Artikkel

UiO-forskere undersøker om Donald Trump er julenissen

Donald Trump har allerede begynt å opptre som julenissen
Et raskt nettsøk avslører en rekke bilder hvor Donald Trump, i alle fall delvis, fremstår som julenissen. Hvilket skulle bevises! Illustrasjonsbilde/fotomontasje

UiO-forskere undersøker om Donald Trump er julenissen

Teorien styrkes hver gang den påtroppende amerikanske presidenten sier slemme ting.

Hvert år, når desembermørket senker seg, begynner folkene i de tusen hjem å gruble på det samme, gamle problemet: Hvordan rekker julenissen å besøke alle barna og gi dem gaver i løpet av julekvelden? Det finnes jo veldig mange barn?

Er det et fly de speider etter? En fugl? Nei - det er julenissen!
Fra venstre: Sunniva Rose, Gaute Einevoll, Anders Hafreager og Nils Lid Hjort danner kjernen i det nye Senter for forskningsdrevet julenisseinnovasjon. Her speider de etter julenissen, som snart går inn for landing og skal besøke alle de snille barna på Universitetet i Oslo. Foto:  Bjarne Røsjø Bruk bildet.

Den gode nyheten er at grublingens tid snart er forbi: Norges fremste julenisseforskere er nemlig i ferd med å oppklare julens mysterium.

Forskningsstipendiatene Sunniva Rose og Anders Hafreager ved Fysisk institutt beregnet allerede i 2015 at julenissen egentlig har ganske god tid på julaften:

– Det er jo ikke slik at julenissen skal besøke alle barn i hele verden. Vi påpekte i 2015 at bare omtrent 29 prosent av jordens befolkning tilhører kristendommen, og det er her julenissen opererer. I denne delen av verden finnes det 550 millioner barn under 15 år. Når vi tar utgangspunkt i den norske standarden med 2,1 barn per husholdning, viser det seg at nissen skal besøke ca. 261 millioner hjem, forteller Hafreager.

– Vi skal også huske på at nissen arbeider mens folk sover om natten, og at det finnes 24 tidssoner. Resten av regnestykket er litt komplisert, men det koker ned til at nissen må holde en fart på bare 18 390 km/s. Dette er i underkant av 10 prosent av lyshastigheten og således ingen umulighet. Mange nordmenn nærmer seg den hastigheten når de kjører til Systembolaget i Strömstad eller Årjäng for å handle julebrennevin, supplerer Rose.

Julenissen og Det grønne skiftet

Da fysikkprofessoren og hjerneforskeren Gaute Einevoll leste de to stipendiatenes vitenskapelige artikkel i 2015 ble han meget begeistret.

Einevoll er nemlig en nestor innen norsk julenisseforskning og var en sentral kilde i den aller første norskspråklige populærvitenskapelige artikkelen om temaet – så tidlig som i 2004.

– For å gjøre en lang historie kort: Jeg tok kontakt med Rose og Hafreager, og vi ble enige om et samarbeid. Vi søkte Norges forskningsråd om midler til å opprette et Senter for fremragende julenisseforskning (SFFJ). Men vi hadde ikke tid til å vente på bevilgningen, så vi satte i gang med forskningen uansett, forteller Einevoll.

– Her kan det ikke herske noen tvil. Julenissen er den nye oljen! fastslår Einevoll. Han er overbevist om at julenissen utnytter en energikilde som til nå har vært ukjent for menneskeheten, og som kan løse den globale klimakrisa og reversere drivhuseffekten på et blunk når den blir kommersialisert. Det er denne energikilden som gjør det mulig for nissen å reise kloden rundt – i stor hastighet – for å besøke alle snille barn på julaften, uten å slippe ut et eneste CO2-molekyl. For det gjør han ikke, nemlig.

LES OGSÅ: Julenissen kan ha løsningen på klimakrisen

I løpet av 2016 kom også den andre nestoren innen norsk julenisseforskning, professoren og statistikk-eksperten Nils Lid Hjort, med på laget.

