterprogrammer i ”Computational Science” og ”Data Science”, som sammen favner bredden av de realfaglige disipliner. Dette arbeidet er anerkjent, for eksempel fikk dette miljøet av NOKUT status Senter for fremragende utdanning i 2016. 

For å gjøre studentene i stand til å møte disse utfordringene, hever vi opptakskravet til høyeste nivå realfagsmatematikk fra videregående skole. I en tid hvor matematikkfaget står relativt svakt i norsk skole, øker behovet for matematikkompetanse i samfunnet. Dette bør bekymre flere enn oss!

Samfunnets forventninger og vår oppfølging

LO og NHO har uttrykt ønske om at alle utdanninger skal tilby poenggivende arbeidslivspraksis - i samsvar med regjeringens hovedområder for kvalitetsforståelse. Videre er det en uttalt forventning at UH-sektoren skal fremme utdanningskvaliteten gjennom tettere allianser med utenlandske miljøer. Arbeidslivsrelevans er viktig for alle våre utdanninger.  For å tilby studentene arbeidslivspraksis og utvekslingsopphold i utlandet, har vi tatt viktige strukturelle grep og lagt inn et fritt «utviklingssemester» i alle våre bachelorprogrammer. Vårt Arbeidslivråd, med medlemmer fra næringslivet og enheter i offentlig sektor, bidrar i utviklingen av dette tilbudet. Knyttet til dette tilbyr vi også fordypning i innovasjon og entreprenørskap.

Vårt nye bachelorprogram Informatikk: digital økonomi og ledelse med påfølgende masterprogram er et eksempel på et program som møter arbeidslivets økende etterspørsel etter tverrfaglig kompetanse. Programmet tilbyr en kombinasjon av informatikk- og forretningsadministrative fag og gir kunnskaper og ferdigheter som knytter forbindelser mellom system- og forretningsutvikling.

Disiplinær fagkompetanse er viktig for alle universiteter med høye vitenskapelige ambisjoner, men vi legger også vekt på utvikling av grunnleggende generelle ferdigheter. Dette er tydelig vektlagt i våre læringsutbyttebeskrivelser og følges opp gjennom økt bruk av studentaktive læringsformer, noe som er helt i tråd med myndighetenes anbefalinger. Laboratorie- og feltarbeid er viktig i realfaglige utdanninger, fordi denne type læring kobler tett til forskning og gir god trening i utvikling av generelle ferdigheter, som for eksempel samhandling og formidling.

Digitalisering

I et stadig mer gjennomdigitalisert samfunn kan det oppleves som et paradoks at UH-sektoren fremdeles tilbyr eksamen med penn og papir. Årsaken ligger i det store eksamensomfanget ved institusjonene kombinert med et umodent teknologisk marked i forhold til behov. For å få fortgang i prosessen har Universitetet i Oslo etablert et digitalt eksamensprosjekt som omfatter alle fagmiljøer. Nordens største «eksamensfabrikk» med 670 digitale eksamensplasser i nybygde, funksjonelle lokaler har vært i drift fra høsten 2016. Den arenaen har skapt internasjonal oppmerksomhet. Våren 2018 vil hele 70 % av alle eksamensbesvarelser i realfag og teknologi avlegges digitalt. Studentene har vært og er viktige pådrivere og støttespillere i denne prosessen. Vi satser på å være fulldigitale når det gjelder eksamen innen to-tre år. Dette er krevende, men vi liker å sette oss høye mål!

Nå skal vi lese kvalitetsmeldingen - Kultur  for kvalitet i høyere utdanning! Dette er spennende dokument vi gleder oss til å studere i mer detalj.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)