Artikkel

Formidlingsglede

Formidlingsglede

Formidlingsprisglede ved Kjemisk institutt i 2011
Formidlingsprisglede ved Kjemisk institutt i 2011 - Foto: Ola Sæther

Forskning og formidling hører sammen. Det må bli min "oppsummering" etter gårsdagens debatt i Litteraturhuset. Kunnskap er et gode i seg selv og må deles og brukes. Tilstanden ved UiO? Mitt inntrykk er at det formidles mye, og med glød og iver. Rektor, som var forhindret fra å stille i panelet, svarer i Morgenbladet i dag, og presenterer tall som underbygger et slikt syn. 

Formidling skjer over en stor faglig bredde og gjennom mange kanaler. Sosiale medier komplementerer mer tradisjonell formidling. Nylig gikk Kalle Moenes video om ulikhetskrisen viralt. Jeg har sett Thomas Hylland Eriksen diskutere globale endringer via facebook og samme sted sett Alex Read forklare hva Higgs-bosonene egentlig er. 

Her er ikke minst samspillet mellom et "støtteapparat for formidling" og formidlerne selv svært viktig. Vi har lenge vært opptatt av å ha en forskningsadministrasjon som understøtter forskningen på forskernes premisser. Kanskje må vi tenke på kommunikasjonsmedarbeidere litt på samme måten, selv om disse vil ha flere oppgaver. 

MNs nettsted for nyhets og aktualitetsstoff, titan.uio.no, har denne funksjonen. Sterke medarbeidere som til dels skriver selv, og tildels gir betydelig støtte som får flere av fakultetets forskere til å formidle. Vi ser på nettstedet som ett springbrett for økt formidling. Og vi er opptatt av at formidlingen skjer på forskernes premisser.

At UiO har to sterke forskningsfunderte museer må vi ikke glemme. Vikingskipmuseets besøkstall er imponerende. 500 000 årlig. En perle ved Universitetet i Oslo. Ida er et annet formidlingseksempel som ikke minst peker på vårt andre museum av stor allmenn betydning.

Samtidig er det viktig å se fremover. Ikke minst fokusere på studentene, og tilby disse god skolering i å skrive, argumentere og presentere. 

Vi kan vise til noen suksesshistorier. Rektor er innom dette i dagens kronikk. Jeg kan fylle ut med et eksempel fra Det Teologiske fakultet. Marianne Bjelland Kartzow syntes studentenes refleksjoner rundt Lukas-evangeliet var så interessante at flere fortjente å lese disse. De utgir nå en bok. Professorer og studenter sammen. 

Formidling må bygges inn i grunnutdanningen, i forskerutdanningen og i forskningslederkursene, skriver Ole Petter Ottersen. Det er vanskelig å være uenig i det. Og formidling har mange fasetter.

Kunnskapsutveksling som en del av forskningsprosessen er et tema som ikke lett kommer frem i debatter om formidling. Brukermedvirkning er det lenge snakket om. Samskaping er et begrep vi i økende grad hører. Det å inkludere samfunnet rundt oss, pasientforeninger er et enkelt eksempel, i definisjonen av forskningsspørsmål, og også bruke deres kompetanse og perspektiver underveis i forskningen. Jeg tror dette vil være av økende viktighet.

Dette krever flere tanker i hodet når formidlingskompetansen i studentmassen skal utvikles. Det handler om kronikker og essays, om sosiale medier, men det handler også om svært forskningsintegrert kommunikasjon. Og det handler om å gjøre studentene i stand til å delta aktivt i en opplyst samfunnsdebatt.

PS! Bildet må forklares. Jeg mottok UiOs formidlingspris på vegne av Kjemisk institutt under UiOs 200 års feiring i 2011. Da Uniforum skulle intervjue meg etter offentliggjøringen av prisen, fikk jeg beskjed om de tok med fotograf. Jeg sendte en epost til alle ved instituttet, og ba alle som følte de hadde "en aksje" i prisen om å stille opp. Mange var naturlig nok opptatt eller bortreist, men det var et betydelig antall som dukket opp. Og slett ikke bare forskere. Studenter, administrasjon, IT-folket, medarbeidere på vekstedene osv. Dette var en kollektiv pris basert på en kollektiv innsats. Formidling må fremelskes, og det var det som ga oss prisen.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)