Artikkel

Therese Renstrøm får Yaras Birkelandpris

Therese Renstrøm
I likhet med Kristian Birkeland er Therese Renstrøm drevet av en fascinasjon for å forstå kosmiske fenomener som ikke er tilgjengelige for direkte eksperimentering i laboratoriet. Foto: Hilde Lynnebakken. Bruk bildet.

Therese Renstrøm får Yaras Birkelandpris

Hedres for sitt doktorgradsarbeid innen kjerne-astrofysikk, som handler om å forstå hvordan grunnstoffene i universet dannes.

Hvordan grunnstoffene i universet dannes er et av de store mysteriene forskerne prøver å finne ut av. 

Hovedtrekkene er kjent: Hydrogen og helium ble dannet mot slutten av Big Bang, mens en del andre grunnstoffer dannes ved fusjonsprosesser i stjerner.

Men dette kan ikke forklare hvordan tyngre grunnstoffer enn jern og nikkel blir til.

Fremdeles er det mye vi ikke vet om dannelsen av disse tunge stoffene, men vi vet at nøytroninnfanging - at en kjerne tar opp et nøytron for så å omdannes til en tyngre kjerne - er den sentrale mekanismen.

Supernovaer og kolliderende nøytronstjerner

Innfangningen av nøytroner skjer ved to ulike prosesser, en rask og en langsom, og Renstrøms arbeid har bidratt til kunnskap om begge.

Den raske prosessen er den vi har minst kunnskap om, men det er kjent at den krever svært høy tetthet av nøytroner, som vi kanskje finner i supernovaer og når nøytronstjerner kolliderer.

Nøyaktig hvordan dette foregår er fremdeles uklart. En hovedutfordring er å finne gode data for de kortlivede isotopene som inngår i prosessen.

Therese Renstrøm har gjort målinger på størrelser som kan brukes til å regne ut sannsynligheten for nøytroninnfanging, noe som er helt essensielt i forståelsen av grunnstoffdannelse.

Yaras Birkelandpris 2016

Therese Renstrøm fikk graden ph.d. ved UiO i 2015 med avhandlingen Probing statistical properties of Ni, Ge, Nd and Sm isotopes.

Hun hadde Sunniva Siem som veileder, med Magne Guttormsen og Ann-Cecilie Larsen som medveiledere, alle ved Fysisk institutt, UiO.

Renstrøm har gjennomført eksperimenter ved syklotronlaboratoriet ved UiO og New SUBARU-laboratoriet ved Kobe i Japan. Hun har også deltatt i eksperimenter ved Michigan State University.

Therese Renstrøm er nå post doc. ved UiO.

Yaras Birkelandpris i fysikk og kjemi ble utdelt første gang i 2009. Prisen alternerer annethvert år mellom fysikk og kjemi, og skal gå til et doktorgradsarbeid som best møter Birkelands forskerånd.

Prisen deles ut på Det Norske Videskaps-Akademi i forbindelse med Birkelandforelesningen.

Klare paralleller til Birkeland

Det kan definitivt dras paralleller mellom Renstrøms arbeid og det Kristian Birkeland gjorde, skriver komitéen som vurderer kandidater til Yaras Birkelandpris.

Kristian Birkeland var en kjent norsk fysiker, som blant annet gjorde banebrytende arbeid når det gjelder forståelsen av Nordlys. Mest kjent er han for den såkalte Birkeland-Eydes metode for fremstilling av nitrogendioksid, som han utvikelt sammen med Sam Eyde. Dette la grunnlaget for etableringen av Norsk Hydro, nå Yara.

Komitéen legger vekt på at både Birkeland og Renstrøm er drevet av en fascinasjon for å forstå kosmiske fenomener som ikke er tilgjengelige for direkte eksperimentering i laboratoriet.

Mens Birkeland brukte Maxwells elektromagnetisme, som den gang var relativt ny, kombinert med laboratorieforsøk med plasma for å forklare nordlys, har Renstrøm benyttet målinger av egenskapene til atomkjerner for å belyse dannelsen av atomkjerner i utilgjengelige områder av universet.

Prisen på 100.000 kroner overrekkes på Det Norske Videnskaps-Akademi torsdag 22. september i forbindelse med årets Birkelandforelesning.

Les mer på Titan.uio.no:

Nordlyset - fra myter til en turistmagnet

– Syklotronen er vår helt

Kontakt:

Postdoktor Therese Renstrøm ved Fysisk Institutt

Les også

Professor Nils Christian Stenseth blar andektig i Mendels gamle manuskript

– Fantastisk opplevelse å få bla i Mendels manuskript

Professor Nils Chr. Stenseth har opplevd mye i løpet av en lang forskerkarriere, men besøket i St. Thomas-klosteret i den tsjekkiske byen Brno ble likevel noe utenom det vanlige. Der fikk Stenseth nemlig lov til å bla i et av biologiens aller viktigste verk: Munken Gregor Mendels håndskrevne originalmanuskript fra 1865.