Artikkel

Revolusjonær mikrobiolog sprengte lokalene i Vitenskapsakademiet

Revolusjonær mikrobiolog sprengte lokalene i Vitenskapsakademiet

Mikrobiologen Emmanuelle Charpentier var så godt som ukjent for tre-fire år siden, men nå er hun en verdensberømt forsker som blir spådd som snarlig nobelprisvinner. Da hun holdt foredrag i Vitenskapsakademiet 18. januar, kom det så mye folk at dørene måtte stenges av sikkerhetshensyn.

Olav Gjelsvik, Ragnhild Eskeland og Emmanuelle Charpentier
Emmanuelle Charpentier (t.h.) presenterte CRISPR-teknikken og sprengte lokalene  i Vitenskapsakademiet. Filosofen Olav Gjelsvik og IBVs Ragnhild Eskeland kommenterte foredraget og deltok i en kort diskusjon etterpå. Foto: Bjarne Røsjø Bruk bildet.

Professor Emmanuelle Charpentier er en av hovedpersonene blant forskerne som fant opp den nye genredigeringsteknikken CRISPR-Cas9. Dette verktøyet har revolusjonert biologiske og medisinske forskeres muligheter til å forstå – og endre – gener.

CRISPR-Cas9 er et molekylært «maskineri» som er del av det naturlige immunsystemet til visse bakterier, blant annet i Streptococcus pyogenes, og det har som funksjon å ødelegge skadelige DNA-sekvenser fra angripende virus.

Molekylær saks

Emmanuelle Charpentier og hennes kolleger publiserte to vitenskapelige artikler i 2011/12, hvor de presenterte hvordan CRISPR-Cas9-maskineriet fra bakteriene fungerte og foreslo å bruke det til å redigere genene også hos andre organismer. Charpentier forklarte under foredraget hvordan dette maskineriet består av to deler: Et RNA-fragment (guide RNA) som leter etter definerte steder på DNAet og som kan skreddersys til ulike oppgaver – og proteinet Cas9, som er en molekylær «saks» som klipper over DNA der hvor guide RNAet har festet seg.

Dermed har forskerne fått et enkelt og rimelig verktøy som kan brukes til å klippe ut skadde gener og til og med sette inn friske gener isteden. Dette gir enorme muligheter for nye fremskritt innen biologisk grunnforskning og biomedisinsk og genterapeutisk forskning.

Teknologien forandret forskerlivet

Portrett av Emmanuelle Charpentier
Charpentier er nå direktør ved Max Planck-instituttet for infeksjonsbiologi i Berlin og gjesteprofessor ved Umeå universitet i Sverige. Foto: Hallbauer, Fioretti & Fioretti, Wikimedia Commons.

Charpentiers foredrag trakk så mye forskerfolk at storsalen i Det Norske Videnskaps-Akademis ærverdige lokaler på Drammensveien i Oslo ble helt sprengt. Arrangørene hadde sin fulle hyre med å bære inn stadig nye stoler etter hvert som tilhørerne drysset inn, og til sist måtte dørene stenges fordi sikkerhetsforskriftene sto i fare for å bli brutt.

Forsker Ragnhild Eskeland ved Institutt for biovitenskap og Pharmatox holdt et kort innlegg etter Charpentier og fortalte at CRISPR-Cas9 har forandret hennes hele liv som forsker.

– Det var jo mulig å redigere eller modifisere gener også tidligere, men CRISPR-Cas9 er et fantastisk nytt verktøy som har ført til at arbeider som tidligere kunne ta flere måneder og år, nå kan gjennomføres på et par uker. Men det er ikke bare tidsbruken som blir redusert: Teknikken gjør det også mulig å stille spørsmål som ikke kunne stilles tidligere, fordi det ville ta urimelig lang tid å finne svaret. For meg som forsker har det vært revolusjonerende å få lov til å lære denne teknikken, sier Eskeland.

GMO-mat uten antibiotika-resistens

Ragnhild Eskeland spådde under sitt innlegg at CRISPR-Cas9 kan bidra til å redusere mye av motstanden mot mat som er produsert ved hjelp av genmodifiserte organismer (GMO-mat).

– De tidligere teknikkene for å produsere mat og fôr fra genmodifiserte planter introduserte et eller flere gener for antibiotikaresistens i plantecellene, og det har vært en viss frykt for at gener for antibiotikaresistens kunne overføres til bakteriene i fordøyelsessystemet vårt når vi spiste GMO-mat. Men med CRISPR-Cas9 er det ikke lenger nødvendig å bruke antibiotikaresistens-gener i noe ledd i prosessen, forklarer Eskeland.

– Dermed bortfaller en vesentlig del av grunnlaget for skepsisen mot GMO-mat, tilføyer hun.

CRISPR-Cas9-teknologien ble av Science kåret til årets gjennombrudd i 2015. Ragnhild Eskeland skal torsdag 26. januar holde foredrag på Realfagsbiblioteket om CRISPR/Cas9 og gi en innføring i teknikken og nytten for molekylærbiologiske forskere.

Fullt hus i Vitenskapsakademiet
Forventningsfulle  forskere fylte Vitenskapsakademiets lokaler før Emmanuelle Charpentier kom inn sammen med professor Anne Spurkland, som skulle ha de siste to stolene. Foto: Bjarne Røsjø, UiO.  Bruk bildet.


Kontakt:

Forsker Ragnhild Eskeland, Institutt for biovitenskap

BIO-torsdag på Realfagsbiblioteket 26. januar: CRISPR/Cas9 genredigering – banebrytande for grunnforskninga

Les mer om Emmanuelle Charpentier:

The quiet revolutionary: How the co-discovery of CRISPR explosively changed Emmanuelle Charpentier’s life (News feature i Nature)

Les mer på Titan:

Genetisk hacking 2.0

Stamcelle-forskning skal gi gravide trygg medisinbruk

 

Kategori (smånytt):