Artikkel

Alle arter endrer seg, også krokodillen

krokodille
Krokodillen har sett like skummel ut i flere titalls millioner år. Men det er bare tilsynelatende at den ikke har endret seg. Foto: Colourbox

Alle arter endrer seg, også krokodillen

Men evolusjonen vises ikke på alle. UiO-forsker Kjetil Lysne Voje har funnet ut hvorfor.

Se for deg krokodiller som flyter bedagelig rundt i en innsjø i Afrika. I bakgrunnen lurer det noen forhistoriske dyr.

Kjetil Lysne Voje
Kjetil Lysne Voje har undersøkt 450 ulike trekk hos hundrevis av arter i jakten på svaret. Foto Unni Vik

I dag, om lag 50 millioner år senere, kan bakgrunnen være fullstendig annerledes, men krokodillene ser helt like ut.

De er ikke alene. Det er mange arter som ikke har forandret seg nevneverdig på millioner av år. Nettopp denne mangelen på forandring har fått forskere til å klø seg i hodet. Det er flere gode eksempler på evolusjon i løpet av korte tidsskalaer, såkalt mikroevolusjon. Så hvorfor ser ikke forskere mer evolusjon på lange tidsskalaer?

Det ville Kjetil Lysne Voje ved Centre of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) gjøre noe med.

Evolusjonen stopper aldri

Voje undersøkte hvordan 450 trekk forandret seg over tid i det fossile datamaterialet. Han har kun brukt egenskaper som lar seg måle, slik som lengden på en bestemt knokkel, eller størrelsen på en tann.

– Jeg har samlet andres målinger av ulike dyr i det fossile datamaterialet. De lengste evolusjonære linjene kan vare i 20 millioner år, mens andre arter kun er å finne som fossiler i noen tusen år. Alle linjene jeg har sett på har lengre levetid enn det vi mennesker er i stand til å observere i vårt tidsperspektiv, forklarer sier Voje.

Det er dette som menes med makroevolusjonær tidsskala.

Funnene har vakt oppsikt: Alle arter endrer seg! Kort tid etter at artikkelen ble publisert hadde Nature selv skrevet om saken i Research Highlights som er en del av den trykte journalen som utgis hver uke.

– En grunn til at jeg har fått oppmerksomhet er at det lenge har vært en antagelse om at arter i det fossile materialet svært ofte viser stasis. Stasis er perioder der det har blitt antatt at arter gjennomgår svært lite evolusjon. Jeg viser at artene som er i stasis ”fluktuerer” mye, og den totale mengden av endring blir like stor som hos arter som endrer seg i en bestemt retning over tid, forteller Voje.

Trilobitter fra ulike tidslinjer i evolusjonen
En trilobitt-art var med i utvalget Kjetil Lysne Voje så på i studien. Foto: Colourbox

Litt hit og litt dit

– Evolusjon skjer hele tiden i alle linjer, men et fåtall av artene har en netto endring over tid, forklarer han. I 88 prosent av artene ser jeg at trekket jeg studerer blir litt større, så litt mindre, og så videre.

– Hvis man tar det første og det siste eksemplaret av denne arten i den tidslinjen jeg studerer vil man ikke se spesielt store endringer, selv om det skjer en hel del forandringer underveis.

Når han la sammen summen av forandringer kunne det totalt ha vært en større tendens til forandring underveis enn hos arter der vi kan ”se” evolusjonen.

– Hos 12 prosent av artene ser jeg at evolusjonen har hatt en retning.

Partnervalg og mat

Arter hvor det skjer en tydelig evolusjon blir ofte påvirket av en eller annen faktor som gjør at forandringen er fordelaktig for overlevelse.

Partnervalg eller tilgang til mat er eksempler på faktorer som kan drive evolusjonen i en bestemt retning.

LES OGSÅ: Når en art ikke lenger er en art: Hvordan definerer du en art? For ikke-biologer kan dette virke som det mest grunnleggende og åpenbare av alle spørsmål. Likevel er det få saker som utløser mer intense diskusjoner blant forskere.

Det er ikke godt å vite hva som for eksempel har gjort at giraffene har utviklet lang hals, men det er tydelig at det har vært en fordel for denne arten.

– Det er flere mulige forklaringer på hvorfor evolusjon svært ofte ikke fører til at arten forandrer seg i en bestemt retning, men hvilke av disse forklaringene som er mest plausible, vet vi ikke, sier Voje.

Godt tilpasset

– På kort tid kan vi måle og se evolusjon, men dette er en av de første gangene vi klarer å knytte den evolusjonen vi ser på kort sikt med de lange periodene med stasis i det fossile materialet, sier han.

– Hva er grunnen til at artene holder seg stabile?

– Evolusjon skjer hele tiden, i alle linjer, men kun et fåtall av arter opplever store endringer over tid. Det jeg foreslår er at stasis tyder på at artene befinner seg i en økologisk nisje som endrer seg lite over tid slik at arten er ganske godt tilpasset hele tiden.

Les mer på Titan.uio.no:

En art er kanskje ikke det du trodde det var: De fleste av oss kan med letthet avgjøre at hunder, katter, gråspurver og dagpåfugløyer tilhører ulike arter. Men hva er egentlig en art?

Den Røde Dronningen - eventyr og evolusjon: ”Hugg hodet av ham!” er kanskje det mest kjente sitatet fra Den Røde Dronningen fra Alice i eventyrland. Det nest mest kjente sitatet beskriver en viktig hypotese i evolusjonsbiologien.

Kontakt:

Forsker Kjetil Lysne Voje ved Institutt for biovitenskap og CEES (Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis)

Mer informasjon:

Artikkelen er basert på et intervju med Voje og på hans artikkel:
Voje, K. L. (2016), Tempo does not correlate with mode in the fossil record. Evolution. doi:10.1111/evo.13090
 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Henrik Svensen

Steinbra formidler

Henrik Svensen ble tidlig bergtatt av steiner og Jordens eldgamle mysterier. Nå er han hedret for sitt arbeid med å bringe denne kunnskapen ut til folk.
Teamet som har utviklet den nye elektrolysemodulen

Nye materialer produserer hydrogen mer effektivt og klimavennlig

Drømmen om å bruke en spesiell type keramiske materialer til elektrolyse ved høye temperaturer er snart 30 år gammel, men nå har professor Truls Norby og samarbeidspartnere fått det til. Metoden kan for eksempel omdanne en blanding av metan og vanndamp til hydrogengass og ren CO2, som kan deponeres offshore.