Artikkel

Satellittbilder viser nye ras på Svalbard

Bernd Etzelmüller
Bernd Etzelmüller forklarer satellittbildene som avslører nye ras på Svalbard de seneste dagene. Han og kollega Andreas Max Kääb påpeker viktigheten av å investere videre i slike satellitter for å kunne overvåke Svalbard. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Satellittbilder viser nye ras på Svalbard

Regn og mildvær den siste tiden har utløst massevis av ras på Svalbard, viser rykende ferske satellittbilder UIO-forskere har fått tilgang til og prosessert.
Skred, Svalbard
Noen av skredene som er synlig på radarbildene fra november 2016. Skredsteder er markert med gule stjerner. I bakgrunnen et optisk satellittbilde fra  Sentinel-2. Satellittbilde: Copernicus/ESA

Høsten har vært svært mild og regnfull på Svalbard. Dette har fått konsekvenser for den sårbare Svalbard-naturen.

Allerede i oktober gikk det flere ras på Svalbard. Blant annet et jordras i utkanten av Longyearbyen som fløt ut i en vei og førte til evakueringer.

Men det unormalt milde og våte været har fortsatt etter det.

Hvilke konsekvenser det har fått på naturen kan være vanskelig å avdekke ikke minst på grunn av det nå er mørketid på Svalbard.

Høyteknologiske satellitter

Men nå tyder ferske radarsatellittbilder på at det har gått mange ras også i november.

Man har bare ikke oppdaget dem fordi de ikke har rammet bebyggelsen.

Andreas Max Kääb
Andreas Max Kääb. Foto: Gunhild M. Haugnes Bruk bildet.

Nye og avanserte radarsatellitter som Sentinel-1 fra Europeisk Union (Copernicus programmet) og ESA (European Space Agency) tar bilder hver 6. dag og fanger opp hendelser på bakken til tross for mørketiden eller skydekke - når optiske satellitter er "blinde".

Forskerne Bernd Etzelmüller og Andreas Max Kääb ved Institutt for geofag ved UiO har studert disse bildene.

– De viser at det har gått massevis av ras ulike steder på Svalbard, slår Etzelmüller fast.

Kääb, som prosesserte radarbildene, kan peke ut over 50 rastilfeller bare i området mellom Longyearbyen og Barentsburg.

Snø-, sørpe- og jordras

Hva slags type ras det dreier seg om er vanskelig å lese ut av bildene.

– Men trolig det er en blanding av snø-, sørpe og jordras. Uansett er det dramatisk hvis det rammer bebodde steder på Svalbard. Radarbildene fungerer helt annerledes enn optiske bilder og er spesielt sensitive når fuktigheten og overflatestrukturen på bakken endrer seg, forklarer Kääb.

Skred, Svalbard
Et utvalg av skred er markert med sirkler. Klikk her for å se animasjon av et radarbilde før skredene (6 november) og en radarbilde etter skredene (12 november).  Andre radarbilder viser at de fleste skredene gikk ned 8 eller 9 november. Satellittbilder: Copernicus/ESA 

Forskerne mener det er oppsiktsvekkende at det går så mange ras etter en slik periode med enorme mengder nedbør.

– Det viser at det er en stor ubalanse i systemet. Vi vet fra før at Svalbard-naturen er sårbar, noe dette bekrefter, sier de.

Eztelmüller mener slike data kan spille en viktig rolle når det gjelder å forberede seg på flere lignende hendelser i tiden framover.

– Dette er ekstreme værhendelser som vi trolig vil se mer av i fremtiden. Det vil kreve en helt annen beredskap enn vi har i dag, spesielt i de bebodde stedene av Svalbard, påpeker han.

Reagerer på kutt i statsbudsjettet

Svalbard, Longyearbyen
Longyearbyen kan ligge utsatt til for ras som følge av ekstremvær. Foto Bernd Etzelmüller

Som et ledd i denne beredskapen påpeker Kääb viktigheten av at forskerne får tilgang til avanserte satellittbilder og til forskningsprogrammer som støtter utvikling av metoder for a bruke disse bildene.

Derfor er han svært opprørt over at det i forslaget til statsbudsjett for 2017 ligger an til et kutt på 75 prosent i satsingen på de frivillige programmene i ESA som spesielt støtter analyser innen jordobservasjon.

Dette arbeidet er er støttet av ESA gjennom Glaciers_CCI og GlobPermafrost prosjekter, av Norsk Romsenter gjennom Copernicus bretjeneste, og av EU gjennom ERC ICEMASS prosjektet.

– Tilgang til satellittbilder og utvikling av moderne analysemetoder er avgjørende for at vi skal kunne avdekke hva som skjer med naturen som følge av ekstremvær. Derfor er det viktigere enn noen gang at myndighetene satser tungt på romteknologi, sier Kääb og Etzelmüller.

Les også:

Titan.uio.no: Avspark for verdens klimaavtale og vårt nye forskningssenter på CO2-håndtering

Titan.uio.no: Svalbard-breen som smelter og sklir: Gigantbreen Austtfonna på Svalbard blir tykkere og tykkere på midten, og tynnere i kantene. Forskerne tror smeltevann som følger av varmenere klima smører breen i bunnen slik at den sklir ut.

Artikkel fra yr.no: Svalbard på vei mot solid varmerekord for 2016

Artikkel fra Aftenposten Viten: Styrtregn og høy temperatur preger Svalbard i høst

Kontakt:

Professor Bernd Etzelmüller ved Institutt for geofag

Professor Andreas Max Kääb ved Institutt for geofag

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Kjetill S. Jakobsen er den nye lederen for CEES

Hopper etter Wirkola og vil ta CEES til nye suksesser

Kjetill S. Jakobsen fikk litt følelsen av å skulle «hoppe etter Wirkola» da han overtok som CEES-leder etter Nils Chr. Stenseth. Men skal du hoppe etter en vinner, er det bare én ting som nytter: Å satse for fullt.  – CEES skal videreføres som merkevare og prosjekt, men også utvikles videre, fastslår han.

Den svarthvite fluesnapperen er lett å kjenne på den karakteristiske fjærdrakten.

– Kom hit - og gå vekk!

Fuglene har i prinsippet bare to budskap når de synger for å tiltrekke seg en make eller forsvare et territorium, nemlig "Kom hit!" og "Gå vekk!" Det rare er at samme sang inneholder begge budskapene, slik at tolkningen avhenger av hvem som lytter. 

Denne mannen ble gravlagt i Oslo i 1348 eller 1349. Nå har forskere funnet spor etter pestbakteriene i skjelettets tannrøtter. Foto: NIKU.

Pesten ble importert til Europa flere ganger gjennom nye handelsruter

Forskere har for første gang funnet DNA-rester etter den dødelige pestbakterien Yersinia pestis i et skjelett fra middelalderens Oslo. Analyser av det eldgamle arvestoffet styrker teorien om at pestsykdommen ble importert østfra flere ganger under middelalderen, via handelsruter som ble kontrollert av Hansaforbundet og Den gylne horde.

Nyheter fra andre