Artikkel

Forskerprofil: Solstrålen fra Sverige

Mats Carlsson
Vi nyter den, vi synger om den, vi lever av den. Mats Carlsson forsker på den. Foto: Gunhild M. Haugnes Bruk bildet.

Forskerprofil: Solstrålen fra Sverige

Som skandinaver flest tiltrekkes også Mats Carlsson av solstrålene på Kanariøyene. Men mens de fleste av oss nyter dem - innsmurt med høy faktor på stranda, sitter han i en iskald kjeller høyt til fjells og analyserer dem.

– Ja, vi som jobber på solobservatoriet på La Palma er kanskje litt sære. I tillegg ønsker vi oss også mye vind. Da får vi de beste dataene, ler Carlsson.

Han er på dette hypermoderne svenske solobservatoriet en gang i året, men til daglig er han astronomiforsker ved UiO.

Fikk teleskop

Det hele begynte på den svenske landsbygda, nærmere bestemt Järvsö i Hälsingland, hvor et litt merkelig brødrepar vokste opp. En var lidenskapelig interessert i astronomi, den andre i ornitologi.

Mats satt oppe om kveldene og nettene for å se på stjerner. Når han la seg, stod broren Tomas opp for å titte på fugler.

– Far var lærer i fysikk og kjemi og så lenge jeg kan huske har jeg likt naturvitenskap og spesielt astronomi. Denne fascinasjonen nådde nye høyder da jeg overtok et teleskop fra en fetter, sier Carlsson, som den gang var mest opptatt av galakser.

Stjernebygda i Sverige

Järvsö er ellers mest kjent for å være den svenske sangstjernen Lill-Babs` fødested. Sambygdingen Mats Carlsson valgte etter hvert å sikte mot stjernene også som levevei – og da den mest skinnende av dem alle.

Mats carlsson

Født: Hälsingland (Sverige) i 1957

Stilling: Professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO

Første stopp på veien dit var Nordens eldste universitet, Universitetet i Uppsala (etablert i 1477).

– Jeg var fast bestemt på å studere realfag, og tenkte mest på datateknologi.

Men tante Kjerstin, som var professor i zoologi, fikk ham på andre tanker.

Lyttet til tante

– Hun spurte hvilket fag jeg likte aller best. Jeg måtte da svare at det var astronomi. Hvorfor vil du ikke studere det da, spurte hun. Jeg svarte at jobbmulighetene ikke er gode. Da sa hun at det aldri er bortkastet å studere det man har aller mest lyst til.

Dermed styrte han seg inn mot astronomi. Og tante fikk rett – han har aldri angret.

På Uppsala møtte han også sitt største faglige forbilde, Bengt Gustafsson.

– Han var utrolig engasjert og en fantastisk foreleser. Han har hatt syv av de ti beste forelesningene jeg har vært på i mitt liv.

Carlsson ble med på Gustafssons forskning på stjernestråling. Det fortsatte han med da han begynte å jobbe som vitenskapelig assistent ved UiO. Det var hans ferske norske kjæreste som lokket  ham til Norge.

Sola for alle pengene!

Nå handler Carlssons forskning mest om den stjernen som er viktigst for oss jordboere – nemlig sola.

Det er nærmest ubegripelig at en gigantisk lysklump, siden tidenes morgen har forsynt hele vår del av universet med vanvittige mengder energi. Årsaken er kjernereaksjoner. Det som skjer i sola ligner på en hydrogenbombe og noe av det samme man prøver å få ved fusjonskraft.

Men det er fortsatt mye vi ikke vet om denne glødende stjernen, som er så avgjørende for alt liv.

Blant annet er det ikke til å forstå at det rett ved soloverflaten «bare» er 6000 grader – mens det er millioner grader flere tusen kilometer unna sola.

Korona og kromosfære

sola
Mats Carlsson forsker på temperaturforskjeller, magnetisme og soleksplosjoner. Store soleksplosjoner kan til og med påvirke livet på jorda. Foto: NASA .

Carlsson leter etter svarene i den såkalte kromosfæren, som er den midterste delen av solas atmosfære – mellom fotosfæren (nærmest overflaten) og koronaen (lengst ute). Kromosfæren er noen få tusen kilometer tykk. Den kan sees som et rødt lag rundt sola under en solformørkelse.

– Ja, denne temperaturforskjellen er et mysterium. Men vi har utviklet en matematisk modell som gjør at vi forstår mer av dette. Det handler om magnetisme.

