Artikkel

Avspark for verdens klimaavtale og vårt nye forskningssenter på CO2-håndtering

Banner for NCCS forskningssenter

Avspark for verdens klimaavtale og vårt nye forskningssenter på CO2-håndtering

Fredag er det kick-off for det nye store forskningssenteret NCCS (Norwegian CCS Research Centre), som handler om å utvikle bedre CO2-håndtering. UiO, SINTEF og NTNU er de sentrale partnerne i prosjektet.

5. oktober var en historisk dag: Da var verdens nye klimaavtale på plass. Da hadde nok land i verden signert Parisavtalen. Den var ratifisert og dermed bindende.

President Obama sa samme dag: «History may well judge it as a turning point for the planet».

I den nye klimaavtalen som trer i kraft 5. november har verden forpliktet seg til å kutte sine klimautslipp. Alle land må lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte utslipp, og hvert land må rapportere hvordan det går.

Målet er at temperaturen på kloden ikke skal stige mer enn 2 grader innen 2100.

Klimaavtalen er en mulighet

I talen til Obama trekker han også frem at klimaavtalen er en mulighet for næringsliv, industri og forskere å utvikle ny teknologi som kan redde planeten slik vi kjenner den.

Norwegian CCS Research Centre/NCCS

  • Prosjektet har en total ramme på over 400 millioner kroner og er finansiert av Norges Forskningsråd
  • Varighet: 2016-2024
  • SINTEF Energi vil lede programmet i tett samarbeid med NTNU og UiO. Totalt deltar 15 industripartnere og 15 forskningspartnere i prosjektet.
  • Nettside Norwegian CCS Research Centre

    Vi har store ambisjoner i vårt nye forskningssenter NCCS: Norwegian CCS Research Centre. CCS står for carbon, capture and storage. Eller CO2-håndtering på norsk. Forskning på CO2 håndtering kan bli et kraftig virkemiddel mot klimaendring, og NCCS vil gi et vitenskapelig løft i Norge og internasjonalt.

    LES OGSÅ: Med i nytt FME-senter for CO2-håndtering

    CCS handler om å fange CO2 utslippene fra industrielle prosesser og kraftproduksjon, og transportere og lagre disse permanent. CO2-håndtering bidrar til å kutte CO2-utslippene, som går ut i luften vi puster og påvirker jordas klima.

    CO2-håndtering på topp tre

    Ifølge International Energy Agency (IEA) er CO2-håndteringden det tredje viktigste grepet vi mennesker kan foreta oss for å minimere global oppvarming.

    CO2-håndtering skjer allerede i dag, her er noen eksempler:

    • Fullskala CO2-håndtering på kullkraftverk i Canada (Boundary Dam Carbon Capture Project)
    • CO2 separert fra naturgass på Sleipnerfeltet har blitt lagret i undergrunnen i Nordsjøen siden 1996.
    • På Melkøya i Hammerfest blir CO2 skilt ut fra naturgassen til LNG-anlegget og transportert tilbake til feltet og tilbake-injiserert, i et industriprosjekt som startet i 2008.

    Nylig bestemte Regjeringen at de vil bevilge 360 millioner til å utvikle tre viktige CCS prosjekt i Norge.

    På Norcem i Brevik håper ansatte at deres fabrikk vil bli den første sementfabrikken i verden som får et fullskala renseanlegg.

    Det er fantastiske nyheter for oss, som har forsket på CO2 lenge, at industrien får støtte til å realisere prosjektene.

    Men da er det noen som spør: Trenger vi mer forskning på dette? Er det ikke bare å sette i gang?

    Trenger vi mer forskning?

    4. november, dagen før klimaavtalen trer i kraft, har vi kick-off for vårt nye store forskningssenter NCCS.

    illustration Deploymnet cases

    Vi mener verden trenger NCCS. Hvorfor?

    Jo, for i prosjektet har vi noen av verdens fremste forskningsmiljøer på CO2-håndtering. Og sammen med ambisiøs industri skal vi løse de største utfordringene og hindrene for å realisere CO2-håndtering i full skala. Med forskning reduseres risiko og løsningene blir billigere. I NCCS skal vi:

    • Ta frem og utvikle nye generasjoner CO2 fangstteknologier som passer til kraft- og industriprosesser.
    • Forske på blant annet mer effektiv transport som vil ha et stort potensiale i å kutte kostnader.
    • Videreutvikle metoder for sikker CO2-lagring og nye måleteknikker.
    • Se på de mange mulighetene for å lagre gigantmengder med CO2 i Nordsjøen.
    • Utdanne master- og doktorgradsstudenter i CO2-håndtering. De vil med sin spisskunnskap ta kunnskapen videre i fremtidig arbeid enten de jobber hos industrien eller som forskere.

    Vi har store ambisjoner for vårt nye senter. Det skal vare i 8 år, vi er rundt 40 forsknings- og industripartnere, og budsjettet er på over 400 millioner kroner. Det er et stort løft!

    Klimaavtalen forplikter politikere. Men den forplikter også oss forskere. Følg med på hvordan NCCS jobber og tenker på www.nccs.no.

    Kontakter/forfattere:

    Alvar BraathenSeksjon for geologi og geofysikk, UiO

    Mona Mølnvik, Senterleder NCCS, SINTEF Energi

    Egil Tjåland, Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk, NTNU.

    Les også

    Jussen kan bidra til økt karbonfangst, 31.10.16

    UiO deltar i tre av åtte FME-sentre UiO Energi 26.5.16

    Med i nytt FME-senter for CO2-håndtering Institutt for geofag 31.5.16

    Senterets nettsider: NCCS - Industry driven innovation for fast track CCS deployment

    Tags: 

    Skriv ny kommentar

    Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

    Les også

    Mørk jordhumle: Får hjerneskade av neonikotinoider

    Insektmidler er bare én av mange trusler mot humlene

    – Det er ikke så rart at det er i ferd med å gå galt med humlene. Vi bygger ut, vi river ned, vi intensiverer landbruket, vi endrer klimaet, vi bygger veier og introduserer nye arter der de ikke hører hjemme. I tillegg pøser vi på med kjemikalier, advarer forsker Anders Nielsen. Sommerjobben hans i år er å  undersøke hvordan de mye omtalte neonikotinoidene påvirker humler.