Artikkel

Informatiker, innovatør og idealist

Nils Damm Christophersen
Nils Damm Christophersen mener oppstarten av Gründerskolen er det hyggeligste han har gjort. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Informatiker, innovatør og idealist

Et opphold på Stanford University på 90-tallet tente gnisten. Siden har mye handlet om innovasjon for Nils Damm Chistophersen.

Nylig ble han belønnet for innsatsen med UiOs innovasjonspris.

– Ja, det var veldig hyggelig. Ikke minst fordi en slik pris også handler om framtiden. Jeg er i ferd med å runde 70, og jeg tar dette som en inspirasjon til å fortsette å jobbe med innovasjon. Det er ikke noe jeg heller vil, sier han med et smil der han sitter ved kontorpulten sin i 5. etasje i Ole Johan Dahls hus.

Han var selv sterkt involvert i kampen om å få reist dette bygget som rommer mange av Norges fremste IT-forskere og –studenter.

forskerprofil

Navn: Nils Damm Christophersen

Født: 1946 i Levanger, oppvokst i Oslo

Stilling: Professor ved Institutt for informatikk ved UiO

Aktuell: Fersk vinner av UiOs innovasjonspris, sentral i Innovasjonsløftet

Christophersen bedyrer at han fortsatt har mye ugjort. Gløden er der og idéene strømmer til ham. Gløden for realfag fikk han tidlig.

– Ja, jeg har vært interessert i realfag så lenge jeg kan huske, ikke minst fikk jeg sansen for fysikk på gymnaset. Jeg ønsket å forstå hvordan ting henger sammen, sier han.

Fredsbarn

Christophersen er et fredsbarn og vokste opp i en optimistisk tid. Landet skulle bygges opp etter krigen.

– Det var samhold og fellesskap. Det var en positiv kraft. Det var også mye optimisme rundt teknologi. Ikke minst hadde man den gang store forventinger til atomkraft – til tross for Hiroshima-bomben, sier han.

Denne samfunnsutviklingen satte også sitt preg på Christophersens utdannings- og yrkesvalg. Han utdannet seg til cand.real (master) i kybernetikk ved UiO med dreining mot modellering, styring og regulering

– Dette var også en spesiell politisk tid. Blindern var sterkt preget av marxist-leninismen, det var et speilbilde på 68-generasjonens opprør. Det var mye odde aktivitet med religiøse overtoner, kan du si, sier Christophersen som selv ikke lot seg fange av den blodrøde politiske vinden som herjet.

Så vokste han da også opp i et konservativt miljø på beste vestkant, nærmere bestemt på Slemdal. Men et luksusliv var det aldri snakk om, bedyrer han.

– Vi var helt vanlige folk. Mor stoppet strømper og vi sparte på alt. Jeg er glad for at jeg hadde en nøysom oppvekst. Det er godt å ha med seg i den usikre tiden vi har framfor oss, med klimaendringene og det hele, sier han.

Betydningen av et sterkt forsvar var solid forankret hos folk i etterkrigstiden og gjennom den kalde krigen som fulgte. Christophersens far var dessuten offiser.

Dette bidro sterkt til at FFI (Forsvarets Forskningsinstitutt) ble hans første arbeidsplass, med navigasjonsteknologi som arbeidsområde.

Ble idealist

Med tiden ble han interessert i det som het Forresters verdensmodell og datamodellen Limits to Growth innen befolkningsvekst og ressursbegrensninger. Han ble med i en forskningsgruppe ved UiO som utviklet statistiske modeller for utviklingen i folketallet.

– Hva trigget den ganske drastiske endringen?

– Jeg ble mer og mer interessert i temaer som miljø, økologi, matproduksjon og befolkningsvekst. Det var radikalt, jeg følte jeg kastet meg ut i det ukjente.

Christophersen fikk ikke de resultatene han håpet på og begynte i stedet å forske på effektene av sur nedbør, som var et tungt debattert tema. Og her kom gjennombruddene i fleng.

Nils Damm Christophersen
Nils Damm Christophersen foran en av bølgeveggene som pryder Ole Johan Dahls hus, som huser UiOs Institutt for informatikk., av Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Blant annet brant engelskmennene mye svovelholdig kull, men benektet at det førte til sur nedbør i Norge.

