Artikkel

UiOs frie forskere gjør det skarpt i hard konkurranse

forskere hopper i renrom
SMN-delen av Mikro- og nanoteknologilaboratoriet (MiNaLab) ved UiO skal brukes i flere av de nye FRIPRO-prosjektene. Fotograf: Geir Mogen, UiO. Bruk bildet.

UiOs frie forskere gjør det skarpt i hard konkurranse

Senter for materialvitenskap og nanoteknologi (SMN) alene fikk tre av i alt 14 forskerprosjekter i FRIPRO-ordningen, i tillegg til et mobilitetsstipend.

Forskningsrådets ordning med navnet Fri prosjektstøtte (FRIPRO) er en åpen, nasjonal konkurranse som skal fremme vitenskapelig kvalitet, dristig og nyskapende forskning, karriere for unge forskertalenter og mobilitet for forskere tidlig i karrieren.

Fagkomiteen for matematikk, naturvitenskap og teknologi (FRINATEK) delte 12. desember ut 251 mill.kr. til 32 prosjekter, etter en knallhard konkurranse der i alt 396 søknader var blitt vurdert.

– Vi ble naturligvis svært glade da vi fikk vite at tre av i alt 14 forskerprosjekter samt ett mobilitetsstipend gikk til SMN. Det er en svært god uttelling som viser at SMN har svært mange dyktige forskere, forteller senterleder Vebjørn Bakken.

En god start på dagen

Også UiO: Realfag og teknologi sett under ett gjorde det svært bra i tildelingen, som ble kunngjort 8. desember.

– Vi fikk midler til fire av i alt 14 forskerprosjekter, fire av i alt 14 unge forskertalenter, og til to av i alt fire mobilitetsstipend. Det er sånt man kaller en god start på dagen, utbrøt professor og forskningsdekan Svein Stølen da han så oversikten over Forskningsrådets tildeling.

Prosjektene som har fått finansiering, starter i 2017. De har et budsjett på mellom tre og ti millioner kroner og en prosjektperiode på tre til fire år. Nåløyet er svært trangt: Den gjennomsnittelige suksessraten i FRINATEK denne gangen var kun 8 prosent.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
 Vi har lagt inn et løft til karriereutvikling i FRIPRO i statsbudsjettet for 2017, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Marte Garmann / Kunnskapsdepartementet.

Løft i FRIPRO fra 2017

Forskningsrådet delte i alt ut 943 millioner kroner til Fri prosjektstøtte i desember. I tillegg til FRINATEK-midlene ble det utdelt 428 mill. kr fordelt på 53 prosjekter innenfor medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO). I uke 50 ble også 264 millioner kroner tildelt prosjekter innenfor humaniora og samfunnsvitenskap (FRIHUMSAM).

Universitetet i Oslo ligger suverent på topp når det gjelder gjennomslag på antall prosjekter i Fri prosjektstøtte i Forskningsrådet, med hele 40 tildelinger samlet.  Ifølge Khrono er dette mer enn dobbelt så mange tildelinger som landets største universitet, NTNU, som ligger på 3. plass med 18 prosjekter samlet. Universitetet i Bergen kommer på 2. plass med 24 tildelinger.

– Vi ønsker å gjøre en forskerkarriere attraktiv for våre mest lovende, unge talenter. Derfor har vi lagt inn et ytterligere løft til karriereutvikling i FRIPRO i statsbudsjettet for 2017. Slik legger vi grunnlaget for flere fremragende forskningsmiljøer i fremtiden, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i et intervju med Norges forskningsråd.

Forskerprosjektene ved SMN

Non-parabolic Effects Applied to Thermoelectric materials

  • Prosjektleder: Terje Finstad, Senter for materialvitenskap og nanoteknologi og Fysisk institutt
  • Partnere: SINTEF og NTNU; Fire internasjonale partnere (Østerrike og USA)

Prosjektet skal jobbe med grunnleggende materialvitenskap både teoretisk og eksperimentelt. Det vil utvikle ny kunnskap og nye konsepter som potensielt kan gi store forbedringer i termoelektriske materialer. Det er snakk om fundamental grunnforskning, men med en klar anvendelse innen fornybar energi og energieffektivitet som endelig mål.

