Like før klokka 12 – førstkommende tirsdag 4. oktober – vil Kungliga Vetenskapsakademien kunngjøre hvem som stikker av med Nobelprisen i fysikk for 2016. 

Noen forskere har da kanskje sittet oppe i flere timer og ventet på at nettopp deres telefon skal ringe, men forgjeves.

Andre har muligens bevisst holdt seg unna alle kommunikasjonsmidler, fullstendig isolert fra hva som skjer i Stockholm. Og kanskje har noen akkurat blitt tatt på senga, bokstavelig talt, og blitt fortalt at nettopp de er årets vinnere. 

Det er mye spenning i lufta før den gjeveste utmerkelsen innen fysikk annonseres. 

Hvem blir det, og hvem fortjener den? Sånt går det an å spekulere i, og vi lot fem fysikere ved UiO dele sine tanker om årets pris. 

Artikkelen fortsetter etter enqueten

Susanne Viefers. Foto: UiO

– Obervasjonen av gravitasjonsbølger har jo vært en stor sak dette året. Men når så mange har bidratt er det ikke helt opplagt hvem som får prisen i så fall. Kanskje troikaen som stakk av med Kavliprisen?

– I fjor var det mange som mumlet om "topological insulators" som en het kandidat. Det hadde vært kult siden det er mitt fagfelt, men vanskelig å si hvilke tre det skulle vært i så fall. Kanskje noen blant Kane, Melé, Zhang, Hughes, Bernevig og Molenkamp? Jeg vet også at Deborah Jin har vært nevnt som en nobelpriskandidat for sitt fundamentale arbeid innen eksperimentell atomfysikk, og det hadde hun fortjent. Men jeg hørte nylig den tragiske nyheten om at hun gikk bort i forrige uke, i en alder av 47 år.

Susanne Viefers, professor i teoretisk fysikk

Are Raklev. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

– Jeg tror det er tid for en pris innen faststoffysikk, men er ikke så flink til å vurdere den delen av fysikken.

– Vera Rubin for oppdagelsen av at stjernene i spiralgalakser roterer med feil hastighet, som viser at det enten må finnes mørk materie der, eller at gravitasjon ikke virker på samme måte på store avstander.

Are Raklev, professor i fysikk

Joakim Bergli. Foto: UiO

– Etter min mening er det mest spennende som har skjedd i det siste året deteksjon av gravitasjonsbølger. Det er et grunnleggende fenomen som man har forsøkt å måle i flere tiår, og nå ser det ut til at det har lyktes.

– Men det er mulig at det kom for seint, og at prosessen med å finne vinnere allerede var igang, slik at det ikke blir vurdert i år. Hvordan de skal velge en eller noen få blant alle som er med på et slikt prosjekt, er ikke så lett å vite. Det er mange som er involvert, og mange av dem viktige.

– Kanskje tiden er inne for en pris til et samarbeid, og ikke til enkeltpersoner?

– Ellers pleier jeg å ønske meg en pris til Alain Aspect for å eksperimentelt vise brudd på Bells ulikheter. Det er en innsikt og et forsøk som har endret hvordan vi tenker, og som har stimulert mye ny forskning. Det var synd de ikke rakk å gi en felles pris til dem mens Bell ennå var i live.

Joakim Bergli, professor i kondenserte fasers fysikk

Øystein Elgarøy. Foto: UiO

– Jeg tror og håper at årets Kavliprisvinnere i astrofysikk, Ron Drever, Kip Thorne og Ray Weiss, også får årets Nobelpris i fysikk.

– Påvisning av gravitasjonsbølger ved LIGO er en så enorm måleteknisk bragd, og har så stor betydning for grunnleggende fysikk og astrofysikk at de bare er nødt til å få Nobelprisen!

Øystein Elgarøy, professor i kosmologi

Sven Wedemeyer. Foto: Privat

– Jeg tror at oppdagelsen  av gravitasjonsbølger med LIGO har store sjanser. Det var den første direkte observasjonen av gravitasjonsbølger og dermed bekreftelse på den generelle relativitetsteorien.  

– Det er uten tvil verdt en Nobelpris.

Sven Wedemeyer, forsker i solfysikk

Blant UiO-fysikerne er det altså oppdagelsen av  gravitasjonsbølger som utkrystalliseres som favoritt, og som tidligere i år ble belønnet med Kavliprisen i astrofysikk. 

Prøver Nobelprisen å fortelle oss at favoritt-oppdagelsen for mange fysikere ble annonsert for seint for årets pris? Illustrasjon: Nobelprisen (Facebook)

Det skal nevnes at dersom dette tipset skulle gå inn, vil det være en av de raskeste prisene noensinne sett i forhold til når oppdagelsen ble gjort. Signalene fra gravitasjonsbølgene ble plukket opp av LIGO-instrumentene 14. september 2015, men først gjort kjent for resten av verden 11. februar i år.

Til sammenligning ble oppdagelsen av Higgs-partikkelen annonsert i juli 2012, hvorpå teoretikerne bak oppdagelsen ble tildelt prisen i 2013. 

Spørsmålet er derfor om annonseringen kom ørlite for seint til at oppdaglesen kan ha blitt nominert i henhold til reglementet (fristen for nominasjon var 31. januar). Prøvde Nobelpris-komiteen å fortelle oss noe da de i går delte en illustrasjon av valgprosessen på Facebook? 

Om årets fysikkpris sender sjokkbølger i fysikkmiljøet eller ikke, gjenstår å se til tirsdag. 

Les mer på Titan.uio.no

Litt om Nobelpriser (Morten Dæhlens blogg)

Tja til norsk Nobelpris i realfag

Les mer

Nobelprisen i fysikk (Wikipedia)

"Alle" tror Nobelprisen handler om Higgs

Kontakt

Professor Susanne Viefers ved Fysisk institutt

Professor Are Raklev ved Fysisk institutt

Professor Joakim Bergli ved Fysisk institutt

Professor Øystein Elgarøy ved Institutt for teoretisk astrofysikk

Forsker Sven Wedemeyer ved Institutt for teoretisk astrofysikk