Artikkel

Skal varsle romværet

Wojciech Miloch og Anna Fæhn Follestad
Romværvarslere og UiO-fysikere: Wojciech Miloch og Anna Fæhn Follestad Bruk bildet.

Skal varsle romværet

Forskerne har funnet ut hva som forstyrrer GPS-signalene aller mest. Nå vil de utvikle varsel for været i verdensrommet.

– Kanskje kan vi i framtida gå til «Yr» og sjekke romvær, sier Wojciech Miloch, leder for romforskningsmiljøet 4DSpace ved UiO.

Akkurat et Yr-varsel tror han ligger litt fram i tid, men han og kollegene legger nå grunnlaget for et framtidig romværvarsel.

– Vi jobber med et prosjekt på ESAs Swarm-satellitter hvor vi får demonstrert at konseptet vårt fungerer, forteller Miloch.

Forstyrrelser i satellittsignaler i nordområdene
Forstyrrelser i satellittsignaler i nordområdene, av T. Abrahamsen/ASC

Alle som bruker satellittnavigasjon på nordlige breddegrader har behov for å vite om de kan stole på instrumentene.

Utfordring for fly over nordpolområdet

– Det blir flere og flere brukere, forteller Miloch.

– Flyselskaper har for eksempel uttrykt ønske om å fly på satellitt-baserte instrumenter over nordområdene. Da er informasjon om nøyaktighet helt essensielt.

Så hvordan lages et romværvarsel?

Vi må begynne på sola: Vi trenger å vite om solstormer, hvor store mengder partikler slynges ut i rommet, og hvorvidt partiklene har kurs for oss her på jorda.

Dernest må vi vite hvilken retning magnetfeltet til partikkelstrømmen har. Hvis magnetfeltet er riktig rettet vil det kobles til jordas magnetfelt, og da vet vi at partiklene når jordas ionosfære, den øverste delen av atmosfæren.

Begge disse forholdene har vi kontroll på. Satellitter gjør kontinuerlig målinger av sola og av solvinden. Det er disse målingene som ligger til grunn for nordlysvarsler, blant annet.

Elektronskyer og nordlys er verst

Men så blir det straks vanskeligere. Solvinden gir ikke bare opphav til nordlys.

På dagsiden av jorda river sollyset løs elektroner i atmosfæren. Hele skyer av elektroner dannes og driver over nordkalotten.

Les om og se animasjon av elektronskyer og nordlys (forskning.no) 

Milochs kollega Yaqi Jin har nylig påvist i sin doktorgrad at disse skyene kombinert med nordlys gir opphav til de mest alvorlige forstyrrelsene for satellittnavigasjon som GPS.

– Vi ser nå at vi klarer å forutsi skyene med 1-3 timers varsel, forteller Miloch.

– Dermed har vi en viktig brikke på plass for et romværvarsel, sier Miloch som skal snakke om romvær, raketter og satellitter på Cutting Edge Festival 18. oktober.

UiO-forskerne har også utviklet et instrument som måler elektrontettheten i ionosfæren med mye bedre oppløsning enn teknologien som brukes i dag.

NASA-raketter

Instrumentet brukes ombord på både norske og utenlandske raketter, blant annet en rekke NASA-raketter. Når den norske satellitten Norsat-1 skytes opp, sannsynligvis om et års tid, kommer den også til å ha UiO-instrumentet på plass.

– Med Norsat-1 får vi målinger med super oppløsning.

– Vi har nå mange av elementene til et varsel på plass, fortsetter han, og forteller at nyansatt ph.d.-stipendiat Anna Fæhn Follestad kommer til å få oppgaven med å lage en prototype på et romværvarsel.

Les også på Titan.uio.no

Innleder gigantsamarbeid med NASA

Tre mer teknologiske endringsmiljøer

Kontakt:

Førsteamanuensis Wojciech Miloch ved Fysisk Institutt

Les også

Nico König, doktorgradsstipendiat ved Kjemisk institutt

Vil frakte målsøkende medisiner rundt i kroppen i ørsmå molekyl-esker

Forsker Nico König bruker verdens største instrumenter til å undersøke noen av verdens minste strukturer. Målet er å utvikle molekyler som bygger seg selv sammen til bittesmå "esker" som skal kunne frakte målsøkende medisiner rundt i kroppen og slippe dem ut igjen bare der de kan virke helbredende.