Artikkel

Vulkanutbruddene som endret alt - fortidens klimakriser

Vulkanen Mount Augustine i Alaska
To vulkanutbrudd kan ha foårsaket en miljøkrise helt tilbake på 500-tallet. Ett av utbruddene må ha skjedd på den nordlige halvkule, f.eks. i Alaska eller Japan. Her ser du Mount Augustine i Alaska. Foto: Colourbox.

Vulkanutbruddene som endret alt - fortidens klimakriser

Den nordlige halvkule var to-tre grader kaldere sommeren 536. Forskerne er på sporet av hva det kan skyldes. De har mellom annet studert isbrekjerner, samt sett etter historiske kilder.

Tenkt deg et samfunn utsatt for en så stor krise at gravskikkene endres, gårder fraflyttes og mennesker ofres til gudene sammen med kilovis med gull. Slik kan det ha vært i Norge i år 536. Men vi vet ikke med sikkerhet. Det finnes ingen skriftlige kilder.

Forsker Henrik Svensen
Henrik Svensen en kald vinterdag på Blindern Foto: Espen Haakstad Bruk bildet.

For å forstå litt mer av det som skjedde dette året, vender vi blikket til Sør-Europa og en romersk historiker.

Hva Prokopius så

Våren år 536 befant historikeren Prokopius seg et sted ved Middelhavet. Så en dag skjedde noe underlig. Det var som om solen plutselig mistet sin glød, skrev han, nesten som under en solformørkelse.

Den svake solen holdt stand i ett og et halvt år. Deretter kom pesten. Millioner av mennesker omkom i årene fra 541 og utover, fra Egypt til Konstantinopel og Irland. «Og fra den tid», skrev Propkopius «var det ingen ende på hverken krig eller pest eller andre dødbringende begivenheter.» 

Hva som egentlig foregikk på denne tiden er dårlig forstått, særlig i hvilken grad krisene nådde Norge. Årsakssammenhengene er komplekse. Sammen med kollegaer ved Universitetet i Oslo, i Tyskland og i Sveits, har jeg forsket på hva som skjedde i år 536. Målet var å undersøke om vulkanutbrudd stod bak krisen. Resultatene ble utgitt i tidsskriftet Climatic Change.

To vulkanutbrudd

Året 536 var det kaldeste på 2000 år. Studier av treringer viser det samme mønsteret over hele verden, inkludert i Skandinavia: En ekstremt kald sommer etterfulgt av et kaldt tiår.

Årsaken til nedkjølingen er omdiskutert. Kanskje rotet en komet seg inn i atmosfæren, spredte vann og støv omkring jorden og på den måten blokkerte sollyset. Andre har foreslått at vulkanutbrudd stod bak. Året 536 har derfor mange mysterier og usikkerheter festet ved seg, ikke minst når det gjelder konsekvensene i Nord-Europa og Skandinavia.

Innlandsisen på Grønland brukes som et arkiv over fortidens klima. I 2015 viste en studie at snøen fra årene 536 og 540 inneholdt uvanlig mye svovel. Den mest nærliggende forklaringen er at svovelet stammer fra to vulkanutbrudd.

Isbre i arktis
Iskjerner fra Grønland inneholder masse informasjon om fortiden. Foto: Colourbox

Vi vet ikke med sikkerhet hvor utbruddene fant sted, men det første må ha vært på den nordlige halvkule, for eksempel i Japan eller i Alaska. Det andre tror vi skjedde i tropene, siden svovel fra utbruddet er funnet i isen både på Grønland og i Antarktis.

Basert på svovelmengden vet vi at de to utbruddene var enorme, bare forbigått av et utbrudd på 800-tallet. Når svovel fra store vulkanutbrudd slippes ut i atmosfæren, avkjøles jorden.

Vi brukte den nye informasjonen fra iskjernen til å lage en simulering av klimaet i en 10-års periode fra 534 til 544, og benyttet en av verdens ledende klimamodeller. Spørsmålet var om modellen kunne fortelle oss noe om forholdene her i nord.    

Gullskatter og et jordbruk i krise

Både somrene og vintrene i 536 og det neste tiåret ble kaldere. På den nordlige halvkule var avkjølingen på to-tre grader sommeren 536. Det er en betydelig temperaturendring, mer enn det dobbelte av det vi har målt det siste århundret.

Kaldest ble det i Arktis og i Østersjøen, trolig fordi sjøisen ble tykkere og smeltet sent. Da ble landområdene rundt isen også kaldere om somrene.

Gravskikkene ble endret, jernutvinningen ble lagt ned over hele landet og produksjonen av keramikk stoppet helt opp.

Men for at en temperaturendring skal føre til en krise, må matforsyningen påvirkes. Kalde vintre har folk alltid mestret, men det er mye verre med kalde somre. I Skandinavia skal det lite til for å påvirke jordbruket, siden vekstsesongen er kortere enn lenger sør. Noen få grader kan være nok til å svekke veksten betydelig.

