Artikkel

De utvikler fremtidens robotlærer

Studix. Eivind Stordal, Øyvind Skjøld og Anders Klungre
Tre av de fem ansatte i Studix på kontoret i Forskningsparken. Fra venstre Eivind Stordal, Øyvind Skjøld og Anders Klungre. Selv når det jobbes med avansert undervisningsteknologi, er tavle og postit-lapper uunnværlige. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

De utvikler fremtidens robotlærer

Mener robotikk og kunstig intelligens vil revolusjonere undervisningen. Hva da med lærerens rolle?

Inne i et lite, men lyst og trivelig kontor i Forskningsparken holder fem tidligere matematikk- og informatikk-studenter ved UiO til.  De sitter intenst og jobber ved hver sin PC.

De har tatt mål av seg til å utvikle teknologi som vil endre det meste innen undervisning. Det handler rett og slett om det de mener er verdens første robotlærer.

– Vi vet ikke om andre som har kommet så langt som oss, sier Eivind J. Stordal.

Matematikere og gründerduo

Stordal underviste og drev med leksehjelp mens han studerte teoretisk matematikk ved UiO.

– Jeg syntes det var veldig gøy, men samtidig så jeg at undervisningen kunne blitt mye bedre om vi tok i bruk matematiske og teknologiske verktøy. Det hadde jeg lyst til å gjøre noe med.

studix
Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO

Medstudent Ali Elmasoudi, som fra før hadde solid grundererfaring,  gikk med de samme tankene. Og i 2012, med ferske mastergrader, startet de to selskapet Studix.

Persontilpasset nettside som utfordrer

Forretningsideen er å utvikle en nettside som utfordrer elevene/studentene passe mye i forhold til den enkeltes nivå.

– Det skal ikke være for lett, slik at de kjeder seg, men heller ikke så vanskelig at de ikke har sjanse til å løse oppgaven, smiler Stordal.

Han påpeker at Studix tar i bruk ny kunnskap innen selvlærende robotikk og kunstig intelligens – selvfølgelig i kombinasjon med pedagogiske metoder. Han poengterer også at det gjenstår endel forskning før robotlæreren er klar.

– Overraskende nok er det gjort lite forskning på dette feltet, noe som kanskje skyldes at det er veldig tverrfaglig, påpeker Stordal, som forteller at Studix har nær kontakt med pedagoger og andre aktører innen undervisning.

Allerede nå tas slike metoder i bruk i prosjektet MatAdapt, som Studix kjører i samarbeid med NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon forskning og utdanning) og Utdanningsetaten i Oslo kommune. 

Matematikkpensumet mates inn i systemet, så vil den enkeltes aktivitet og avdekket kunnskapsnivå bestemme undervisningen.

Elev og lærer deler digital tavle

Studix har også utviklet en interaktiv, digital tavle hvor elev og lærer kan diskutere, løse ligninger og kode. Eleven kan få tilgang til opptak av seansen, og foreldrene kan også bidra.

Bakgrunnen er å teste en ny plattform for undervisning der elever møter en dyktig underviser over nett for å bli god i realfag.

LES OGSÅ: Tusenkunstnere og robotbyggere: De danser, flørter og går trapper. Informatikkstudentene må ta fram det meste de har av teknologikunnskap og kreativitet når de skal bygge en robot som kan gå.  

Selskapet har knyttet til seg et team av realister fra alle de fire største universitetene i landet. De er mastere, doktorer og forskere innen realfag. Dette prosjektet har fått navnet Lær.

Søker forskningsprosjekt

Allerede tidlig fikk selskapet kunder og samarbeidspartnere som har sørget for at selskapet så langt har hatt god finansiering.

Blant de første oppdragsgiverne var Aschehoug forlag, som blant annet lager lærebøker, og TV 2-skolen.

Sammen med SINTEF søker selskapet nå om forskningsmidler fra Norges Forskningsråds program IKT-Pluss.

Studix-grunderne skriver i søknaden at det vil være mulig å utvikle en automatisk veileder som vil ha potensial til utkonkurrere en vanlig lærer på flere områder.

Denne veilederen vil kjenne den enkeltes svakheter og styrker, interesser og dermed være i stand til å maksimere læringseffekten og stimulere vedkommende på en god måte.

– Læreren blir coach

– Overtar robotene alt, vil det ikke bli behov for menneskelige lærere i framtidens skole?

– Jo, det vil alltid være behov for lærere. Men skolesystemet vil endre seg. Det blir nok mindre tradisjonell tavleundervisning i fremtiden. Læreren vil få en annen rolle og blir mer en tilrettelegger eller coach, sier Stordal.

Han påpeker at den PC-baserte robotlæreren vil være et viktig verktøy for læreren. Ved hjelp av teknologien vil han/hun til enhver tid ha svært god oversikt over den enkeltes ferdighetsnivå og kan tilpasse undervisningen etter det.

– Og den sosiale settingen med faglige diskusjoner vil fortsatt være viktig. Her vil læreren spille en nøkkelrolle, sier Stordal, som mener verdensmarkedet er enormt.

Han påpeker også at denne teknologien ikke minst vil være utmerket for online-undervisning og for skoler i land i for eksempel Afrika, hvor det flere steder er lav lærertetthet.

– Læringen kan skje hvor som helst, for eksempel på reise. Det eneste som trengs, er enkel internett-tilgang, understreker gründeren.

Les mer på Titan.uio.no:

Produserer roboter på spreng for å hjelpe syke barn

Vil bli størst på digital leksehjelp: Learnlink, med røtter til blant annet Institutt for informatikk, satser tungt på nettbasert leksehjelp og privatundervisning

Kontakt:

Hjemmesiden til Studix

Mer informasjon:

Lær (delt digital tavle), hvor elev og lærer kan diskutere og løse ligninger sammen

Prosjektet MatAdapt i samarbeid med NIFU og Utdanningsetaten i Oslo kommune

Kommentarer

Individuelle ar...

Det har vært prøve "programmert læring" helt siden Skinner, uten at det har vært særlig suksess. Se for eksempel http://www.openculture.com/2017/01/the-teach-to-one-math-experiment-in-m...
Heldigvis ser det ut til at denne gjengen tenker at dialog og samarbeid må være en del av "pakka", men hva er da nytt?

Det er klart at dersom dataprogrammene er fulle av feil og/eller presenterer kunnskapen på en forvirrende, ikke-sekvensiell måte, er det ikke bra. Det betyr ikke at løsningen ikke kan finnes i et dataprogram, bare at det må gjøres bedre!

Nå er ikke jeg ekspert, men jeg har lest en del om noe som heter "precision teaching", som etter min forståelse skal ha vist seg ganske så suksessfullt i USA. Nå vet ikke jeg hva slags metode/pedagogikk/forskning gjengen som omtales her har tenkt å basere programmet sitt på, men det er altså mye dokumentasjon på at "programmert læring" kan være effektivt. Det burde også la seg gjøre å inkorporere slike læringsprinsipper i en algoritme dersom en setter seg inn i denne forskningen!

Noen lenker:

http://www.behavior.org/resources/295.pdf

http://blog.grendel.no/2008/11/22/direct-instructionprecision-teaching/

https://en.wikipedia.org/wiki/Precision_teaching

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

sommer, hengekøye

Ferieslapp? Prøv en app!

Sommerferie er fint, men utfordringene står i kø: Du bør oppleve noe nytt, hjernen skal holdes ved like, og kanskje må du snakke med mennesker fra andre steder.