Artikkel

Kunnskapsbyen Oslo

Gamle festsal. Foto: UiO.

Kunnskapsbyen Oslo

Oslo er nr 2 i Europa når utdanningsnivået er parameteren. Kun London rangeres foran. Konsentrasjonen av kompetanseinstitusjoner og bedrifter er høy, og nylig avholdte Cutting Edge og Oslo Innovation Week viser at det syder av aktivitet på bred front. UiO er den sentrale kunnskapskilden, og må ha en driverrolle når kunnskapsbyen Oslo skal utvikles videre. Ikke minst må UiOs store diversitet og bredde utnyttes i samspill med andre institusjoner, organisasjoner, offentlig sektor og næringsliv.

Jeg har en illustrasjon jeg viser jeg i mange sammenhenger. Den er på ingen måte perfekt, men den viser mest av alt kompetanseinstitusjoner innen et begrenset, men dog viktig fagområde, nemlig livsvitenskap (og flere viktige bygg mangler). Likevel viser illustrasjonen med all tydelighet den store kunnskapstettheten i regionen. Mest av alt er OUS synliggjort. Naturlig nok, siden OUS er en helt sentral samarbeidspartner for oss. Den faglige aktiviteten som utvikles i tett samspill mellom våre to institusjoners forskere er tydelig synlig både når midler deles ut på forskningsrådets arenaer for fremragende forskning, og når vårt felles technology-transfer-office, Inven2 (nordens største) viser sine innovasjon og entreprenørskapsprosjekter innen fagområdet.

Jeg har allerede nevnt Cutting Edge. 18 oktober gikk årets utgave av stabelen, og deltakertallet mer en doblet seg fra fjoråret. Over 1000 deltakere, og et tettpakket energisk program, åpnet av Statsminister Erna Solberg. Overfylte auditorier og effektiv mingling rundt et godt antall stands i utstillingsarealet er noe av inntrykket. Samspillet mellom våre forskere og ulike eksterne aktører inkludert ikke minst næringsliv trenger slike møteplasser, og vi er virkelig i ferd med å utvikle en viktig arena - i samarbeid med OsloTech og Inven2. Stor takk ikke minst til primus motor Kremena Tosheva og Marius Øgaard.

Men UiO er mer enn livsvitenskap og markedsnær forskning og innovasjon. Samfunnsbidrag er jo så mangt, og UiO har vært en sentral kunnskapsleverandør til det norske samfunnet i 200 år, lenge før noen kom på begrepet innovasjon. Ikke minst er det viktig at vi respekterer vårt internasjonalt sterke breddeuniversitets diversitet og mangfold, og ser fagenes samfunnsbidrag i lys av fagenes egenart og premisser.

Jeg har gleden av å motta nyhetssaker fra en nyhetsleverandør hver eneste morgen, og dette viser  institusjonens pulserende aktivitet. Bare idag er det saker om etiske problemer knyttet til teknologiutviklingen (Universitas 26 oktober), Kalle Moenes video om verdens ulikhetskrise som går viralt, refeleksjoner rundt UV-fakultetets samfunnsrolle i anledning fakultetets 20 års jubileum ved dekan Berit Karseth og ikke minst rektor Ole Petter Ottersens tankevekkende blogg Big Challenges – Human SolutionsI tillegg har Apollon nettopp publisert et glitrende minitema om anvendt matematikk - sterk forskning og sterk formidling. Vi har grunn til å glede oss over vår styrke i bredden.

Oslo er en kunnskapsby og UiO er kunnskapsbyens sentrum, men vi kan utnytte kompetansen langt bedre. Derfor må vi samhandle tettere med Oslo kommune og andre aktører, og bygge kunnskapsbyen videre. Stikkord er UiO som en studentby og relatert dette campusutvikling. Internasjonal attraktivitet og mottaksapparatet for talenter og ikke minst deres partnere og familie er et annet viktig tema. Økosystemet for innovasjon et tredje tema, gjerne omdøpt til et økosystem "for effektivt eksternt samspill" mer generelt.

UiO på sin side må ta en driverrolle for de deler av en slik helhet som ligger naturlig i vårt mandat for forskning og utdanning. Og ikke minst må vi sørge for at studentene får en sentral plass i denne helheten. Studentene og kandidatene er Oslos viktigste ressurs. De er fremtiden i kunnskapsbyen Oslo.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)