Artikkel

Nå kommer robotene som lærer som et menneske

Tønnes Nygaard
Stipendiat Tønnes Nygaard med den selvbygde roboten som vil bli matet med algoritmer slik at den selv tilpasser seg omgivelsene og menneskene. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Nå kommer robotene som lærer som et menneske

Roboter som har lært seg å klippe plenen din er bare starten. UiO-forskere utvikler modeller som kan bidra til at framtidas roboter blir enda viktigere som personlige hjelpere for mennesker.

Doktorgradsstipendiat Tønnes Nygaard leker med en firebent robot inne på en av lab-ene ved Institutt for informatikk.

Motoren og sensorene på roboten er kjøpt inn, men delene har han og kollegene laget selv – enten i en 3D-printer eller på et verksted.

EPEC

Dette er en del av prosjektet EPEC (Engineering Predictability with Embodied Cognition).

EPEC er støttet av Forskningsrådet gjennom FRINATEK-ordningen.

– Ved hjelp av denne roboten håper vi å bygge en robust og fleksibel plattform som kan brukes til eksperimenter – hvor vi tester ut en rekke oppgaver i hverdagen, ikke minst innen eldreomsorg, sier han.

Skal forstå hva den gjør

Målet er at den gjennom sensorene og algoritmene som utvikles skal kunne forstå at det den gjør påvirker verden rundt.

– Hvis den for eksempel dytter et glass, så vil det velte. Eller hvis den dytter en dør så vil den åpne seg, sier Nygaard.

Menneskene er overlegne robotene når det gjelder å se, høre og på annet vis sanse det som skjer og samtidig kombinere dette med innlært kunnskap. På den måten kan mennesker utføre kloke handlinger basert på erfaring.

I EPEC-prosjektet er målet å utvikle en robot-modell som kan lære på samme måte som et menneske, ved at den selv sanser og tilpasser seg miljøet rundt seg selv og handler ut fra det.

Interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev eller følg oss på Facebook.

Tilpasse seg omgivelsene

– Hvis den brekker et bein, må den finne andre måter å bevege seg på. Den skal også kunne tilpasse seg miljøet rundt seg, som ulike typer underlag den beveger seg på og temperaturforskjeller.

Det gjør den ved å samle inn dybdeinformasjon som sensorer og laser på roboten har fanget opp om miljøet rundt roboten.

Jim Tørresen, Charles Martin, Kai Olav Ellefsen
Disse forskerne vil utvikle modeller som skal bidra til framtiden brukervennlige roboter og musikksystemer. Fra venstre prosjektleder Jim Tørresen, postdoktor innen interaktive musikksystemer Charles Martin og postdoktor innen maskinlæring og prediksjon Kai Olav Ellefsen. Foto: Vegard Dønnem Søyseth

– Vi kombinerer all denne informasjonen, deretter utvikler vi programvare som hjelper dem til å tåle mest mulig av uforutsette ting og lære av erfaringene. Det er mye data, vi klarer ikke definere alt. Men vi nærmer oss noe som er bra, smiler Nygaard.

Kroppen utvikler intelligens

Modellene er basert på et konsept om at kroppen spiller en viktig rolle når det gjelder vår egen intelligens. Dette konseptet kalles kroppslig nedfelt kognisjon, og er basert på viten fra psykologi og filosofi.

– Det handler om å sanse hvordan kroppsdeler oppfører seg og samhandler, de fungerer bra sammen  når vi er i bevegelse uten at vi tenker over det.  

– Det nye i dette prosjektet er at vi utformer atferdsmodeller samt kombinere disse med fremtidsbeskrivende systemer. Dermed har vi som mål å nøyaktig modellere atferd og forutsi fremtidige handlinger og hendelser, sier prosjektleder og professor Jim Tørresen ved Institutt for informatikk.

Skal tilpasse seg brukeren

Modellene vil bli testet i tverrfaglige miljøer innen musikk og robotikk.

  • Innen musikk handler det om å gi lytterne en mer aktiv kontroll over musikkens utvikling enn ved vanlig lytting – for eksempel ved at musikken tilpasser seg lytterens humør.
  • I robotikk, er målet å utvikle roboter som utfører koordinerte handlinger i samspill med andre roboter og mennesker.

Tørresen påpeker at målet med systemet er å utvikle en god interaksjon mellom menneske og maskin.

– Roboter og musikksystemer skal bli mer forutseende og lettere se og sanse hva en bruker ønsker seg av oppførsel til systemet. Vi er opptatt av at teknologi skal bli brukervennlig og kunne tilpasse seg den menneskelige brukeren. Paraplyen i prosjektet er kunstig intelligens, sier Tørresen.

Les mer på Titan.uio.no:

Tusenkunstnere og robotbyggere: De danser, flørter og går trapper. Informatikkstudentene må ta fram det meste de har av teknologikunnskap og kreativitet når de skal bygge en robot som kan gå.

Når forsinkelsen gjør at du blir skutt: Blir du alltid "skutt" i dataspillet? Det er ikke sikkert det er du som er treg. Ofte kan du med god grunn skylde på utstyret.

Kontakt:

PhD-stipendiat Tønnes Nygaard ved Institutt for Informatikk

Professor Jim Tørresen ved Institutt for informatikk

Les også

Professor Kjetill S. Jakobsen ved Institutt for biovitenskap og CEES

DNA-kartlegging: Stadig raskere, billigere og viktigere

Mer enn 10 000 mennesker og mange milliarder kroner var involvert i kartleggingen av menneskets genom, som var noenlunde ferdig i 2003. I dag har teknologien kommet så mye lenger at fire-fem forskere ved kan lage en tilsvarende "utskrift" i løpet av et par uker. Men det er fortsatt svært krevende å tolke den, forteller professor Kjetill S. Jakobsen. 

Protonbestråling av kreftceller på Oslo-syklotronen

Protoner skal gi flere pasienter nytte av immunterapi

Hører du på podkasten "Koht vil leve", vet du at Christine Koht fikk immunterapi mot kreft uten å vite om medisinen ville virke på henne. Når immunterapi ikke virker, er problemet trolig at kroppens immunforsvar ikke kjenner igjen kreftcellene som farlige. Forskere ved UiO undersøker om stråling med protoner kan "skru på" immunsystemet, slik at flere pasienter får nytte av behandlingen.

Geir Horn

Nå blir nettskyene sikrere og mer brukervennlige

Stadig mer av det vi gjør på datamaskinene våre, blir behandlet i såkalte nettskyer. EU ønsker å utbedre nettskyenes åpenbare svakheter, blant annet at fire IT-giganter har svært stor makt.