Fundamentals of Surface Kinetics in High Temperature Electrochemistry

  • Prosjektleder: Reidar Haugsrud, Senter for materialvitenskap og nanoteknologi og Kjemisk institutt
  • Partnere: Tett vekselvirkning med et M-ERA.NET-prosjekt (SURKINOX) med tre andre partnere –SINTEF, Universitetet i Twente (Nederland) og ICN2 (Spania)

Batterier, brenselsceller, elektrolysører m.m. har til felles at det foregår kompliserte prosesser og reaksjon på grenseflater og på overflater. Prosjektet vil utvikle ny, fundamental kunnskap om disse prosessene ved å kombinere det ypperste av eksperimentelle og teoretiske teknikker. Økt forståelse vil på sikt bane vei for nye og enda bedre materialer innen blant annet teknologiene nevnt innledningsvis.

Novel Approaches to Magnetostructural phase transitions in Metallic systems

  • Prosjektleder: Helmer Fjellvåg, Senter for materialvitenskap og nanoteknologi og Kjemisk institutt
  • Partnere: IFE; To internasjonale partnere (Frankrike og India)

Visse metalliske systemer oppviser interessante faseoverganger når de utsettes for ulike magnetfelt. Fokus i dette prosjektet er å oppnå grunnleggende forståelse av hvordan struktur og kjemisk sammensetning påvirker disse egenskapene. Det viktigste anvendelsesområdet er innen kjøleteknologi, som potensialt kan gjøres både langt mer energieffektiv og mer miljøvennlig.

Mobilitet og partnerskap

Mobilitetsprosjektet ved SMN heter Silicon Photonic Crystals for Thermal Radiation Manipulation og skal utvikle ny teknologi for særdeles energieffektive sensorer. Utvekslingen vil skje med Stanford University I USA, og SMN håper selvsagt på tettere samarbeid med et verdens ledende teknologimiljøer.

I tillegg er SMN partner på forskerprosjektet Conversion between Magnetic, Electric, and Thermal energies in phasetransforming materials hos SINTEF Materialer og Kjemi. Dette prosjektet omhandler også blant annet termoelektrisitet.

Til slutt er SMN partner i Unge forskertalent-prosjektet 2D materials beyond graphene, også hos SINTEF Materialer og Kjemi. Dette prosjektet henter inspirasjon fra grafén og skal lage nye typer ultratynne filmer (todimensjonale materialer). Mulige anvendelser av disse vil på sikt blant annet være i batterier.

Kontakt:

Senterleder Vebjørn Bakken, Senter for materialforskning og nanovitenskap

Mer informasjon:

Forskningsrådets pressemelding: 251 millioner til 32 prosjekter innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi

FRINATEK 2017 – Innvilgede prosjekter

Nettavisen Khronos omtale: FRIPRO: Flest tildelinger til UiO

Nær en milliard til nye FRIPRO-prosjekter

Senter for materialvitenskap og nanoteknologi (SMN) ved UiO

Mikro- og nanoteknologilaboratoriet - MiNaLab

Tags: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

CINPLA-forskere: Mattis Wigestrand, Kristian Lensjø, Elise Holter Thompson, Marianne Fyhn, Torkel Hafting, Anders Malthe-Sørenssen.

De fant «nettingstrømpene» som beskytter langvarige minner i hjernen

Elise Holter Thompson satt med en litt kjedelig oppgave, nemlig å studere videoer av rotter som hadde gjennomgått en hukommelsestest. Plutselig oppdaget hun noe  veldig rart – og det førte til at forskergruppen CINPLA ble først i verden til å påvise at strukturer på utsiden av selve hjernecellene spiller en viktig rolle for bevaringen av langtidsminner.