Artikkel

Nytt utdanningssenter: Bygger om pensum og integrerer beregninger i hele studiet

Studenter og datamaskiner
Skjermbilde fra film om databeregninger i utdanningen ved UiO (se lenke nederst i artikkelen.)

Nytt utdanningssenter: Bygger om pensum og integrerer beregninger i hele studiet

Databeregninger har endret forskningen og samfunnet, men ikke undervisningen. Et nytt senter for fremragende utdanning vil endre måten studentene tenker på og forberede dem på tverrfaglig samarbeid.

— Hvordan bør vi legge opp undervisningen, gitt at studentene kan programmering? Det er utgangspunktet vårt, sier Anders Malthe-Sørenssen, leder for Center for Computing in Science Education. Senteret opprettes fra nyttår med status som SFU, senter for fremragende utdanning, og med midler fra NOKUT.

Programmering lærer de fleste realfags- og teknologistudentene ved UiO allerede i første semester.

Malthe-Sørenssen forteller at fysikkstudentene møter flere emner hvor databeregninger er integrert i nye lærebøker, for eksempel i Mekanikk og i Svingninger og bølger. I andre emner tar man i bruk beregninger i eksempler og oppgaver.

Kreativ læring

Med det nye senteret blir det fart i arbeidet med å bygge om undervisningen gjennom hele studiet.

Både læremidler, pensum og undervisningsformer skal videreutvikles. Senteret bygger på utviklingsarbeid som gjøres ved UiO, men har som mål å bli et internasjonalt kompetansesenter for forskningsbasert integrering av beregninger i realfagsutdanning.

Center for Computing in Science Education

  • Opprettes ved Fysisk institutt, UiO fra 2017.
  • Tildelt status som Senter for fremragende utdanning (SFU) av NOKUT 1. november.
  • Ledes av Anders Malthe-Sørenssen. Andre nøkkelpersoner: Morten Hjorth-Jensen, Ellen Karoline Henriksen, Cathrine Wahlstrøm Tellefsen og Knut Mørken (Matematisk institutt).
  • Senteret skal engasjere Danny Caballero fra Michigan State University (MSU) i en deltidsstilling, og vil samarbeide med UV-fakultetet ved UiO i tillegg til Høgskolen i Sørøst-Norge og Valler videregående skole.
  • To fagpersoner skal ansettes i hel stilling, i tillegg til en postdoktor og to ph.d.-studenter.

— Når studentene behersker programmering kan de løse praktisk talt ethvert problem, sier Malthe-Sørenssen. Eksemplene studentene får å arbeide med kan dermed være mer virkelighetsnære. Arbeidsmetodene likner mer på de en bruker i forskning og næringsliv, og det åpner for kreativ og aktiv læring, og mer samarbeid studentene imellom.

Sterk studentmedvirkning

Studentene er involvert på alle nivåer i å reformere utdanningen. De utvikler undervisningsmateriell, enten det er tekster, problemer, apper eller blogger, de underviser og de deltar i evalueringer.

En viktig del av det nye senteret blir å forske på effektene av de nye undervisningsformene.

— Vi har ikke hatt anledning til å forske på undervisningen vår tidligere. Ved de amerikanske universitetene vi kjenner er dette helt vanlig, sier Malthe-Sørenssen, som forteller at han blant annet får med Danny Caballero fra Michigan State University i en deltidsstilling i senteret. Caballero er en av svært få, om ikke den eneste, i verden som har forsket på innføring av beregninger i fysikkundervisning.

Fra fysikk til biologi

Etableringen av senteret kommer tidsmessig veldig heldig: Fra høsten 2017 endres studieprogrammene ved MN-fakultetet. Da vil biologi-studentene også lære programmering, i et nyutviklet emne med læremidler skrevet av fire ph.d.-studenter med bakgrunn fra fysikk og informatikk.

— Vi har dermed mulighet til å sammenlikne læringen hos studentene som følger gammelt og nytt undervisningsopplegg, sier Malthe-Sørenssen.

Selv skal han i gang med å endre pensum og undervisning i elektromagnetisme.

— Det gleder jeg meg veldig til, sier en fornøyd senterleder.

 

Kontakt

Professor Anders Malthe-Sørenssen, Fysisk institutt

Se film om Databeregninger i utdanningen ved UiO

 

Kategori: 

Les også

Kanoer ved Geiranger: Dette bildet kan brukes til å undervise om lydhastigheten i ulike medier

– Det viktigste er at elevene eier sin egen læring

– Forskningen forteller oss blant annet at de fleste elevene kjeder seg, og lærer svært lite, hvis læreren står og snakker selv hele tiden. Men det skjer noe spennende hvis læreren isteden klarer å vekke elevenes interesse. En interessert elev kan nemlig lære seg selv veldig mye, forteller professor Sibel Erduran ved Universitetet i Oxford og Naturfagsenteret.

Illustrasjonsfoto:

– Det er typisk at evnerike barn ikke får lov til å være smarte

"Jasper" er en 14-åring med en IQ som er blitt målt til minst 145, men på skolen møtte han en hovedlærer og en skole som mente at han var "midt på treet" og burde jobbe mer med gangetabellen. – Det er dessverre ganske typisk at evnerike barn ikke får lov til å være smarte i det norske skoleverket, sier professor Ella C. Idsøe. 

Titan har tidligere skrevet flere artikler om evnerike barn i grunnskolen

– Alle elever skal få oppleve en tilpasset undervisning

Kunnskapsdepartementet vil vurdere å foreslå endringer i opplæringsloven for elever med stort læringspotensial, forteller statssekretær Julie Midtgarden Remen. Kritikere frykter at departementet satser mer på fagre ord enn på reelle endringer.