Artikkel

Hvor blir det av all mikroplasten i havet?

Forskerne : Zhanna Tairova, Ketil Hylland og Agathe Bour fra Institutt for biovitenskap håndrenset store mengder sedimenter mens de var om bord på F/F Trygve Braarud
Forskere med skitt under neglene: Zhanna Tairova, Ketil Hylland og Agathe Bour fra Institutt for biovitenskap håndrenset store mengder sedimenter for å plukke ut smådyr eller gjenstander som kunne forstyrre de kommende forsøkene. Foto: Bjarne Røsjø Bruk bildet.

Hvor blir det av all mikroplasten i havet?

Det produseres om lag 8000 tonn mikroplast i Norge hvert år, og rundt halvparten havner etter alt å dømme i havet. Professor Ketil Hylland deltar nå i et stort europeisk forskningsprosjekt som skal undersøke hvilke effekter mikroplast har på livet i sedimentene på havbunnen.
Sedimentene ble hentet opp fra havbunnen med en spesialbygd grabb.
Sedimentene ble hentet opp fra havbunnen med en spesialbygd grabb som er en del av utstyret om bord på F/F «Trygve Braarud». Foto: Bjarne Røsjø Bruk bildet.

Verdenshavene er alvorlig forurenset av plastsøppel, og World Economic Forum advarte tidligere i år om at i 2050 kan det finnes mer plast enn fisk i havet. Forskere har beregnet at plast i havet dreper mer enn en million sjøfugler i året, og i Nordsjøen er det antatt at 95 prosent av havhestene (en sjøfugl) har plast i magen.

Men dette gjelder bare den plastforurensningen som er synlig med det blotte øyet. I tillegg mottar verdenshavene store mengder mikroplast hvert eneste år. Både naturvernorganisasjonene og Miljødirektoratet er enige om at den «usynlige» mikroplasten er en stor trussel mot livet i havet, men samtidig er det ingen som vet hvor det egentlig blir av all denne mikroplasten.

 Ifølge en rapport fra Miljødirektoratet i 2015 produseres det om lag 8000 tonn mikroplast bare i Norge hvert år, og ca. halvparten av dette havner i havet.

– Vi vet altså omtrent hvor mye mikroplast som havner i havet hvert år, men samtidig klarer vi egentlig ikke å gjøre rede for hvor det blir av alt sammen. Vi mistenker imidlertid at mye av mikroplasten til slutt synker ned til havbunnen. Derfor skal vi nå gjøre en serie forsøk for å undersøke hva slags skader mikroplasten kan forårsake på livet i sedimentene, forklarer professor Ketil Hylland ved Institutt for biovitenskap.

Et voksende miljøproblem

Mikroplast – plastpartikler som er mindre enn fem millimeter – har de siste par ti-årene blitt regnet som et stadig større miljøproblem.

– Vi tror at smådyr som tror at plastbitene er mat kan få indre skader, fordøyelsesproblemer og falsk metthetsfølelse. Bitene kan også inneholde helse- og miljøskadelige stoffer fra produsenten, og de kan binde til seg miljøgifter fra omgivelsene. Når mikroplast spises av dyr, kan giftstoffene bli med oppover i næringskjeden. Men dette vet vi foreløpig ikke nok om, forteller Hylland.

UiOs største forskningsskip er oppkalt etter marinbiologen og botanikeren Trygve Braarud ( 1903-1985).
F/F "TrygveBraarud" er UiOs største forskningsskip. I bakgrunnen det mindre søsterskipet F/F "Bjørn Føyn" på tokt rett utenfor Drøbak. Foto: Bjarne Røsjø Bruk bildet.

Ketil Hylland og forskere ved Institutt for biovitenskap var tidligere i høst på tokt i Oslofjorden med forskningsfartøyet F/F «Trygve Braarud», som er et flytende feltlaboratorium med moderne instrumenter. Under toktet samlet forskerne inn sedimenter fra ca. 100 meters dyp på havbunnen utenfor Drøbak, og deretter gikk Hylland og forskerne manuelt gjennom sedimentene for å plukke ut større dyr og partikler.

