Artikkel

Om det å se vann fryse ……

is og båt
Kajakk i is!

Om det å se vann fryse ……

Jeg runder Kalvetangen i min gule havkajakk. Lav sol over Nøtterøy møter meg med full kraft. Det er blikk stille og kaldt. Da ser jeg noe jeg aldri før har sett.

Jeg skuer utover Myrasundet. Det er blikkstille, selv om jeg også skimter bevegelser på havflaten. Vannet i overflaten kjøles ned av den kalde lufta.  Dette vannet synker ned og gir plass til varmere og lettere vann som stiger opp fra dypet. Bevegelsen i vannoverflaten skyldes denne vertikale forflytningen av volumer av vann med ulik tetthet.

Dette skjer inntil vannsøylen når ca. 4 grader, som er temperaturen da vannet har sin maksimale tetthet. Avkjøles vannet videre, utvider det seg, og rundt null grader, eller litt under null grader (ca. -1.8 grader) siden dette er havvann, går vannet over i fast form. Det dannes iskrystaller. Det blir is på havflaten. Her vil jeg henlede oppmerksomheten til denne informative siden om snøkrystaller av professor Ola Nilsen på Kjemisk institutt.

Dette er dagen for en padletur i min gule havkajakk. Jeg kler på meg min blå og hvite tørrdrakt, god, varm lue og et par slitte skihansker. Deretter frakter jeg kajakken ned til vannet ved hjelp av en liten tralle. I den grad man kan si det er normalt å padle kajakk i begynnelsen av januar, tror jeg fortsatt at jeg har en helt normal padletur foran meg.

Jeg planlegger å padle rundt Føynland og Barneskjær pluss et par andre småøyer sørvest for Husøy. Dette er en tur på ca. 10 kilometer, og jeg setter kursen nordover, dvet vil si innover i Myrasundet. Her får jeg en lett tidevannsbølge i ryggen. Dette ser jeg tydelig under brua over sundet. Der er gjennomløpet under brua anslagsvis 10 meter langt, 3 meter bredt og 30 cm dypt. Vannet strømmer som en liten elv i den smale passasjen, og jeg seiler med strømmen under brua.  Jeg får god fart, og her måler min treningsapp en fart på litt over 17 km/t. Det maksimale jeg kan klare uten hjelp av strøm og bølger, er trolig rundt 10, kanskje 11 km/t.

Det er kaldt, sannsynligvis 3-4 minusgrader ved havflaten. Jeg padler videre i retning Tønsberg rundt Kalvetangen. Her møtes jeg av en lav sol som henger gulrød over Nøtterøy. Jeg padler rett inn i sola og ser ikke stort før nesa på kajakken etterhvert peker mer rett sydover. Jeg skimter den gamle brua fra Nøtterøy til Føynland i det fjerne. Da skjer det!

Rundt Fjærholmen
Isen er borte og jeg er på vei forbi Fjærholmen mot Myrasundet!

Havflaten stivner. Vannet blir til is, og jeg ser at det skjer. Isflakene utvider seg og dekker etterhvert stadig større områder. Skal jeg snu, eller skal jeg padle gjennom dette? Jeg trår til og padler gjennom isen, som fremstår som en slags sammenhengende sørpe. Men dette er bare begynnelsen.

I løpet av noen sekunder blir sørpa til is som knekker i små flak under trykket av kajakken.  Istedenfor at jeg hører et lite plask når padleårene settes ned i vannet, hører jeg nå små knekkelyder når padleårene slår gjennom isen. Isen blir tykkere, og jeg padler på.

Det ble en to kilometer lang padletur gjennom issørpe og tynn is.  Kan anbefales, og noen vil kanskje lure på om dette var farlig? Jeg tror ikke det, selv om det virket litt småskummelt i starten. Jeg var aldri mer enn 10 meter fra land, og min solide havkajakk fungerte godt som isbryter!

Da jeg kom forbi Nesbrygga, som er nærmere åpent hav, ble isen borte. Jeg kunne derfra padle rolig videre rundt Barneskjær for deretter å sette kursen hjem over Husøyflaket og inn Myrasundet.

Etter en padletur som varte i 75 minutter, på flatt hav, gjennom issørpe og is, traff kajakken sandstranda mellom bryggene i Fiskeriet. Med kajakken på tralla kunne jeg tusle hjem med en ny naturopplevelse i bagasjen!

-----------------------

Idet jeg var nesten ferdig med å skrive dette innlegget, traff en erindring meg. Jeg skrev to såkalte særoppgaver på skolen, og den ene - som ble skrevet i 9. klasse på Vardal ungdomsskole - hadde tittelen ”VANN”.  Arbeidet med den særoppgaven var trolig en av mine første opplevelser av  noe som var i nærheten av det vi kaller forskning!

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)