Artikkel

Eksperimenterer med noen av universets mest ekstreme prosesser

Gry Merete Tveten

Eksperimenterer med noen av universets mest ekstreme prosesser

Hvordan er jordas sjeldeste stoffer dannet? Og hva skjer når et svart hull spiser av nabostjernen sin?

Spørsmål som dette opptar kjernefysiker Gry M. Tveten. Hun ble nylig ble tildelt midler til prosjektet Studies of nuclear properties for explosive astrophysical processes, med årets beste akronym: SNAPS.

I prosjektet skal hun studere noen av de sjeldneste stoffene vi finner på jorda, en del protonrike atomkjerner fra kobber til tinn i kjernefysikernes nuklidekart – en oversikt over alle atomkjerner.

– Vi vet ikke helt hvor disse kjernene stammer fra, forteller Tveten. Vi tror de dannes når stjerner dør, men vi trenger mer informasjon om kjernene for å vite det sikkert.

Eksperimenter i Japan, Oslo og CERN

Hun skal eksperimentere med slike kjerner både i Syklotronlaboratoriet i Oslo, ved SPRING-8 i Japan og kanskje også i CERN-laboratoriet ISOLDE.

– ISOLDE har fått ny akselerator og er i ferd med å få nye instrumenter, så jeg håper vi får til noen kule eksperimenter der, sier hun.

Eksperimentene skal hun kombinere med beregninger av hva som skjer i en supernova, eller i hvert fall i en liten del av en supernova.

– Det blir nok noen dager på et tungregneanlegg, sier Tveten.

Favoritt på himmelen

En annen del av prosjektet hennes er av det hun beskriver som det litt mer risikofylte slaget, og handler om en spesiell type tvillingstjerner som regelmessig sender ut pulserende røntgenstråling, X-ray bursts, eller røntgenglimt på norsk.

Det kan skje når en nøytronstjerne eller et svart hull spiser en nabostjerne.

Studies of nuclear properties for explosive astrophysical processes - SNAPS

Ledes av Gry M. Tveten, post doc. i kjernefysikk ved UiO

Finansiert gjennom Forskningsrådets Unge forskertalenter

Prosjektet går over 4 år, og dekker en post doc. i tillegg til Tveten, pluss eksperimenter og reiser

— Det første jeg gjorde da jeg fikk beskjeden om at jeg hadde fått finansiert prosjektet var å skrive e-poster til forskere jeg har lyst til å samarbeide med, forteller Tveten.

En av de beste forskerne i verden på røntgenglimt har allerede sagt han vil komme fra Australia til Oslo til sommeren, så da blir det seminar.

– Røntgenglimt er en av måtene vi kan lære om nøytronstjerner på, forteller Tveten.

Og nøytronstjerner er kjernefysikeres favoritt-himmellegeme.

– Ja, nøytronstjerner gjør oss kjerneforskere ekstatiske, sier hun, og forteller at nøytronstjerner har en enorm tetthet.

– Vi liker å tenke på en nøytronstjerne som en gigantisk kjerne med bare nøytroner. Vi vet ikke helt hvordan denne nøytronmaterien er, så det er det kjempespennende å finne mer ut av, mener hun.

Les også på Titan.uio.no:

- Vi er bare helt i begynnelsen, det er sinnsykt moro. Ann-Cecilie Larsen er den aller første mottakeren av Forskningsrådets pris for unge, fremragende forskere.

Unge forskere vant frem hos Forskningsrådet

Kontakt:

Postdoktor Gry Merete Tveten ved Fysisk institutt

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Ann-Cecilie Larsen

I stjerneklassen

– Vi lager nye og eksotiske isotoper ved å skyte atomkjerner på hverandre. Slik oppsummerer Ann-Cecilie Larsen jobben som forsker ved Fysisk institutt. Men den handler også om Star Wars og Dr. Who.

Kari Kveseth, spesialrådgiver ved Kjemisk institutt

– Nå er det på tide med en nobelpris igjen!

Nå planlegges feiringen av 50-årsjubileet for den eneste helnorske naturvitenskapelige nobelprisen. – Det er verdensmesterskapene vi må sikte mot! Da må forskerne våre kanskje starte i kretsmesterskapene for å øve seg, men vi må hele tiden sikte høyere, sier Kari Kveseth.

Planteplankton

Fra mutasjoner til mangfold

Tidlige mutasjoner hos dyreplankton er oppdaget av UiO-forskere. De omtales som "koder for selve reisverket i cellene til så godt som alle levende organismer".