Carlsson og hans team er verdensledende på dette feltet. Og Carlsson har fått flere priser for sin solforskning, blant annet UiOs forskningspris i 2012.

Han fikk også i 2011 det høythengende ERC-stipendet (European Research Council) for forskningen sin på kromosfæren. Dette handler om 2,5 millioner euro fordelt på 5 år.

Og med hjelp av teknologi, matematiske modeller og enorme mengder datakraft håper han å finne ut mer. Data fra satellitten IRIS (Interface Region Imaging Spectrograph) som ble sendt opp i 2013 blir sentralt.

Solstorm kan slå ut strømmen

Data derfra skal forhåpentlig også føre til at man får vite mer om romvær, slik at man i framtida forhåpentlig kan spå solstormer. Disse stormene kan være helt ufarlige og gi fargesprakende nordlys, men de kan også være veldig dramatiske.

– Får man en eksplosjonsartet solstorm som i 1859, så kan alle jordens transformatorer knekke. Da mister vi strømmen.

IRIS-prosjektet har allerede ført til resultater gjennom publiseringer i det anerkjente vitenskapstidsskriftet Science. Carlsson og hans kolleger Viggo Hansteen og Tiago Pereira er medforfattere på alle.

Moro på trikken

Carlsson og kollegene måtte kjempe hardt for å få IRIS-prosjektet. Romfartsorganisasjonen NASA vurderte flere andre lignende forespørsler. Et av hans aller største forskerøyeblikk var da han fikk den endelige beskjeden om at IRIS var valgt.

– Jeg satt på trikken da jeg fikk telefonen, var på vei til en bar hvor jeg skulle drikke øl med noen venner. Det ble champagne i stedet.

Han har fått noen av sine beste forskningsideer mens han har ventet på eller sittet på trikken. For selv om han forlater jobben fysisk, så gir den ikke alltid slipp i hodet. Han kan våkne klokken 0300 på natten og sjekke en beregning.

Men han prøver likevel ikke å tenke på jobben når han tilbereder og spiser reinsdyr, sjøkreps og kamskjell – og drikker en god vin til, gjerne fra Bourgogne. En annen stor lidenskap er turer i naturen og skøyting på vann i Nordmarka - det kan bli flere mil.

DEFINISJONER

Sola: Stjernen i sentrum av solsystemet som jorden og andre objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt. Den er kuleformet og består av varm plasma sammenvevd i magnetfelt. Diameteren er 1 392 000 km (ca. 109 ganger jordens).

Fotosfæren: Den synlige overflaten på en stjerne, som solen. Solflekker og faculae (mørke og lyse flekker) kan observeres på fotosfæren.

Kromosfæren: Utgjør sammen med koronaen solens atmosfære. Den ligger over fotosfæren og strekker seg 2 500 km ut. Den er relativt transparent og består stort sett av hydrogen.

Korona: Det ytterste lag i Solens atmosfære, en blåhvit strålekrans med utstrekning på flere solradier, bare synlig ved totale solformørkelser.

– Den store drømmen er å gå Mjøsa på langs - på skøyter.

– Savner du Sverige?

– Nei, det meste er bedre i Norge. Men i Sverige er man flinkere til å satse på grunnforskning, på den frie, nyskapende, nysgjerrige forskningen – som bringer verden framover selv om man ikke nødvendigvis ser nytteverdien med en gang. Det er en enorm sløsing at bare 5-6 prosent av søkerne til forskningsprogrammet FRINATEK får gjennomslag, sier han.

– Har du en forskerdrøm, noe du vil oppnå?

– Jeg lever i nuet og setter meg mål underveis. Akkurat nå ønsker jeg å finne ut mer om hva som skjer i kromosfæren. Men det er klart jeg håper å være med på å løse så mange som mulig av solas mysterier, sier han.

Russisk avhørsleder

– Har du gjort noe spesielt eller sprøtt, som kanskje mange ikke vet om?

– Tja, under førstegangstjenesten i militæret lærte jeg russisk og utdannet meg til avhørsleder for russiske krigsfanger.

Han lærte blant annet at tortur er en lite effektiv avhørsteknikk. Tortur er sadisme.

– Det var et spennende studium. Du skal ikke se bort fra at jeg bruker noe av det jeg lærte i det daglige, sier han og smiler lurt.

NB: Intervjet er tidligere publisert i 2014

Les også på Titan.uio.no:

Astrofysiker Luc Rouppe Van Der Voort forsker på den stjernen som vi alle har et forhold til, nemlig sola.

Intervjuer med andre forskerprofiler

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også