Men Christophersen var med i et forskningsmiljø som påviste at svovel-utslippene forurenset jordsmonnet i Norge. Dette rant siden ned i bekker og vann og forsuret ferskvannet. I Norge har vi også mye skrinne bergarter, noe som gjør dette kretsløpet veldig følsomt.

– Dette var både spennende og viktig. Vi ble et tungt internasjonalt team. Vi vant fram med forklaringen som gjorde at England og kontinentet reduserte sine svovel- og nitrogenutslipp, sier Christophersen.

Noen av hans beste forskningsfunn fra den tiden siteres fortsatt og han har vært blant Norges mest siterte forskere.

Sentralt i Christophersens forskning har hele tiden vært å utvikle metodegrunnlag og matematiske modeller og verktøy for å forstå ulike prosesser. I kjølvannet av dette ledet han også Computational Life Science initiative.

Fra begynnelsen av 90-tallet var Chistophersen solid plassert som professor ved Institutt for informatikk og fikk også flere lederstillinger, blant annet satt han en periode i universitetsstyret.

Stanford tente innovasjonsgnisten

Men i 1997/98 så skulle forskerlivet igjen ta en ny retning. Det som trigget det hele var et sabbatsopphold ved Stanford University, det prestisjetunge universitetet som ligger i Palo Alto i hjertet av Silicon Valley, California.

– Hva var det med Stanford?

– Her fikk jeg se innovasjon i praksis. Hvordan studier og toppforskning hang tett sammen med entreprenørskap og finansiering. Det var et system rundt det hele, et velfungerende nettverk. Det var som i gullgravertiden, pionerånden var fortsatt veldig sterk.

Christophersen ønsket å ta med seg noe av dette til Norge og UiO. Han begynte å sende unge studenter bort på tre måneders innovasjons-opphold til Silicon Valley.

De jobbet gratis hos små spenstige gründerselskaper og fikk kveldsforelesninger av en lokal professor.

– Forandringen var åpenbar, de var helt annerledes  da de kom hjem. De var blitt mer selvsikre og modigere. Du så det bare på måten de fortalte om det de hadde opplevd. De hadde fått en styrket tro på hva de selv kunne gjøre.

Gründerskole og senter

Det ble forløperen til Gründerskolen. Nå sendes årlig 150 studenter på slike opphold i året – til San Francisco, Boston, Houston og Singapore. En gruppe reiser også til Cape Town for å lære om sosialt entreprenørskap.

Siden ble Christophersen studiedekan og sentral i oppstarten av Senter for Entreprenørskap. Christophersen brenner også for såkalte sosiale entreprenører. Han har møtt mange slike.

– Jeg har stor sans for mennesker som drives av å ville gjøre en forskjell og ikke på død og liv vil bli rik.

– Er det noen av dem du vil trekke fram?

– Det er flere. Men jeg vil spesielt nevne Jørn Lyseggen. Jeg traff ham i Ghana hvor han hadde startet Meltwater Entrepreneual School og Technology og som han donerer penger til.

Dette er et opplæringsprogram for lokale entreprenører. De blir opplært i å kode og utvikle forretningsmodeller og markedsstrategier. Til slutt er det investeringspitch foran et panel av globale entreprenører og investorer. Halvparten får finansering på denne måten

Han ser også opp til flere tidligere UiO-studenter som har gjort det stort som gründere. Det gjelder blant annet Opera-grunder Jon S. von Tetzchner, Visma-grunder Øystein Moan og REC-grunder Alf Bjørseth.

– Rollemodeller er viktig, poengterer han.

– Uten kulturbygging faller alt til jorden

Nå blåser det en heftig innovasjonsvind både i samfunnet generelt og ved UiO. Ikke noe gleder Christophersen mer enn det. Han er sentral i UiOs prosjekt «Innovasjonsløftet» og har også etablert et utvalg ved sitt eget institutt for å utvikle innovasjonskulturen.

– Kulturbygging er sentralt, hvis ikke vil det hele falle til jorden. Det er mye riktig i Peter Druckers påstand «Kultur spiser strategi til frokost».

Han påpeker at det er flere typer innovasjon, som å løse et praktisk problem, å forske fram ny kunnskap, å utvikle uten forskning og å utvikle nytteverdi.

