Artikkel

Lørdagsrefleksjoner (36): Syvårsjubileum og eksistensialitet

MorgenOverMyrasundet
Sola på vei opp mot horisonten ved Myrasundet en januarmorgen i 2017.

Lørdagsrefleksjoner (36): Syvårsjubileum og eksistensialitet

Denne uken har jeg rundet 7 år som blogger, men det mest bemerkelsesverdige denne uken var å oppleve, på Amfiscenen på Nationaltheatret, Fredrik Høyers monolog om de eksistensielle sider ved livet. Anbefales!

Blogg og jobb

Min første bloggartikkelen ble publisert 18. januar 2010, og denne uken har jeg altså feiret syvårsjubileum som blogger. På disse syv årene er det blitt 964 bloggartikler. Etter syv år i bloggsfæren er dette blitt en naturlig del av hverdagen. Jeg blogger litt mindre enn før, men det skyldes at jobben som dekan jevnt og trutt spiser en stadig større del av min tid. Har hatt minst tre uskrevne bloggartikler på ”blokka” den siste uka. En av disse kan komme i løpet av helgen, men først etter at andre presserende ting som skulle ha vært gjort i uka som gikk, blir gjort. Dette er altså en av nokså mange helger som i all hovedsak brukes til å gjennomføre jobben som dekan. Den siste setningen kan kanskje leses som en liten klage. Det er det absolutt ikke!

Blogging, nå og før

Da jeg hadde blogget i fire år, skrev jeg om hvordan det var å bli blogger, og jeg beskrev prosessen i fire faser. Det som har skjedd siste året er at jeg har blitt en del av fellesskapet på Titan.uio.no. Statistikken viser at dette har gitt meg mange flere lesere. Presset på å skrive er derfor blitt mindre, ikke minst fordi jeg er i et fellesskap med andre bloggere. Den samlede strømmen av innlegg blir større, og vi blir tilsammen mer interessante. Dette kan også være en årsak til at jeg skriver færre bloggartikler nå enn før. Det som er nytt, i det minste slik jeg oppfatter det, er at mine artikler her på bloggen mer tydelig enn før kommer i tre kategorier; i) opplevelser i livet med innslag av vitenskap og forskerens iboende nysgjerrighet, ii) innlegg som beskriver hendelser og annet innenfor den virksomheten som jeg leder, og iii) politiske/strategiske synspunkter om forskning, utdanning, formidling og innovasjon (våre fire lovpålagte oppgaver).  Slik vil det trolig fortsette. Resten av denne lørdagsrefleksjonen faller inn under kategori i).

grønlandsutraen
Fredrik Høyer har skrevet og fremfører selv Grønlandsūtraen på Nationaltheatret. Foto: Morten Dæhlen (av programside i teatersalen rett før forestillingen startet).

Grønlandsūtraen - av og med Fredrik Høyer

Grønlandsūtraen, som akkurat nå fremføres på Amfiscenen på Nationaltheatret, er skrevet og fremført av Fredrik Høyer. Denne forestillingen om de eksistensielle spørsmål i livet var både morsom og tankevekkende. Med underfundig humor trakk Høyer frem situasjoner i hverdagen som det var lett å kjenne seg igjen i. Vanskelig å gjengi, men min datter som også var med og så forestillingen, trakk frem Høyers beskrivelse av det å være ung og fersk arbeider i kassa i en bokhandel. Han beskrev en situasjon der han ekspederer en kunde. Min datter, som har erfaring fra kassa i en stor norsk matkjede, kjente seg godt igjen. Vi lo av denne og mange andre herlige beskrivelser av små og litt mindre små hendelser i hverdagen. Det jeg vil trekke frem, er at Fredrik Høyer, på en elegant måte også trekker linjene fra de store spørsmål som klodens klima til småprat om nesten ingenting og andre mer eller mindre (u)betydelige hendelser i livet. Hvordan skape mening når hele verden bare er et ”hæ?”

Elegant regi av Mattis Herman Nyquist og flott musikk av Gaute Tønder bidro også til å gjøre Grønlandsūtraen til en utvidelse av min egen forståelse av alt det jeg ikke forstår. Kort og godt 65 minutter med berikelse for kropp og sinn. Tekstene som ble benyttet i denne forestillingen, er hentet fra diktsamlingen med samme navn som forestillingen.  Grønlandsūtraen av Fredrik Høyer er utgitt på Forlaget Fanfare.

Nye refleksjoner mens man skriver

At jeg var på premieren på Grønlandsūtraen den dagen denne bloggen fylte syv år, er vel den opprinnelige årsaken til at denne ukes lørdagsrefleksjoner ble en blanding av kommentarer knyttet til at  bloggen er syv år og teateropplevelsen. Etter hvert som jeg skrev, ble det tydeligere og tydeligere at min blogging henger sammen med de spørsmål som Fredrik Høyer også er opptatt av i Grønlandsūtraen. Inspirerende!

Blåstua ved Myrasundet (se bildet øverst saken) er stedet der lørdagsrefleksjonene skrives. Dagens refleksjon er nummer 36 i rekken, men det er litt lenge siden sist. Planen er å ta opp igjen denne tradisjonen. Det er mye å reflektere rundt hver eneste lørdag over en kaffekopp og med utsikt over Myrasundet.

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)