– Vi skrev i søknaden vår at julenissen åpenbart sitter på en teknologi som kan brukes til å gjennomføre Det grønne skiftet. Alle vet at dette må gjøres så snart som mulig, hvis vi vil berge kloden og skiføret i Nordmarka. Men vi vet ennå ikke om nissen er opptatt av resirkulering, eller om han er en bruk og kast-nisse. Vi håper virkelig at han har en god politikk også på det området, sier Hjort.

Solobservatoriet SOHO fotograferte det som tilsynelatende var en solflekk, men silhuetten likner mistenkelig på reinsdyret Rudolf
Et blant mange beviser på at Julenissen eksisterer: Da solobservatoriet SOHO fotograferte sola, viste det seg at det som tilsynelatende var en solflekk egentlig var skyggen av trekkreinsdyret Rudolf under en passering. Foto: NASA / SOHO

Reinsdyrene er mest til pynt

Men hvilken teknologi er det snakk om? Anders Hafreager forteller at det er ikke reinsdyrene som trekker julenissens slede, de er mest til pynt.

– Nei, vi har isteden lenge arbeidet med en teori om at julenissen bruker et elektromagnetisk fremdriftssystem, en såkalt EM Drive. Dette er en slags motor som fungerer ved å sende mikrobølger med ekstremt høy energi att og fram inne i et kjegleformet hulrom. Der inne blir energitettheten så høy at strålingen genererer virtuelle partikkelpar, som spyttes ut i den trange enden og gir opphav til fremdrift før partiklene annihileres. Dette er den kuleste vitenskapelige oppdagelsen som er blitt gjort i min levetid! sier en begeistret Hafreager.

Den eneste skuffelsen er at NASA slo de norske julenisseforskerne på målstreken og publiserte en vitenskapelig artikkel om EM Drive 19. november 2016. Artikkelen viser at EM Drive virker, selv om den tilsynelatende bryter med Newtons tredje bevegelseslov om at enhver kraft også har en motkraft.

– Men det tar vi med godt humør, for NASA kan ikke kommersialisere denne teknologien uten å samarbeide med nissen. Og alle vet jo at nissen har norsk statsborgerskap, selv om han bor på Nordpolen! Finnene påstår at nissen bor i Rovaniemi, men det er bare et skalkeskjul, sier Hjort.

Kanskje et veldig stort romskip

Sunniva Rose flytter urolig på seg og avslører en liten konflikt blant julenisseforskerne: Det er nemlig ikke helt sikkert at nissen er norsk. Vi kan ikke se bort fra at nissen er interstellar og har mange bebodde planeter som skal besøkes i løpet av et jordår.

– En teori som har fått mye vind i seilene i løpet av det siste året, går ut på at Julenissen egentlig ikke reiser jorda rundt for å besøke alle de snille barna. Det er isteden slik at nissen er kaptein på et veldig stort romskip, enda større enn det som vises i filmen Independence Day. Romskipet er faktisk så stort at det dekker store deler av jordkloden og skygger for sola. Det er derfor det er mistenkelig mørkt på julaften, forklarer Rose.

Denne teorien forklarer også hvorfor julenissen varierer så mye i utseende: Det er egentlig ikke julenissen selv som klatrer ned gjennom pipa og besøker de snille barna – men en hel bråte med undernisser.

Men hva er forholdet mellom julenissen, hjelperne, og barna han besøker? Gaute Einevoll har sittet taus en stund, men nå tar han bladet fra munnen.

Albert Einstein i 1921
I 2015 undersøkte forskerne om Albert Einstein var julenissen. Teorien er nå forlatt. Foto: F. Schmutzer, Wikimedia Commons.

Er Trump julenissen??

– Det hender jo at julenissen tar seg tid til å smake på julegløggen i de hjemmene han besøker, og da legger han igjen små spor av DNA på drikkebegeret. Vi har fått tak i flere prøver av dette arvematerialet og kjørt en omfattende DNA-sekvensering, og det viser seg at nissen er i slekt med mistenkelige mange av barna han besøker! sier Einevoll.

Det blir stille rundt bordet i Blindernkjelleren, mens implikasjonene av Einevolls uttalelse går opp for Titans medarbeider.

