Artikkel

Plast: Fra kinobranner til spiselige algeflasker

strand, søppel, plast
Det enorme forbruket av plastprodukter har endel negative sider. Plasten er ikke nedbrytbar, men det er flere som jobber med saken.Foto: Colourbox

Plast: Fra kinobranner til spiselige algeflasker

Plastindustrien har vært i konstant utvikling siden den så dagens lys. Veien går mot mer miljøvennlig plastproduksjon.
Hauk Are Fjeld, MNKOM
Hauk Are Fjeld holder på med siste semester i en bachelor i biologi ved UiO. Han har tidligere tatt formidlingskurset MNKOM.

De første plastlignende stoffene ble for første gang utviklet på 1860-tallet da amerikaneren John Wesley Hyatt fremstilte stoffet celluloid, som skulle erstatte elfenben i biljardkuler. Elfenben var ettertraktet vare, og Wesley Hyatts fremstilling av celluloid var en mye billigere og ikke minst en mer etisk måte å produsere biljardkuler på.

Senere ble celluloid brukt til blant annet hårbørster, leketøy og plastfilm for kinoer. Problemet var imidlertid at celluloid var et veldig lettantennelig stoff, selv ved lave temperaturer, og utover på 1900-tallet var det derfor mange katastrofale kinobranner som følge av at filmer tok fyr. Man begynte å lete etter en erstatning for celluloid, og den ekte plasten så dagens lys.

Celluloid brukes i dag kun i bordtennisballer, og ganske riktig får man se hvor brennbart stoffet er om man for eksempel setter fyr på en slik ball hjemme på parkeringsplassen.

Erstatningen tok helt av

I dag produseres plast på mange ulike måter og med mange ulike utgangsstoffer - begge deler har betydning for hva slags plast man ender opp med.

filmrull, celluloid, film
Tidligere var kinofilm laget av celluloid, konsekvensen var en rekke branner. Foto: Colourbox

Den gjennomsiktige plasten polykarbonat, populært kalt uknuselig plast, brukes når materialet må være spesielt holdbart. Det er denne plasten som brukes i flyvinduer og i noen skuddsikre dører og vinduer.

En annen type plast kalles polyeten og er plasten som det produseres mest av på verdensbasis. Det er denne man finner i handleposene på matbutikken og i det meste av all emballasje.

Ifølge Forskning.no produseres det årlig så mye som 275 millioner tonn plast på verdensbasis, og plast tar over mer og mer for naturlige materialer som treverk og metaller. Plast er utrolig enkelt å produsere, og stoffene er enkle å forme til ulike produkter. Det kan være vanskelig å se hvor utviklingen skal stoppe.

For enkel å produsere

Veksten av plastproduksjon skaper uro blant verdens miljøforskere. Årsaken til dette er todelt.

For det første brukes det i de aller fleste tilfeller olje for å produsere plasten. Til produksjon av 1 kilo plast brukes 1 kilo olje som råstoff, og i tillegg brukes det som regel 1 kilo olje som energi til produksjonsprosessen. Produksjon av 1 kilo plast bruker dermed opp 2 kilo olje, som gir et stort miljøfotavtrykk. Selv om resirkulasjon av plast kan gjøre at plasten brukes flere ganger, har resirkulasjonen også sine begrensninger. For hver gang plasten resirkuleres, mister den nemlig litt av kvaliteten, og til slutt blir den så ubrukelig at den må kastes. Resirkulering kan derfor ikke hindre at det må produseres mer plast.

For det andre er plast blitt det verste forsøplingsproblemet verden står ovenfor. Plasten finner veien ut i havet gjennom dårlige søppelfyllinger ved kysten i mange land, direkte som søppel fra store skip og fiskebåter, gjennom avløpsrør fra fabrikker og husstander, eller gjennom enkeltmennesker som kaster plastsøppel rett ut i naturen. Årlig havner det så mye som 8 millioner tonn plast i verdenshavene. Plast er generelt veldig lite nedbrytbart, og en plastflaske kan eksistere så mye som 450 år i naturen før den er helt nedbrutt.

I havet fragmenteres plastsøppelet til mindre biter av vannstrømmene, og dette skaper trøbbel for dyrelivet. Når plasten brytes opp til mikroskopiske biter, blir den til såkalt mikroplast, og mikroplasten forveksles som alger og plankton og havner i magen på fisk. Deretter er veien kort oppover i næringskjeden og frem til middagstallerkenen til oss mennesker.

