Artikkel

Eksperimenterer med noen av universets mest ekstreme prosesser

Gry Merete Tveten

Eksperimenterer med noen av universets mest ekstreme prosesser

Hvordan er jordas sjeldeste stoffer dannet? Og hva skjer når et svart hull spiser av nabostjernen sin?

Spørsmål som dette opptar kjernefysiker Gry M. Tveten. Hun ble nylig ble tildelt midler til prosjektet Studies of nuclear properties for explosive astrophysical processes, med årets beste akronym: SNAPS.

I prosjektet skal hun studere noen av de sjeldneste stoffene vi finner på jorda, en del protonrike atomkjerner fra kobber til tinn i kjernefysikernes nuklidekart – en oversikt over alle atomkjerner.

– Vi vet ikke helt hvor disse kjernene stammer fra, forteller Tveten. Vi tror de dannes når stjerner dør, men vi trenger mer informasjon om kjernene for å vite det sikkert.

Eksperimenter i Japan, Oslo og CERN

Hun skal eksperimentere med slike kjerner både i Syklotronlaboratoriet i Oslo, ved SPRING-8 i Japan og kanskje også i CERN-laboratoriet ISOLDE.

– ISOLDE har fått ny akselerator og er i ferd med å få nye instrumenter, så jeg håper vi får til noen kule eksperimenter der, sier hun.

Eksperimentene skal hun kombinere med beregninger av hva som skjer i en supernova, eller i hvert fall i en liten del av en supernova.

– Det blir nok noen dager på et tungregneanlegg, sier Tveten.

Favoritt på himmelen

En annen del av prosjektet hennes er av det hun beskriver som det litt mer risikofylte slaget, og handler om en spesiell type tvillingstjerner som regelmessig sender ut pulserende røntgenstråling, X-ray bursts, eller røntgenglimt på norsk.

Det kan skje når en nøytronstjerne eller et svart hull spiser en nabostjerne.

Studies of nuclear properties for explosive astrophysical processes - SNAPS

Ledes av Gry M. Tveten, post doc. i kjernefysikk ved UiO

Finansiert gjennom Forskningsrådets Unge forskertalenter

Prosjektet går over 4 år, og dekker en post doc. i tillegg til Tveten, pluss eksperimenter og reiser

— Det første jeg gjorde da jeg fikk beskjeden om at jeg hadde fått finansiert prosjektet var å skrive e-poster til forskere jeg har lyst til å samarbeide med, forteller Tveten.

En av de beste forskerne i verden på røntgenglimt har allerede sagt han vil komme fra Australia til Oslo til sommeren, så da blir det seminar.

– Røntgenglimt er en av måtene vi kan lære om nøytronstjerner på, forteller Tveten.

Og nøytronstjerner er kjernefysikeres favoritt-himmellegeme.

– Ja, nøytronstjerner gjør oss kjerneforskere ekstatiske, sier hun, og forteller at nøytronstjerner har en enorm tetthet.

– Vi liker å tenke på en nøytronstjerne som en gigantisk kjerne med bare nøytroner. Vi vet ikke helt hvordan denne nøytronmaterien er, så det er det kjempespennende å finne mer ut av, mener hun.

Les også på Titan.uio.no:

- Vi er bare helt i begynnelsen, det er sinnsykt moro. Ann-Cecilie Larsen er den aller første mottakeren av Forskningsrådets pris for unge, fremragende forskere.

Unge forskere vant frem hos Forskningsrådet

Kontakt:

Postdoktor Gry Merete Tveten ved Fysisk institutt

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Sykt barn i senga

Feilmedisinering av barn kan unngås med 3D-printede tabletter

Foreldre flest kjenner problemet: Minsten er syk og trenger en kvart tablett av en medisin som er tilpasset voksne, men den blir til pulver når du prøver å dele den. Om noen år kan problemet løses ved hjelp av 3D-printere som lager en tablett med nøyaktig riktig dose. Også vanlige printere kan brukes til fremstilling av persontilpasset medisin. 

Henrik Svensen

Steinbra formidler

Henrik Svensen ble tidlig bergtatt av steiner og Jordens eldgamle mysterier. Nå er han hedret for sitt arbeid med å bringe denne kunnskapen ut til folk.
Teamet som har utviklet den nye elektrolysemodulen

Nye materialer produserer hydrogen mer effektivt og klimavennlig

Drømmen om å bruke en spesiell type keramiske materialer til elektrolyse ved høye temperaturer er snart 30 år gammel, men nå har professor Truls Norby og samarbeidspartnere fått det til. Metoden kan for eksempel omdanne en blanding av metan og vanndamp til hydrogengass og ren CO2, som kan deponeres offshore.