Det er jo velkjent at mange barn sliter med traumer etter å ha sett nissen kysse mamma: Kan det tenkes at nissen går lenger enn bare til å kysse? Er nissen egentlig en seksuell predator? Skulle ordtaket egentlig hett «Å komme som julenissen på kjerringa»?

– Ja, du har helt rett. Vi kan faktisk ikke utelukke at Donald Trump er julenissen. Det ser ut til at nissen utnytter sin kjendisposisjon og tar seg til rette overfor kvinner. Dette kjenner vi igjen fra den amerikanske valgkampen, hvisker Anders Hafreager.

Men likevel: Det er ikke sikkert at nissen har utelukkende onde hensikter med å forkle seg som Donald Trump.

– Vi kjenner jo alle Supermann, som trenger en hemmelig identitet som kamuflasje for å få tid til å gjøre jobben sin. Supermanns løsning er som kjent å kle seg ut som den grå og kjedelige journalisten Clark Kent. Det er åpenbart at julenissen trenger en undercover-identitet de dagene det ikke er jul, for å få arbeidsro til å produsere gavene som skal deles ut på julaften, påpeker Hjort.

– Dette er genialt! Julenissen kunne umulig valgt en bedre undercover-identitet enn en amerikansk reality-kjendis som bare sier slemme ting! tilføyer Einevoll.

Men, Einevolls DNA-analyser viser jo at besøksnissene er i slekt med barna de besøker? De fire forskerne bekrefter, hviskende, at forklaringen er mildest talt oppsiktsvekkende: De besøkende og julegaveleverende nissene ser ut til å være julenissens barn, mens mange av de snille barna han besøker er barnebarn.

Tilbakeslagene i 2016

UiOs julenisseforskere har altså gjort store vitenskapelige fremskritt i 2016, men de har også opplevd et par tilbakeslag. Den største skuffelsen var at nissen ikke kom til et planlagt seminar i desember – han tok isteden en «Bob Dylan» og lot være å svare på invitasjonen.

Både Walt Disney og Nils Lid har dokumentert at julenissen eksisterer
Både Walt Disney og folkeminnegranskeren Nils Lid har dokumentert julenissens eksistens. Norges forskningsråd kan umulig trenge mer bevis enn dette. Foto: Bjarne Røsjø

 Den nest største skuffelsen var at Norges forskningsråd avviste søknaden om å bli et Senter for fremragende julenisseforskning. – De henviste oss isteden til ordningen med Sentre for forskningsdrevet innovasjon. Så nå skal vi snart levere en ny søknad, forteller Rose.

– Vi fikk beskjed om at vi trenger en industripartner, så da har vi naturligvis kontaktet Donald Trump. Han har ikke svart ennå, opplyser Einevoll.

I denne situasjonen, stilt overfor en gjeng skeptiske byråkrater i Forskningsrådet, er det godt å ha Nils Lid Hjort med på laget. Han er nemlig dattersønn av den kjente folkeminnegranskeren Nils Lid, som allerede i 1933 dokumenterte nissens eksistens i det sagnomsuste verket «Jolesveinar og grøderikdomsgudar». Dessuten er han med i et European Research Council-panel, der han som en trojansk hjort kan være med på å styre nisseforskningsbevilgningene innenfra.

– Vi må innrømme at det er en del skepsis ute og går, og Forskningsrådet har gitt beskjed om at vi må bevise nissens eksistens før vi kan få støtte til et Senter for forskningsdrevet julenisseinnovasjon (SFFJI). Det er jo helt merkelig hva folk kan gå rundt og tro: Det var for eksempel slik at folk i Kongsvinger nektet å tro at de kunne tape mot Rosenborg. På samme måte finnes det folk som ikke tror at nissen eksisterer, sukker Hjort.

– Vi regner imidlertid ikke med at dette blir et problem, for vi kan jo også dokumentere nissens eksistens med opptil flere legendariske reportasjer i tidlige utgaver av Donald Duck, tilføyer Hjort – og griper ned i en innholdsrik veske. Opp kommer klenodier som Walt Disney’s Christmas Parade i en originalutgave fra 1949, sirlig oppbevart i en beskyttende lomme av mylar. De tre andre forskerne sukker av fryd: Hvis det er pakket i mylar, kan det ikke finnes tvil!