Modellen vår viser at kornavlingene kan ha blitt ødelagt fem av årene i perioden 536-545. Vulkanutbruddene forårsaket globale endringer, med kuldeperioder og flommer.

Basert på modellen vår, kan vi anta at de som bodde i Skandinavia på 530-tallet så konsekvensene av vulkanutbruddene med egne øyne, både på det bleke sollyset og på avlingene. Krisen kan ha rammet Skandinavia hardt.

Pollenstudier viser at kulturlandskapet gradvis ble overtatt av skog. Utgravninger fra både Norge og Sverige kan tyde på at den største endringen av bosetninger på 6000 år skjedde på denne tiden. Større gårder og veldefinerte maktsentra ble resultatet.

Samtidig ble gravskikkene endret, jernutvinningen ble lagt ned over hele landet og produksjonen av keramikk stoppet helt opp. De store endringene av samfunnet speiles av arkeologiske funn av gull i både Norge, Sverige og Danmark. Mye gull.

I Norge ble det funnet 400 gram gull i en offergrav på Stavijordet på Eidsvoll, trolig fra 500-tallet, men nøyaktige dateringer mangler. Det største funnet er fra Sverige, og omfatter tolv kilo gull.

Den danske historikeren Morten Axboe er blant de mest aktive forskerne på dette feltet, og han knytter ofringen av gull direkte til krisen fra 536. Kanskje ble også mennesker ofret til gudene, mener han.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Verdens undergang

Til tross for at det ikke finnes skriftlige kilder fra 500-tallet i Skandinavia, kan krisen ha satt dype spor.

Den svenske historikeren Bo Gräslund mener at Fimbulvinteren og Ragnarok kan ha sitt opphav i hendelsene etter år 536. Det første varsel om endetiden Ragnarok er et sosialt og moralsk forfall – og den grusomme Fimbulvinteren. Den strekker seg over tre år uten somre og fører til hungersnød og store konflikter. Solen og månen vil forsvinne og stjernene falle.

Om forfatteren av det mer enn tusen år gamle diktet Voluspå hadde krisen i 536 i tankene, får vi aldri vite, men ideen er spennende. Naturfenomener og sosiale kriser kan ha blitt gjenfortalt i ettertid og end opp i mytologiene.

Og den justinianske pesten? Rammet den Norge? Det får vi kanskje aldri vite, selv om det ekstreme været i 536 kanskje var den utløsende årsaken til at pesten ankom Sør-Europa.

Det neste utbruddet

Vulkanutbruddene i 536 og 540 markerer slutten på antikken og starten på middelalderen i Europa. Hva vil skje neste gang det store vulkanutbruddet kommer? Kan det komme i vår tid?

Sammenhengen mellom vulkanutbrudd og samfunnsutviklingen er utvilsomt et spennende forskningsfelt. Utbruddene fra Island i 2010 viste kaoset og usikkerheten som selv en liten vulkan kan forårsake. Endringer i flyavganger er en ting, ja noe helt annet er kalde somre og feilslåtte avlinger.

Ønsker man å forstå hvordan fremtidige gigantiske vulkanutbrudd kan påvirke vår sivilisasjon, for utbruddene vil komme, er det til historien man må gå. Og for å komme til bunns i årsakssammenhengene må tverrfaglige prosjekter prioriteres, der geologer, klimatologer, arkeologer, biologer og historikere jobber sammen.

Hva sitter vi igjen med etter forskningen på hendelsene i 536? En viktig lærdom er at en av de største katastrofene i Europas historie ble forårsaket av et knippe kalde somre og to mystiske vulkanutbrudd langt, langt borte.

Denne artikkelen ble først publisert på Aftenposten Viten 3.05.2016, men selve studien har fått stor oppmerksomhet intrnasjonalt før dette.

Les mer:

Artikkelen i Aftenposten Viten

Laki- Islands udetonerte vulkan-bombe

For 200 år siden forårsaket supervulkanen Tambora ett år uten sommer

Forskning:

Toohey, M., K. Krüger, M. Sigl, F. Stordal, H. Svensen (2016): Climatic and societal impacts of a volcanic double event at the dawn of the Middle Ages. Climatic Change, http://dx.doi.org/10.1007/s10584-016-1648-7

Kontakt:

Forsker Henrik Svensen ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk

Kategori: 

Kommentarer

Det er meget spændende at I kan påvise to vulkanudbrud, og også at det første må have været på den nordlige halvkugle! Det må have været meget skræmmende for folk at solen pludselig var døende, og jeg tror det er derfor, de ofrede alt guldet for at redde situationen. Det er psykologisk arkæologi!

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Reidunn Aalen med planteforskernes

– Blader, frukt og frø detter ikke ned av seg selv!

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.