Artikkel

Får penger til banebrytende nøytronforskning

Reidar Lund er forsker ved Kjemisk institutt
Reidar Lund ved Kjemisk institutt leder et forskningsprosjekt som har fått 5,4 mill.kr. fra Nordforsk. Foto: Bjarne Røsjø, UiO.

Får penger til banebrytende nøytronforskning

Reidar Lund skal utforske bakteriedrepende peptider som har eksistert i millioner av år, uten at bakteriene har blitt resistente mot dem.

Stadig flere bakterier  blir resistente mot kommersielle antibiotika. Kjemikeren Reidar Lund vil ta i bruk røntgenstråling og nøytronspredning til å utforske en type antibiotika som skaper lite resistens hos bakterier.

Han vil utforske de antimikrobielle peptidene som er en naturlig del av immunforsvaret hos mange organismer: De har nemlig eksistert i millioner av år uten at bakteriene har klart å bli resistente mot dem. 

Stort nøytronforskningsprogram

Nå får han midler til dette gjennom NordForsks nøytronforskningsprogram. NordForsk har satt av drøyt 47 millioner kroner og valgt ut seks prosjekter som skal bidra til nøytronprogrammets overordnede mål om å bygge kvalitet og kapasitet innen nøytronforskning i Norden. Lund får 5,4 millioner kroner av potten.

Forskerskolen skal gjøre dette gjennom å utdanne nye forskere i bruk av nøytronspredningsteknikker, mens forskningsprosjektene skal beskjeftige seg med konkrete forskningsspørsmål hvor bruk av nøytronspredningsteknikker vil være en sentral undersøkelsesmetode.

– Bakterie-resistens mot kommersielle antibiotikastoffer er et stadig økende og meget alvorlig helseproblem, og antimikrobielle peptider (AMP) er en del av immunforsvaret hos en lang rekke flercellede organismer. For å finne ut mer om hvordan AMP virker har vi nylig satt i gang med et prosjekt med å undersøke kunstige cellemembraner og vesikler med røntgen og nøytronspredning, forteller forsker Reidar Lund. 

Reidar Lund i Nasjonal røntgenfasilitet (RECX) ved UiO.
Reidar Lund håper at antimikrobielle peptider kan brukes til å utvikle nye medisiner som ikke utløser resistens hos bakterier. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO Bruk bildet.

Millioner av år uten resistens

De antimikrobielle peptidene hindrer vekst av patogener som for eksempel bakterier og virus.

Reidar Lund påpeker at peptidene har overlevd millioner av år gjennom evolusjonen, utrolig nok uten å skape vesentlige resistensproblemer.

– AMP er derfor svært interessante virkningsstoffer i den neste generasjonen antibiotika for å bekjempe bakterieresistente bakterier.

– Ulempen med AMP er at de er ustabile da de lett kan nedbrytes i kroppen av enzymer, og de kan også være toksiske. I tillegg kjenner man ikke godt nok til den molekylære virkningsmekanismen, og dermed kan vi heller ikke designe nye legemidler fra dem med den kunnskapen vi har i dag, sier Lund.

Sammen med Håvard Jenssen ved Roskilde Universitet og Paul Hansen ved København Universitet som skal gjøre syntese og biologiske studier i prosjektet, skal UiO-forskerne studere nye modifiserte peptider som skal være mindre toksiske og mer stabile.

Marite Cärdenas fra Malmø Högskola skal bidra med kunnskap for å studere kunstige cellemembraner.

Forsker på modellsystem

Reidar Lund tar sikte på å bruke liposomer, det vil si små og runde fettholdige strukturer i cellemembranen, som modellsystem. Liposomer kan både frakte næringsstoffer og for eksempel legemidler inn i cellen.

– Det er nemlig kjent at AMP hovedsakelig angriper den cytoplasmiske cellemembranen, som vi skal simulere med å bruke riktige lipidblandinger for enten menneskelige eller bakterielle celler. Ved hjelp av lav-vinkel røntgen og nøytronspredning (SAXS/SANS) kan man bestemme nanostrukturer i liposomer og membraner og hvordan den endres ved tilsetting av ulike stoffer, forteller Lund.

I tillegg kan man vha. nøytronspredning måle hvordan lipidene endrer dynamikk ved tilsetting av AMP.

NordForsk er en organisasjon som finansierer og tilrettelegger for nordisk samarbeid innen forskning og forskningsinfrastruktur.

Kontakt:

Forsker Reidar Lund, Kjemisk institutt

Les mer på Titan.uio.no:

Natur-inspirerte materialer er så smarte at de bygger seg selv

Bygger superraske sensormaterialer med hulrom

Kjemien som kan gi deg bedre helse

Mer informasjon:

NordForsk tildeler 47 millioner til nøytronforskning

NordForsks program for nøytronforskning

 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

CINPLA-forskere: Mattis Wigestrand, Kristian Lensjø, Elise Holter Thompson, Marianne Fyhn, Torkel Hafting, Anders Malthe-Sørenssen.

De fant «nettingstrømpene» som beskytter langvarige minner i hjernen

Elise Holter Thompson satt med en litt kjedelig oppgave, nemlig å studere videoer av rotter som hadde gjennomgått en hukommelsestest. Plutselig oppdaget hun noe  veldig rart – og det førte til at forskergruppen CINPLA ble først i verden til å påvise at strukturer på utsiden av selve hjernecellene spiller en viktig rolle for bevaringen av langtidsminner.