En kritisk masse av snille barn

De fire julenisseforskerne er nå i ferd med å skrive en strategi for den videre forskningen i 2017, med Forskningsrådets finansiering som et selvfølgelig premiss. Det er nemlig ikke bare Det grønne skiftet som står på spill, men noe mye større: Den nasjonale og globale snillheten.

Vi trenger ikke veldig mange snille barn som disse i Norge, nissen kommer uansett
Vi trenger antakelig ikke mer enn ca. 100 snille barn i Norge: Det er nok til at julenissen gidder svinge innom oss. Foto: Colourbox

– Jeg har i mange år vært opptatt av problemstillingen med de snille barna: Hvor ligger listen for å bli definert som snill, og har vi mange nok snille barn i Norge? Det er nemlig mye som tyder på at vi trenger en viss mengde snille barn – en kritisk masse – for at julenissen i det hele tatt skal ta seg bryet med å svinge innom Norge. Den gode nyheten er at den berømte amerikanske fysikeren og strengteoretikeren John Hagelin har beregnet at det egentlig ikke trengs veldig mange snille barn, forteller Hjort – og fortsetter:

– Hagelin har en veldig interessant teori som sier at antallet snille mennesker kun trenger å utgjøre kvadratroten av 1 prosent av befolkningen, for da vil snillheten bre seg i befolkningen og bli en dominerende sosial drivkraft. I Norge bor det 5,1 millioner mennesker, og en prosent av dette er 51 000 mennesker. Vi tar kvadratroten av 51 000 og kommer til at det er nok med 226 snille mennesker, i alle aldre, i Norge.

– Behovet for antallet snille barn er tilsvarende enda mindre, det holder med rundt 100. Dette har Hagelin fastslått gjennom sine studer ved Maharishi University of Management, tilføyer Hjort. Uten å fortrekke en mine.

– Vi må derfor passe på at vi beholder en kritisk masse av snillhet, blant både barn og voksne. Det blir et prioritert område for aktivitetene ved Senter for forskningsdrevet juleinnovasjon i 2017: Hvordan kan vi utforme Den norske metoden for å ta vare på nok snillhet? Det er nemlig ikke nok å være snill mot bestemor av og til, de snille må isteden være bevisst og konsentrert snille hele tiden, oppsummerer Hjort.

Kontakter:

Professor II Gaute Einevoll, Fysisk institutt

Professor Nils Lid Hjort, Matematisk institutt

Stipendiat Sunniva Rose, Fysisk institutt

Stipendiat Anders Hafreager, Fysisk institutt

Les mer:

Hafreager og Rose: Er Rudolf laget av karbon? En fysisk analyse av julenissen og reinsdyrene på julaften, Universitetet i Oslo 2015.

Titan.uio.no, desember 2015: Julenissen kan ha løsningen på klimakrisen

Didrik Søderlind: Selvsagt finnes julenissen! forskning.no, 2004

ComicsAlliance.com: Utdrag fra Walt Disney’s Christmas Parade 1949

Julesangen "Reno erat Rudolphus" – Det rødnesede reinsdyr – i en versjon fra ca. 1244

Fiona McDonald: It's official: NASA's peer-reviewed EM Drive paper has finally been published. Science Alert, 19. november 2018

Harold White et al.: Measurement of Impulsive Thrust from a Closed Radio-Frequency Cavity in Vacuum. Aerospace Research Central, 19. november 2016

John Hagelin: The Power of The Collective. Transcendental Meditation, 2007

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

CINPLA-forskere: Mattis Wigestrand, Kristian Lensjø, Elise Holter Thompson, Marianne Fyhn, Torkel Hafting, Anders Malthe-Sørenssen.

De fant «nettingstrømpene» som beskytter langvarige minner i hjernen

Elise Holter Thompson satt med en litt kjedelig oppgave, nemlig å studere videoer av rotter som hadde gjennomgått en hukommelsestest. Plutselig oppdaget hun noe  veldig rart – og det førte til at forskergruppen CINPLA ble først i verden til å påvise at strukturer på utsiden av selve hjernecellene spiller en viktig rolle for bevaringen av langtidsminner.