Artikkel

Et liv med kniv i ryggen

Frida Kahlo
Som 18-åring var Frida Kahlo (midten) utstatt for en alvorlig trafikkulykke, og hele resten av livet hadde hun store smerter - som hun beskrev i flere av sine selvportretter. Foto: Carl Van Vechten/Wikimedia Commons.

Et liv med kniv i ryggen

Akutt smerte oppstår alltid av en grunn. Kronisk smerte, derimot, har sammensatte og kompliserte årsaker. Hvordan lærer kroppen seg å ha det vondt hele tiden?

Frida Kahlo er kjent for mange ting: sin kunst og kreativitet, feminisme, seksualitet, sitt politiske engasjement og en veldig tragisk livshistorie. I ungdomstiden havner hun i en forferdelig bussulykke. En metallstang går gjennom korsryggen hennes; hun brekker ryggen, kragebeinet og flere ribben, knuser bekkenet og skader føttene. Kahlo går gjennom en rekke medisinske inngrep, men ingen operasjon kan hjelpe henne å bli kvitt smertene. Hun lever resten av livet i konstante smerter. Kunsten blir til hennes utvei.

Kahlo begynner å male etter ulykken. Lidelsene hennes kommer til uttrykk i kunsten, de preger alle maleriene hennes. I ett av de kjente verkene hennes, Whithout hope, sammenligner hun kunsten sin med oppkast. Hun maler et selvportrett der hun kaster opp på lerretet. Kunsten blir hennes måte å håndtere smertene på.

Akutt og kronisk smerte

Smertene ble til en del av Kahlos liv på grunn av en permanent skade. Men slik er det ikke i alle tilfeller. Ved kroniske lidelser er det ofte slik at smerter vedvarer selv om skadelig stimuli er borte. Selv om skaden er blitt reparert.

Opplevelsen av smerte er subjektiv. Både psykologiske og fysiologiske faktorer kan spille inn. Det finnes to typer smerte: akutt og kronisk. Akutt smerte forsvinner så fort skadelig stimuli er fjernet og fungerer som kroppens forsvarsmekanisme: Kroppen sender et signal til hjernen for å varsle om farlige situasjoner, belastninger eller stimuli. Kroniske smerter er et resultat av oversensitivisering av nerveceller.

Dette gjør at man opplever smerte selv om skadelig stimuli er borte. Ved oversensitivisering kan man oppfatte normal stimuli som smerte eller få forsterket respons på små belastninger.

Smerte går en lang vei

Smerte begynner vanligvis med en belastning eller skade, som for eksempel et kutt. Kroppens første respons på smerte er aktivering av immunsystemet i form av betennelse og økt aktivisering av nervene. Denne reaksjonen er enkel å observere: Et område rundt såret blir hovent og rødt. Informasjon om belastningen sendes først til ryggmargen, der den blir bearbeidet for å bli sendt videre til hjernen. I hjernen blir alle disse signalene til en sammensatt smerteopplevelse. Selv om betennelsesreaksjonen og aktiviteten i de nærmeste nervecellene blir normalisert over tid, er smertebanene til hjernen fortsatt aktive på grunn av sentral sensitivisering. Det vil si at hjernen og nervesystemet blir mer følsomme for smerte, slik at respons på smertestimuli blir overdrevet.

LES OGSÅ: Cellene vandrer rundt i kroppen, men hvordan det skjer, vet vi lite om

Nerveceller og primitiv læring

Nerveceller som utsettes for smerte over lang tid, forandrer seg. Disse forandringene gjør cellene mer sensitive, slik at de ofte oppfatter normal stimuli som truende. Dermed går smerteterskelen ned. Et vanlig liv blir plutselig til et smertehelvete. Se for deg et liv med en kniv i ryggen. En kniv som er umulig å ta ut. Kniven går bare dypere hver gang du beveger på deg.

Hvordan var livet før? Du husker ikke. Kniven tar over tilværelsen din, blir til en del av deg.

Sentral sensitivisering oppstår når kontaktpunktene mellom nervecellene i ryggmargen endres. Nervereaksjonene får et fast smertemønster å følge. Dette fører til utvikling av kroniske smerter. Det er vanskelig å komme ut av smertemønsteret fordi genetiske endringer ofte er involvert i denne prosessen. Dette kan forklare at noen personer er mer utsatt enn andre for slike fysiologiske forandringer som fører til kroniske smerter.

smerter i nakken
Akutt smerte forsvinner så fort skaden er reparert. Ved kroniske lidelser er det ofte slik at smerter vedvarer selv om skadelig stimuli er borte. Foto: DomDew_Studio/Colourbox

Hjernen

Smerte finnes ikke utenfor hjernen. Aktivering av nerveceller som følge av skade kan være årsak til smerte, men er ikke selve smerten. Opplevelsen av smerte er direkte avhengig av hva hjernen retter oppmerksomheten mot. Potensielt farlig stimuli vurderes på bakgrunn av tidligere erfaringer. Hjernen avgjør om stimuli fortjener oppmerksomhet.

Innstillingen man har i forhold til smerte kan også påvirke smerteopplevelse. Hvis man forventer å bli bedre, og lurer hjernen til å tro det, kan man redusere smerteopplevelsen.

Smerteatferd

Nervecellene forandres. De husker smerteopplevelsene. Det samme gjør pasienter med kroniske lidelser; de tilegner seg smerteatferd. De unngår å bevege seg for mye, slik at det gjør mindre vondt. Sengeliggende smerteatferd virker dessverre mot sin hensikt i lengden. Man blir mer syk av å ligge stille.

Kroniske smerter preger oss både innvendig og utvendig. De forandrer både kroppen vår og måten vi lever på.

Behandling

Kroniske lidelser fører uunngåelig til redusert livskvalitet hos pasienter. De fleste eksisterende behandlingsformer går ut på å dempe smerte. Det vil si at man behandler bare symptomer, ikke selve årsaken. Det finnes lite effektiv behandling, siden årsakene er så sammensatte.  Forskningen på genetiske forandringer som forårsaker kroniske lidelser gir oss et håp om å finne effektive behandlingsformer for pasienter som allerede har utviklet kroniske smerter. Hjernen og nervesystemet blir mer følsomme for smerte på grunn av disse genetiske forandringene.

Løsningen på dette problemet er utviklingen av medisiner som kan virke på molekylært nivå og direkte forhindre genetiske endringer som er knyttet til sentralsensitiviseringen. Medisinsk inngrep kan også være et alternativ, men bare når det er mulig å reparere skaden som forårsaker smerte. Effektiviteten av slike operasjoner avhenger av hvor omfattende skaden er.

Noen ganger er skaden umulig å reparere, som i Kahlos tilfelle. Smerte vedvarer, og et vanlig liv blir til et smertehelvete, med en kniv i ryggen.

Anna Legfeldt er tidligere student på formidlingskurset MNKOM.

Flere artikler fra studenter som har gått på MNKOM finner du her

Mer fra Titan:
Når ett klikk på mobilen kan redde liv
Alle arter endrer seg, også krokodillen
Ditt privatliv beskyttes av primtall

 

Kommentarer

Veldig fint om kronisk smerte, men savner en mer løsningsorientert avslutning. Kanskje denne kan hjelpe? https://youtu.be/C_3phB93rvI

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også