Artikkel

Bedre alternativ enn Intelligent Design

Bedre alternativ enn ID

Bedre alternativ enn Intelligent Design

Kjell Tveters bøker og avisinnlegg gir det inntrykket at det ikke finnes noe annet fornuftig standpunkt enn Intelligent Design. Jeg har tidligere påpekt at det er et fåtall av troende forskere som støtter dette vitenskapskritiske synet og at det bygger på en sammenblanding av evolusjonsvitenskap og livssyn. Det siste vil jeg utdype her.

I 1897 malte Paul Gauguin et bilde med tre spørsmål:  ”Hvor kommer vi fra / Hvem er vi / Hvor går vi”. I dag tror visst mange at evolusjonsteorien kan besvare disse spørsmålene. De tror at en materialistisk livsanskuelse kan begrunnes vitenskapelig uten å forstå at naturvitenskap like lite kan besvare dette i dag som i 1897.

Hva mener professor Holm?
Hva mener professor Holm?

Intelligent Design-bevegelsen er en reaksjon på denne sammenblandingen. Kjell Tveter sier at han argumenterer vitenskapelig for ID, og det er akkurat det som er problemet.  Det er mye bedre å lære seg å avsløre når vitenskap og livsfilosofi blandes sammen.

Som eksemplel bruker jeg ”Evolution: A Very Short Introduction” av Charlesworth og Charlesworth fra 2003. I hoveddelen, den vitenskapelige delen som jeg vil kalle den, redegjør de for hvordan alt liv henger sammen og endrer seg. Det er dette som er evolusjonsvitenskapen. Selv en ikke-biolog som meg skjønner at dette ikke betyr at makroevolusjon krever at hund og katt skal kunne parre seg som Tveter skriver, noe biologiprofessor Jarle Giske og evolusjonsbiolog Tommy A. Karlsen sikkert kan forklare mye bedre. Interessant nok nevner boka to uløste problemstillinger: Hvordan levende celler oppsto, og hvordan menneskets bevissthet oppsto. Her sier de at vi vet lite om detaljene og må ty til gjetting. De legger også til at det er store vanskeligheter med å teste evolusjonære forklaringer på menneskelig oppførsel, noe min kollega Kristian Gundersen problematiserte i Aftenposten i august i innlegget «Evolusjonsbiologer på steroider».

Men i introduksjonen og i avslutningen skinner forfatternes livsfilosofi gjennom. Det sies at evolusjonen står i motsetning til særskilt skapelse og til Bibelens kronologi samt at Darwin som den første forklarte dyrs evne til tilpasning uten at det i det hele tatt skulle være noen designer med i bildet. Dessuten sies det at mennesket er et produkt av upersonlige krefter.

Her må vi som lesere lære oss å skjelne vitenskap fra spekulasjon.

Som så mange forskere er de imperialistiske på vegne av sitt fag og tror det kan brukes til så og si alt. For det er lite i avsnittet over som er bygget på vitenskap. For det første reflekterer det en endimensjonal måte å lese Bibelen på og en manglende forståelse av hva som ligger i skaperbegrepet. For det andre er mennesket for disse forfatterne ikke annet enn en blanding av molekyler så selv det mest kompliserte kan forklares kjemisk og fysisk. Dette er ikke evolusjonsvitenskap som sådann, det er disse forfatternes livssyn. Men det trenger ikke å bety at hovedtrekkene i den vitenskapelige forklaringen lenger oppe er gal slik som ID-tilhengerne mener.

Derfor vil jeg ta fram to eksempler der hovedtrekkene i evolusjon godtas uten at en materialistisk livsfilosofi svelges. Det første er den katolske kirken som er mer reflektert enn de fleste. Den har ikke en klar mening om evolusjon, men sier så langt jeg forstår, at hvis det først har foregått en evolusjon så har den blitt drevet av Gud og at etableringen av hele skaperverket derfor må tilskrives ham. Menneskets kropp kan ha utviklet seg fra andre biologiske former under Guds ledelse, men vår sjel er skapt av Gud og ikke utviklet.

Som det andre har vi Biologos, en bevegelse som ble startet i 2006 av Francis Collins, som i sin tid ledet prosjektet som kartla det menneskelige genom. Biologos sier at at livet best forklares ved en gudgitt utviklingsprosess med felles avstamning og at evolusjon er et middel som Gud har brukt. De avviser ideologier som hevder at evolusjon er en formålsløs prosess eller at den erstatter Gud. Biologos sier at Gud skapte mennesket i biologisk kontinuitet med alt liv på jorda, men også som åndsvesener. Vi har et unikt forhold til Gud fordi vi er skapt i hans bilde.

Det handler altså ikke om vitenskap er ateistisk eller ikke, men om at vitenskap bare er én av flere veier til erkjennelse, slik Arne Taxt også har skrevet. Alt for mange blir lurt av de som sier at vitenskap også kan si noe om hvordan det har seg at naturen i det hele tatt eksisterer, en natur der noe så avansert som evolusjon er mulig. Det gjelder ikke minst grunne populærvitenskapelige programledere i NRK og BBC, som burde være mye mer skeptiske til både eget og andres samrøre av vitenskap og livsfilosofi.

Tags: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)