– UiO bør spille på alle banene, se hele bildet. Og det gjøres mye bra, blant annet at man har satt antibiotikaresistens på dagsorden – det er et problem man må få en løsning på. En annen utfordring er hvordan vi møter eldrebølgen når oljefondet minker. Mye må gjøres annerledes.

På historiske innovative stier

– Når du ikke tenker på forskning og innovasjon og har fri, hva liker du å gjøre da?

– Min kone er svensk og arkeolog. Vi har vært og sett på mange mesterverk fra gresk bronsealder, som for eksempel maktsentret Mykene i Hellas. Men hvis man vil unngå turist-strømmen kan jeg anbefale å dra til Gla, en to timers kjøretur nord for Athen, hvor man kan få se et gigantisk festningsverk fra bronsealderen. Jeg har alltid undret meg over hvordan det var mulig å bygge noe slik på den tiden. De var kanskje innovative da også.

Han har også blitt smittet av konas interesse for svensk historie og storhetstid. I sommer besøkte de minnestenen over freden ved Brømsebro (1645) og kulturbyene Kalmar og Karlskrona.

Informatikkbygg
Nils Damm Christophersen var med å lobbe for å få bygget Ole Johan Dahls hus. Et av initiativene var et hoppeslott foran Stortinget. Foto: Uniforum

– Dette henger jo også i stor grad sammen med norsk historie. Kunnskap om historie hjelper oss å forstå samtiden.

Engasjement og hoppslott

– Har du gjort noe sprøtt eller spesielt?

– Jeg var med og lobbet for å få midler til å få satt opp informatikkbygget. Vi startet en kampanje for å få frem at dette ikke var et luftslott, men et bygg for framtida. Så vi satte derfor opp et hoppeslott foran Stortinget.

– Hoppet du i det også?

–Ja, men mest sto jeg utenfor og agiterte. Et par Stortingsrepresentanter kom og pratet med oss, men den store effekten hadde det vel kanskje ikke, ler han.

Uansett, kampen førte fram. Bygget kom opp.

– Når jobber du best, når får du ideene dine?

­­– Som oftest når jeg diskuterer med andre. Når vi sitter i mindre grupper og gjennom prøving og feiling og hvor vi bygger på hverandre kommer fram til en felles forståelse.

Trives mest sammen med unge

Han forteller at han har hatt mange fine stunder med norske og utenlandske kolleger hvor de har arbeidet sammen, spist sammen og bodd hos hverandre.

– Det hender også at de beste ideene dukker opp når jeg slapper av eller gjør noe helt annet, men da skjer det som regel i etterkant av en slik intensiv sesjon hvor tankeprosessene er satt i gang. Og det som inspirerer mest er å arbeide sammen med entusiastiske unge mennesker.

Les også på Titan.uio.no:

Doktorgrad i datasikkerhet blir gründerbedrift

Les flere artikler om innovasjon ved UiO

Forskerprofilen Kristin Braa: Informatiker og barrikadestormer

Andre forskerprofiler ved UiO: Realfag og teknologi

Kontakt:

Professor Nils Damm Christophersen ved Institutt for informatikk

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Robotikk, studenter

Internasjonalt samarbeid gir robotikk-løft

Fem norske studenter er på vei til Japan, Brasil og USA og håper å komme tilbake med en mastergrad i robotikk i sekken. To brasilianske studenter er snart er på vei hjem etter nærmere ett år på UiO.

Indre detektor i Atlas skiftes ut

Forbereder hjertetransplantasjon i verdens største maskin

Hva er halvparten så stort som Notre Dame og veier like mye som Eiffeltårnet? "Atlas" fungerer som et avansert digitalkamera som tar bilder på 100 megapiksler opp mot én milliard ganger i sekundet. Nå skal det oppgraderes – med hjelp fra UiO-forskere.

Adriana Hernandez-Aguilar at work high up in a tropical tree

Sjimpanser har renere senger enn mennesker

Sjimpansene bygger nye senger hver kveld og gjør sitt fornødne over kanten på senga. Resultatet er at disse store apene har renere senger enn de fleste mennesker, viser en ny studie. Hvis mennesker skal sove i like rene senger, må de bo på et IKEA-utsalg!