Artikkel

«Lab Girl» er på plass på UiO

Anne Hope Jahren
Anne Hope Jahren elsker trær. Hun synes vi bør respektere dem mer. De har slitt hardt for å bli til. Her ved et av trærne foran hennes nye arbeidsplass på UiO. Foto: Gunhild M. Haugnes Bruk bildet.

«Lab Girl» er på plass på UiO

Hun er en prisvinnende forsker innen plantegeologi, bestselger-forfatter og kåret av Time Magazine til en av verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker. Nå skal Anne Hope Jahren bygge opp en ny lab ved UiO.

– Jeg gleder meg veldig til å begynne å samarbeide med forskere her ved UiO, smiler Jahren.

Noen få bøker er på plass i hyllene på det nye kontoret hennes ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) ved UiO og i laboratoriet hennes er det foreløpig helt tomt. Men det vil raskt endre seg.

Snart vil det komme på plass det utstyret hun trenger for å lete etter hemmeligheter som er skjult i fossile planter.

Utenfor kontoret på Blindern er det massevis at den planten den nye UiO-forskeren liker aller best, nemlig trær.

anne hope jahren

Født: 1969 i Minnesota, aner fra Hurum

Fagområder: Geokjemi, geobiologi med vekt på fossile planter

Stilling: Forsker og Wilson-professor ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) ved Instiutt for geofag ved UiO

Utdanning/arbeid: University of California, Berkeley, Georgia institute of Technology, Johns Hopkins, University of Hawaii

En rekke vitenskapelige medaljer og æresbevisninger, Nylig kåret til en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer I 2016

Les mer på Wikipedia

– Vi burde respektere trærne mer enn vi gjør, takke dem for den jobben de har gjort i lang tid. De har vært her mye lengre enn oss og skapt balanse i naturen, sier hun og påpeker at det har vært trær på jorden i 400 millioner år – mens mennesket har vært her kun i 3-4 millioner år.

– Hardt arbeid å være et tre

– Å vokse opp til et fullvoksent tre krever mye arbeid. De står ute i all slags vær, det er hele tiden en kamp om å få nok vann og næring, som mener de har en mye hardere jobb enn vi mennesker.

– Selv har jeg en sønn som jeg bruker mye ressurser på. Og det er gode odds for at han vil vokse opp. For en eik derimot er det annerledes. Gjennom de 40-50 år den lever produserer den hundretusenvis av frø. Er de heldig kan et par av dem bli et livskraftig tre, mange forsvinner underveis, sier Jahren som påpeker at vi er fullstendig avhengige av trærne.

I alt har hun gjort et 70-talls studier som har vært publisert i en rekke vitenskapelige tidsskrifter. Noe hun har fått en flere høythengende priser for.

Eldgamle trær

– Hvis du skal trekke fram et av prosjektene dine, hva vil det være?

fossilt tre
Et fossilt tre fra Sibir. Foto: Jahren Lab

– Det må være de kjemiske analysene vi gjorde på 45 millioner år gamle trær nord for polarsirkelen i Canada og Sibir. Den gang var det massiv skog der, i dag finnes det ikke trær i området.

Ved bruk av ny teknologi kunne Jahren og kollegene få tilgang til kart over forekomsten av disse skogenes utvikling gjennom tidene.

– Vi kunne identifisere trestammer fra den tiden som var opptil 2-3 meter i diameter. Vi gjorde analyser for å finne ut hvordan de fikk tilgang til vann og næring, sier Jahren.

Hun påpeker at værsystemene var annerledes den gang. Blant annet var det mer vanlig med vind fra varme sør enn fra kalde nord i disse områdene.

Forskergnisten ble tent tidlig

Jahren har tidligere bygd tre laboratorier - før hun nå går i gang med sitt fjerde ved UiO. Hun visste tidlig at det var dette hun ville. Faren hadde et laboratorium, hun vokste nærmest opp der.

– Jeg elsket alt med å være i labben. Maskinene, instrumentene, de kjemiske reaksjonene og ikke minst å så frø og observere og analysere hvordan de grodde. Jeg ble tidlig veldig fascinert av planter og biologi. Det er så omfattende og komplekst, sier Jahren som påpeker at det er mye vi ikke vet om prosessen.

– Planter er alt – mat, energi, medisin og mye annet, poengterer hun.

Norske røtter

Hun hadde mange jobbtilbud da det siste prosjektet ved University of Hawaii var over, men valgte Norge og UiO. Det er ikke tilfeldig.

For Jahren har dype røtter i Norge. Oldefaren utvandret fra Hurum og Norge tidlig på 1900-tallet. Selv var hun flere ganger i oppveksten på besøk hos slektninger i Norge.

Hun har dessuten studert i Norge et år som ungjente, og hun forsket et år på Landbrukshøyskolen på Ås (nå NMBU). Og nå skal hun forske på UiO i første omgang i et år.

– Men jeg håper å bli her for alltid, sier Jahren.

Hun har også med seg sin mangeårig samarbeidsparter Bill Hagopian og ektemannen Clint Conrad – som begge også skal jobbe på CEED.