Eksperimenter med sedimenter

I løpet av vinteren 2016-2017 skal sedimentene brukes i forsøk som skal kartlegge hvordan forurensning med mikroplast påvirker organismene som lever i sedimentene.

– Grunnen til at vi renset sedimentene mens vi var om bord på båten, er at vi ønsker mest mulig rene sedimenter i de forsøkene vi skal gjennomføre. Det er for øvrig mange som snakker om mikroplast for tiden, men det er ikke så mange som gjør faktiske forsøk for å kartlegge eventuelle skadevirkninger, forteller Hylland.

Bildekk, kunstgress og kosmetikk

Miljødirektoratets rapport fra mars 2015 viste at slitasje av bildekk er den største kilden til mikroplast i Norge, med ca. 4500 tonn i året. Den nest største kilden er gummigranulat fra kunstgressbaner, med ca. 1500 tonn i året.

– I tillegg finnes det mikroplast i en lang rekke produkter, som for eksempel maling og produkter for vedlikehold av skip og fritidsbåter. Kosmetikkprodusentene tilsetter små plastbiter i kremer som brukes til å skrubbe og rense hud, og tannpastaprodusentene har brukt mikroplast i tannkrem for å skape en slipeeffekt. Akkurat den siste bruken har blitt redusert i noen land de siste årene, etter at det ble oppmerksomhet rundt at mikroplasten forsvant ned i sluket og ble fraktet videre ut i havet. Disse partiklene er så små at de i det minste i noen grad ikke blir fanget opp i renseanleggene, forteller Hylland.

Denne flerbørstemarken ante fred og ingen fare på 100 meters dyp
Denne flerbørstemarken ante fred og ingen fare på 100 meters dyp, da en grabb fra forskningsfartøyet F/F "Trygve Braarud" plutselig hentet den opp til overflaten. Foto: Bjarne Røsjø Bruk bildet.

Sunne hav og kystområder

Ketil Hyllands nye forskningsprosjekt er en del av prosjektet EPHEMARE under EU-programmet JPI Oceans, som er en felleseuropeisk forskningssatsing med 21 medlemsland som til sammen dekker alle sjø- og havbassenger i Europa.  Den overordnede visjonen for JPI Oceans er å medvirke til sunne og produktive hav og kystområder.

– Vårt prosjekt går helt konkret ut på å undersøke effektene av mikroplast på livet i sedimentene, helt fra cellenivå og opp til fiskene som står høyere opp i næringskjeden. Vi skal blant annet tilsette kjente bunnlevende smådyr og kontrollerte mengder med ulike typer mikroplast, både med og uten innhold av miljøgifter, og undersøke hvordan smådyrene påvirkes av dette. Vi trenger å vite mer om skadevirkningene av mikroplast på livet i havet, sier Ketil Hylland.

Kontakt:

Professor Ketil Hylland, Institutt for biovitenskap, seksjon for akvatisk biologi og toksikologi

Mer informasjon:

Ephemare-programmet i JPI Oceans

 

 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Verdens raskeste katode består av amorft litiumjernfosfat

Snart kan du starte bilen med strøm fra mobilen

Om noen år har vi fått batterier som har lengre levetid, koster mindre, lades fortere og er både små og bøyelige. Dessuten vil mobilbatteriet være sterkt nok til å funke som "startkabler" til bilen. – Men da får du kanskje ikke ringt etterpå, sier professor Ola Nilsen. 

Hilde Barsett, Giang Thanh Thi Ho og Helle Wangensteen

– Svarthyll kan motvirke diabetes

– Resultatene er svært lovende og tyder på at denne gamle urtemedisinen virkelig har noe for seg, sier førsteamanuensis Giang Thanh Thi Ho ved Farmasøytisk institutt.