Coca-Cola, plant bottle
Coca-Colas PlantBottle er ikke nedbrytbar, men inneholder mindre plast enn andre flasker. Foto: Coca-Cola Company

Leter etter nye erstatninger

I dagens plastindustri er det altså ikke kinobranner som er problemet. Isteden er det klimagassutslipp og forsøpling av verdenshavene som er utfordringene. Coca-Cola Company, verdens desidert største drikkevareprodusent med 1,8 milliarder solgte plastflasker hver dag, har allerede startet utviklingen av miljøvennlige alternativer. I 2011 kom den såkalte PlantBottle på markedet, en tynnere plastflaske som består av 22,5 prosent plantebasert materiale.

Norge ble i 2012 det første landet i verden hvor alle Cola- flaskene ble produsert på denne måten. Planteflaskene gir et karbonutslipp som er 8-10 prosent lavere enn de tradisjonelle plastflaskene og har flere miljøvennlige sider.

I tillegg til at selve materialet gir mindre karbonutslipp, gjenvinnes planteflaskene ved at de komprimeres ved panteautomatene og deretter transporteres til gjenvinningsstasjonene, der de blir omdannet til nye flasker eller plastprodukter. De skiller seg dermed fra de tidligere ombruksflaskene, som ble fraktet av gårde i intakt tilstand fra panteautomatene og deretter vasket opg renset før de ble brukt på nytt.

Dette fører til færre lastebiler på veiene, siden det tar mye mindre plass å frakte komprimerte flasker, i tillegg til at bruken av vann og kjemikalier blir redusert når flaskene ikke trenger vask.

Planteflaskene er altså et skritt i mer miljøvennlig retning. Likevel er det en lang vei å gå før plasten blir fullstendig miljøvennlig, og den er fremdeles ikke nedbrytbar i naturen slik man skulle ønske.

LES OGSÅ: Vi har en hjelper i kampen mot global oppvarming: Krill driver i all stillhet med karbonfangst

Islandsk student kan ha kommet med løsningen

En islandsk student ved navn Ari Jónsson har derimot utviklet et fullstendig nedbrytbart alternativ. Ved hjelp av et pulver produsert av rødalger designet han i mars 2016 en flaske som brytes ned fullstendig etter at den er brukt. Siden flasken kun er laget av pulver fra alger, samt en viss mengde vann, er den til og med mulig å spise om man skulle ønske det. Flasken vil imidlertid neppe sees på markedet med det første, siden den er dyrere og vanskeligere å produsere i de enorme kvantaene som Coca-Cola Company er nødt til å hanskes med.

Men algepulver er allerede blitt brukt som erstatter i andre varer som ofte er laget av plast, blant annet i lampeskjermer, så kanskje kan stoffet bli et alternativ på sikt.

Veien videre

Scott Vitters, som leder arbeidet med bærekraftig emballasje i Coca-Cola Company, uttalte følgende til The Guardian etter introduksjonen av planteflasken:
- Vi vet at vi må gjøre noe, og vi vet at vi kan få til dette gjennom teknologiske innovasjoner som PlantBottle.

Verdens oljereserver er estimert til å vare i rundt 40 år til, og når oljen forsvinner, må plastindustrien finne andre metoder å lage produktene sine på. Scott Vitters beskriver dermed godt den utviklingen som kommer til å skje i plastindustrien i årene fremover. Plastindustrien er nødt til å finne alternativer til oljebasert plast. Det gjenstår å se om det er den islandske algeflasken eller andre løsninger som kommer til å havne på markedet til slutt.

Her er en annen sak om noe mange lurer på: Hvor blir det av all mikroplasten i havet?

Flere artikler fra studenter som har gått på formidlingskurset MNKOM

Flere saker om innovasjon fra Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

rakettrute, Andøya Space Center

11 raketter skal avsløre mysteriene i atmosfæren

Fysikkens store mysterier i atmosfæren skal avsløres av UiO-forskere sammen med NASA og det japanske romsenteret JAXA.

Rett før påske dro en delegasjon fra Universitetet i Oslo til Tokyo i Japan for

Atle Mysterud håper at skrantesyken hos rein ikke har spredd seg til Hardangervidda

Frykter skrantesyke-mareritt på Hardangervidda

Jegere har begynt nedskytingen av ca. 2000 villrein i Nordfjella, for å hindre at skrantesyken sprer seg, velter reinsdyrnæringen og ødelegger alle norske villreinstammer. – Dette er det mest dramatiske jeg noensinne kommer til å oppleve i min forskerkarriere, sier professor Atle Mysterud.