Glad i den norske livsstilen

Men det er ikke bare røttene som kaller. Hun har blitt glad i Norge og har stor sans for den norske livsstilen hvor man er mye utendørs.

– Nordmenn elsker å gå på tur ute i naturen. Jeg har inntrykk av at dere bruker skogen som rekreasjon.

– Dere gleder dere mer over naturen enn amerikanere og vil ta vare på den, sier Jahren som forteller at sønnen hennes stortrives i Norge og liker de ulike årstidene.

Han var stadig ute på ski forrige gang han var her.

– Jeg håper det blir en fin vinter med mye snø i år, sier Jahren drømmende.

–Jeg liker også at det satses på mer tverrfaglig forskning i Norge. I USA har hver forsker nærmest sitt eget kongerike.

Skrev bestseller-boken «Lab Girl»

For Jahren er forskning ikke bare arbeid, det er selve livet. Hun har problemer md å skille forskning og privatliv, vet ikke hvor det ene slutter og det andre begynner.

Anne Hope Jahren
Anne Hope Jahren har lenge vært en anerkjent forsker, men gjennom boka «Lab Girl» viser hun seg også som en strålende formidler. Dette skiltet ble brukt på bilen hennes på Hawaii, nå er det på plass på kontoret på UiO. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

En dag begynte hun å skrive om dette – en tekst som ble en blanding av fag og egne memoarer.

Resultatet ble boka «Lab Girl» - som kom ut i år og allerede er oversatt til ti språk. Den kommer på norsk til våren - og vil da ha tittelen "Et planteliv".

Her skriver hun både om sitt personlige liv, forskningen sin og alt hun brenner for.

Det sterke engasjementet for likestilling og for å stoppe sextrakassering av kvinner innen forskningen har fått god plass i boka.

Både hun selv og mange andre kvinnelige forskere hun kjenner har blitt utsatt for dette. Jahren mener det er en viktig årsak til at mange kvinner flykter fra forskningen.

– Sextrakassering er et stort problem i samfunnet, og også innen akademia. Vi må snakke om det, få det fram i lyset. Det er ingen annen måte å få bukt med det på, mener hun.

"En eminent forsker som skriver som en poet"

«Lab Girl» har fått strålende kritikker. En av kommentarene er «en eminent forsker som skriver som en poet».  Boka er høyt oppe på bestselger-listene i USA.

– Ja det stemmer, men jeg aner ikke hvor mye den har solgt. Jeg var veldig lykkelig da jeg skrev den, og jeg har lyst til å skrive en ny.

I år kom hun også med på prestisjetunge Time Magazines liste over de 100 mest innflytelsesrike personene i verden.

– Du er en prisbelønt, har forfattersuksess og er blant verdens mest innflytelsesrike. Hva tenker du om det?

– Jeg er veldig beæret, men samtidig spør jeg meg selv om jeg har fortjent det. Jeg bekymrer meg også for jeg kan leve opp til forventingene. Men det det er klart, det gjør det at flere lytter til meg, og det er en bra ting, sier hun.

Tall forteller historien

“Science is a love affair with numbers”, har Jahren tidligere uttalt.

–Tall kan fortelle hele historien og være en øyeåpner noe å reflektere over. For eksempel det faktum at det er omtrent 200 trær for hvert menneske i USA.

På sin første dag som ansatt ved UiO, holdt hun foredrag for et fullsatt auditorium. Tittelen var «30 things that everyone should know about global change”.

Hun har tatt utgangspunkt i noen globale trender fra hun selv ble født (i 1969) og frem til i dag. Det handler om tall - om statistikk hun har funnet fram til.

Tre av tingene hun trekker fram er:

  • Verdens befolkning er doblet
  • Sukkerproduksjonen er doblet
  • Oljeforbruket er doblet

– Det er snakk om dramatiske endringer på flere områder på kort tid. Tallene gjør at vi kan stille spørsmål. Hvor skal alle bo og leve av, hva brukes oljen til, hva betyr sukkeret for helsa, har vi nok mat?

Selv om hun har brukt tid på å finne slike overordnede data bedyrer hun at hun ikke vet så mye om verden.

– Jeg føler meg ganske sneversynt, jeg er og blir en «Lab Girl».

Les også på Titan.uio.no:

Dette er de fem vakreste bergartene

Drømmer om å avsløre hvordan jorda henger sammen

Kontakt:

Forsker Anne Hope Jahren ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk

Mer informasjon på Jahren Laboratory ved UiO

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Verdens raskeste katode består av amorft litiumjernfosfat

Snart kan du starte bilen med strøm fra mobilen

Om noen år har vi fått batterier som har lengre levetid, koster mindre, lades fortere og er både små og bøyelige. Dessuten vil mobilbatteriet være sterkt nok til å funke som "startkabler" til bilen. – Men da får du kanskje ikke ringt etterpå, sier professor Ola Nilsen. 

Hilde Barsett, Giang Thanh Thi Ho og Helle Wangensteen

– Svarthyll kan motvirke diabetes

– Resultatene er svært lovende og tyder på at denne gamle urtemedisinen virkelig har noe for seg, sier førsteamanuensis Giang Thanh Thi Ho ved Farmasøytisk institutt.