Artikkel

Nye statistiske metoder belyser middelaldersk litteraturmysterium

Tirant lo blanch
Barcelona: Llibrería d'Alvar Verdaguer, 1873-1905. (Biblioteca Catalana). Foto: Wikimedia/Biblioteca Catalana

Nye statistiske metoder belyser middelaldersk litteraturmysterium

En av verdens første romaner hadde to forfattere. UiO-statistikere har avdekket hvor forfatterbyttet trolig fant sted.

Doktorgradsstipendiat Marie Cunen
Celine Cunen har brukt statistiske metoder til å analysere en roman. Foto:  Espen Haakstad/UiO Bruk bildet.

Dramatiske slag, hoffintriger og romantiske forviklinger – nei, vi snakker ikke om en moderne fantasy-roman, men om ridderromanen Tirant lo Blanch.

Den ble skrevet på 1460-tallet i Catalonia, og mange regner den for å være verdens første roman (skrevet omtrent 150 år før Don Quixote).

Den er også berømt for uklarheten rundt sitt opphav. Joanot Martorell og Martí Joan de Galba var begge riddere og er også begge forfattere av Tirant lo Blanch.

Martorell døde og hans venn de Galba skrev boken ferdig. Mysteriet dreier seg om hvor forfatterbytte fant sted.

Konstantinopels fall

Tirant lo Blanch betyr Tirant den Hvite; han er en engelsk ridder, og bokens hovedpersonen.

Boken presenteres som en sann historie av forfatterne, men ingen av karakterene er historiske personer (såvidt man vet) og handlingen er heller ikke historisk korrekt.

Tirant lo Blanch 1497
Bilde av oiginalutgaven av Tirant lo Blanch 1497. Foto: Wikimedia commons.

Den utgjør snarere en slags alternativ historieskriving, der forfatterne kanskje gir uttrykk for hva de skulle ønske hadde skjedd.

I virkeligheten ble Konstantinopel invadert av det Ottomanske rike i 1453, og var fra da av ugjenkallelig tapt for den kristne verden. I boken, derimot, blir byen reddet av Tirant.

Som i et klassisk eventyr blir Tirant belønnet med prinsessens hånd, men, originalt nok, dør han av sykdom (!) før giftermålet finner sted.

Et mål på litterær stil

For å kunne analysere boken med statistiske metoder må man måle noe. Det vil si at vi måtte bestemme oss for en (eller flere) kvantitative størrelser som kunne brukes til å skille mellom forfatterne.

Vi valgte å se på skrivemåten, og mer spesifikt på ordlengdene i hvert kapittel. Boken er lang, med 487 kapitler (av varierende lengde), og det viste seg å være hensiktsmessig å se på andelen ord av ulik lengde i hvert kapittel.

Det betyr at vi samlet inn 10 tall for hvert kapittel: andelen ord med kun én bokstav, andelen ord med to bokstaver, osv.. helt opp til andelen ord med 10 eller flere bokstaver.

Analyse avslørte det sannsynlige kapittelet

Graf tirant lo blanch Celine Cunen
Graf laget av Celine Cunen. 

Når vi nå hadde skaffet oss et relevant datamateriale kunne vi gå videre til analysen.

Det vi ønsket å oppnå var både et estimat på  hvilket kapittel der forfatterbyttet mest sannsynlig skjedde, men også et godt bilde av usikkerheten rundt dette estimatet.

Ved å arbeide med bestemte statistiske modeller og deretter anvende en av metodene beskrevet i artikkelen, oppnådde vi følgende figur:

Figuren, som sammenfatter hele analysen, i en såkalt konfidenskurve, viser frem både forfatterskifteestimatet og usikkerheten ved dette. På den horisontale aksen ser vi et utsnitt av kapitlene i boken.

Vi ser at figuren "peker" på kapitel 371; det betyr at forfatter nummer to, de Galba, mest sannsynlig tok over skrivingen rundt dette kapittelet (ifølge vår metode).

LES OGSÅ: Dødsraten i Game of Thrones er realistisk: Synes du TV-serien er i blodigste laget? Men statistiske analyser viser at serien gir en ganske realistisk gjengivelse av antall døde sammenlignet med en ekte borgerkrig fra middelalderen.

Samtidig formidler figuren at andre kapitler også er mulige kandidater for forfatterbyttet, særlig kapitler forut for det 371. kapittelet. Dette viser usikkerheten i analysen, som faktisk er ganske liten (husk at det totalt er 487 kapitler).

Bør interessere litteraturvitere

Selvfølgelig er denne konklusjonen avhengig av hvor godt ordlengdene faktisk reflekterer forfatternes stilistiske kjennetegn.

Vi har gjort supplerende analyser, basert på andre målbare størrelser fra romanen som har gitt noe annerledes resultater, for eksempel basert på setningslengder (Sjekk vår artikkel for mer informasjon om dette). De andre analysene peker likevel på omtrent samme  sted i kapitteloversikten.

Det er også viktig å være klar over at de Galba neppe tok over skrivingen i nøyaktig ett punkt. Det er mer sannsynlig å anta at han måtte fylle inn litt stoff på ulike steder i boken, og det kan også tenkes at Martorell hadde skrevet noen av bokens siste kapitler før han døde.

Vi påstår likevel at vår analyse er troverdig og bør interessere litteraturvitere som forsker på Tirant lo Blanch. Vi håper at dette kan inspirere til mer kvantitativ analyse i humaniora generelt!

Les mer på Titan.uio.no:

Forskerprofil Ingrid Glad: Statistikeren som vil forstå verden

TV-serie inspirerer kvantefysikken: Fra Star Trek til Big Bang Theory og filmen The Martian. At filmer, TV-serier og resten av kulturindustrien lar seg inspirere av vitenskapen er det mange beviser på, men at fysikkvitenskapen selv lar seg inspirere av en TV-serie, er kanskje mer overraskende?

Kontakt:

Celine Marie Løken Cunen doktorgradsstipendiat ved Matematisk institutt

Les mer:

Artikkel skrevet av Céline Cunen, Gudmund Horn Hermansen og Nils Lid Hjort.

The FocuStat Blog!

Kategori: 

Les også

Professor Nils Christian Stenseth blar andektig i Mendels gamle manuskript

– Fantastisk opplevelse å få bla i Mendels manuskript

Professor Nils Chr. Stenseth har opplevd mye i løpet av en lang forskerkarriere, men besøket i St. Thomas-klosteret i den tsjekkiske byen Brno ble likevel noe utenom det vanlige. Der fikk Stenseth nemlig lov til å bla i et av biologiens aller viktigste verk: Munken Gregor Mendels håndskrevne originalmanuskript fra 1865.