Artikkel

UiO lanserer unik klimautdanning

UiO lanserer unik klimautdanning

Det nye bachelorprogrammet Geofysikk og klima vil gi studentene en geofaglig grunnpakke ulik noen annen klimautdanning i Norge.

Det har lenge vært et ønske fra ledelsen ved Institutt for geofag å hente hjem meteorologifaget fra Fysikk, astronomi og meteorologi-programmet til Fysisk institutt.

Gjennom Interact-satsingen til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, der alle studiene ved fakultetet har fått nytt innhold, går dette ønsket i oppfyllelse høsten 2017 – i form av det helt nye bachelorprogrammet Geofysikk og klima, som presenteres i videoen over.

Professor i oseanografi Joseph Henry Lacasce forteller at forslaget om å skille ut et eget klima-program ble godt mottatt av alle involverte.

Joseph Henry Lacasce, Geofysikk og klima
Både glupe hoder og avansert teknologi trengs for å spå fremtidens vær og klima, konstaterer professor Joseph Henry Lacasce. Ved Meteorologisk institutt på Blindern står instrumenter som måler blant annet fuktighet og nedbørsmengde. Foto: Inger Kristine Volden/UiO Bruk bildet.

– Det viktigste for oss var at geofysikk-studentene skulle få et like solid realfaglig grunnlag som da faget lå under Fysisk institutt. Løsningen på dette ble å utvikle to separate geo-program. Det var en fin, demokratisk prosess som ledet frem til dette, der alle relevante fagområder var involert.

Tverrfaglig forståelse står sentralt

I tillegg til meteorologi og oseanografi består det nye bachelorprogrammet av de mer beregningstunge delene av geofaget, blant annet geomekanikk, hydrologi og glasiologi.

Det ble diskutert om disse ulike temaene burde være egne studieretninger, men programkomiteen kom raskt frem til at de heller ville utvikle et fleksibelt og tverrfaglig program, et opplegg som er unikt blant tilsvarende klimautdanninger i Norge.

– Problemet med å velge studieretning tidlig er at studentene ikke forstår godt nok hvordan de ulike delene av geofaget henger sammen. I tillegg er det for få som jobber tverrfaglig med geofysikk, konstaterer Lacasce.

– I det nye bachelorprogrammet løser vi dette ved at studentene har felles kurs til og med tredje semester. I løpet av denne tiden skal de forstå at det er et felles «språk» ved alle retninger av geofysikk, ved at ligningene og beregningene ofte er de samme over hele faget. Fra fjerde semester kan de spisse kompetansen sin ved å velge fire kurs fritt blant syv fagspesifikke emner, blant annet meteorologi, hydrologi, oseanografi, planetologi og geomekanikk.

LES OGSÅ: Dekanen var stolt over presentasjonen av de omgjorte studiene: – Min største dag ved UiO er akkurat i dag

Joseph Henry Lacasce, Geofysikk og klima
Radarantennen brukes til å måle nedbør. Foto: Inger Kristine Volden/UiO Bruk bildet.

Grønn satsing

Geofysikk og klima er også et viktig bidrag til arbeidet Universitetet i Oslo gjør med å etablere seg som et grønt universitet, mener Lacasce.

- Forskning på klima vil bare bli viktigere og viktigere i årene som kommer. I løpet av vår levetid vil vi se store klimatiske forandringer; det er sannsynlig at hele værsystemer kan endres. Men vi trenger tverrfaglige klimaforskere for å finne ut nøyaktig hva som vil skje og hvorfor. Dette er det viktig å få formidlet til elever på videregående skole.

Bygger fremtidsgrunnmur

Geofysikk og klima er ett av 16 studieprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet som er blitt pusset opp. Målet med satsingen er å bygge opp tverrfaglige studieprogrammer som gjør studentene rustet for fremtidens utfordringer.

Studentene som begynner på de nye realfagsprogrammene, skal få oppleve at studiet deres har fokus på å etablere en realfaglig grunnmur for fremtiden, samt fleksibilitet og muligheter i forbindelse med valgfag og utveksling. 

Les mer om endringene og se videoer om bachelorprogrammene: – Studenter som stiller spørsmål, er universitetets viktigste bidrag til innovasjon

Kontakt: Professor Joseph Henry Lacasce

Andre saker på Titan.uio.no om utdanning:

 

 

Tags: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Gard Thomassen

Forskningsdataenes sikre hule

IT-revolusjonen har gitt forskerne nye, slagkraftige verktøy og har ført til store gjennombrudd. Manglende tilgang på sikre datasystemer har imidlertid vært en bremsekloss.
Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.