Artikkel

AlphaGo – en sniktitt på fremtidens teknologi

Spillbrett til Go
GO er et japansk brettspill mer avansert enn sjakk. For å spille dette spillet kan ikke datamaskin bare regne, den må forstå selve spillet. Foto: Colourbox.

AlphaGo – en sniktitt på fremtidens teknologi

AlphaGo er en kunstig intelligens som med bare to års erfaring har blitt verdens beste go-spiller. Det er vanskelig å fatte det fulle potensialet til teknologien som ligger bak.

Go er et spill som er mye vanskeligere enn sjakk for en datamaskin. I mars i år ble tidenes beste menneskelige go-spiller slått 4-1 av en datamaskin som har fått navnet AlphaGo. Det viser tydelig hva som er mulig med dagens teknologi.

Bjørn Ivar Teigen
Bjørn Ivar Teigen forteller om fremtidens teknologi representert av AlphaGo. Bjørn Ivar har tatt formidlingskurset MNKOM. Foto: Bjørn Ivar Teigen/UiO.

Astronomiske kombinasjoner

Sjakkdatamaskiner er imponerende, og har lenge vært et symbol på hva kunstig intelligens kan gjøre. Sjakkbrettet har 8×8 ruter, og hver gang man skal flytte en brikke kan man velge mellom ca. 30 trekk. Det er mange trekk å undersøke, men med dagens teknologi er det mulig å søke gjennom mange av dem.

Skeptikere til kunstig intelligens har argumentert for at maskinen ikke egentlig er smart, men at den vinner fordi den kan regne mye raskere enn et menneske. Det argumentet holder ikke lenger. Go-brettet har 19×19 ruter. Antallet mulige brettkonfigurasjoner i Go er større enn antallet atomer i universet. Det er et enormt tall som det er umulig å se for seg.

Poenget her er at det er helt umulig for en datamaskin å regne seg gjennom alle de mulige trekkene for å finne ut hva som er best. Maskinen må lære seg å kjenne igjen mønstrene, akkurat som oss. Maskinen må forstå, den kan ikke bare regne.

Hvordan det virker

AlphaGo er laget av selskapet DeepMind, nå en del av Google. DeepMind ble grunnlagt i 2010 av blandt annet Demis Hassabis. AlphaGo består av to hoveddeler.

Ett program som velger potensielle trekk maskinen mener kan være gode, og ett program som vurderer stillinger for å se hvem som står sterkest. Når maskinen tenker, bytter disse to programmene på å kjøre.

Det første programmet velger et trekk, og det andre programmet vurderer om trekket er bra eller ikke. Slik søker maskinen gjennom ulike trekk og velger til slutt det trekket den vurderer er best.

Begge programmene er kunstige nervesystemer, datamodeller som etterligner hjernen vår, som har blitt lært opp ved at AlphaGo har spilt mot ulike varianter av seg selv.

Paradigmeskift eller overskrift

Å lære en maskin å spille Go er ikke veldig nyttig i seg selv. Der et PR-stunt, men det er også en milepæl. Det er en måte å vise verden hvor langt kunstig intelligens har kommet.

LES OGSÅ: Lingvistikk, statistikk og franske hatter: Med språkteknologi kan datamaskiner bruke 0 og 1 til å forstå menneskespråk.

Det handler ikke om at en datamaskin slår oss i enda et spill. AlphaGo gjør det  tydelig at maskinene virkelig forstår spillet og ikke bare vinner gjennom overlegen regnekraft.

Dette åpner for nye muligheter. Vi kan bruke den samme teknologien til å gjøre helt andre ting. Som for eksempel å diagnostisere kreft. Leger og datavitere kan samarbeide og lage systemer som automatisk tolker bilder av vevsprøver og stiller diagnose. Legene trenger bare å dobbeltsjekke resultatene og på den måten kan de frigjøre mye tid.

Disse systemene kan bli mye flinkere enn oss mennesker til å stille diagnoser fra både medisinske bilder og andre typer tester. Maskiner som forstår verden, og som har evne til å lære når de møter noe nytt, har uendelig mange bruksområder.

Inspirert av hjernen

Grunnleggeren av selskapet bak AlphaGo er en dataviter med en doktorgrad i nevrovitenskap. Det er kombinasjonen av hjerneforskning og datateknologi som har gjort AlphaGo mulig.

Vi lærer stadig nye ting om hvordan hjernen vår fungerer, og sammen med en rivende utvikling av nye metoder og bedre elektronikk gir det grobunn for en revolusjon innenfor kunstig intelligens.

Les mer på Titan.uio.no:

Fremtidens supermaskin

Big Bang trenger Big Data

Gener, hjerneceller og maur inspirerer utviklingen av kunstig intelligens

Andre MNKOM-tekster

MNKOM-bloggen

Kontakt:

Bjørn Ivar Teigen, vitenskapelig assistent ved Institutt for informatikk

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Robotikk, studenter

Internasjonalt samarbeid gir robotikk-løft

Fem norske studenter er på vei til Japan, Brasil og USA og håper å komme tilbake med en mastergrad i robotikk i sekken. To brasilianske studenter er snart er på vei hjem etter nærmere ett år på UiO.