Artikkel

– Det er noe abelsk over Christen Smith

Anders Rummelhoff i rollen som Christen Smith. Foto: UiO
Skuespiller Anders Rummelhoff i hovedrollen som Christen Smith under vandreteateret «Ekspedisjon 60° N» i Botanisk Hage i august 2016. Foto: Gunn Kristin Tjoflot, UiO. Bruk bildet.

– Det er noe abelsk over Christen Smith

Han oppdaget flere hundre nye arter og ble Norges første professor i botanikk og statsøkonomi. Men dessverre døde Christen Smith ved Kongo-floden bare 30 år gammel - for 200 år siden.

– Det er noe abelsk over Christen Smith, jeg tør nesten ikke tenke på hva han kunne utrettet hvis han hadde fått lov til å bli en gammel mann. Det er i alle fall ingen tvil om at han ville blitt et kraftsenter innen norsk botanikk.

Førsteamanuensis Charlotte Sletten Bjorå
Charlotte Sletten Bjorå med en av plantene – en afrikansk starr – som Christen Smith samlet inn i Kongo før han døde av tropefeber. Foto: Bjarne Røsjø. Bruk bildet.

– Isteden er han blitt en av våre glemte helter, men det har han slett ikke fortjent. Christen Smith gjorde nemlig en strålende innsats på flere felter, sier førsteamanuensis Charlotte Sletten Bjorå ved Naturhistorisk museum.

Christen Smith minner på flere måter om den norske matematikeren Niels Henrik Abel (1802-1829), som allerede 22 år gammel leverte arbeider som plasserte ham blant verdens fremste matematikere. Der er Abel fortsatt, men så døde han tragisk av tuberkulose bare fire år senere.

Også Christen Smith (1785-1816) utrettet utrolig mye i særdeles ung alder, men så døde han av tropefeber under en engelsk ekspedisjon for å kartlegge vegetasjonen langs elva Kongo i Afrika. Da liket ble senket i havet utenfor kysten av Kongo, manglet Smith en snau måned på å få oppleve sin 31-årsdag.

En av våre glemte helter

Charlotte Sletten Bjorå har i prinsippet den samme jobben i dag som Christen Smith hadde for 200 år siden: Hun er konservator for karplanter ved Naturhistorisk museum og har blant annet ansvaret for et herbarium med over to millioner planter.

Bjorå synes det er merkelig at Smith, som rettelig hører hjemme blant nasjonens helter, lenge har vært en ukjent størrelse. Inntil nå.

Bjorå og flere andre gode krefter ved Naturhistorisk Museum har nemlig gjort sitt beste for å opplyse om Smiths innsats, i forbindelse med at det 22. september er 200 år siden han døde.

Det største arrangementet var vandreteateret «Ekspedisjon 60° N» som ble spilt i Botanisk Hage på Tøyen i slutten av august.

Stykkets handling består av historiske episoder og tablåer hvor Christen Smith leder publikum gjennom byens største og vakreste hage. På ferden støter de på personer og opptrinn fra Botanisk Hages 200 år lange historie.

Den korte versjonen av Christen Smiths liv og virke forteller at han vokste opp i Drammen og studerte ved Kongsberg skole, før han tok medisinsk eksamen ved Københavns universitet i 1808 og ble utnevnt til amtslege i Jarlsberg samme år. Men det var botanikken som var Smiths altoppslukende interesse.

Sammen med utenlandske forskere reiste han i perioden 1808–1813 gjennom store deler av Norge for å drive botaniske undersøkelser, og i august 1810 ble han Gaustadtoppens førstebestiger sammen med geologen Jens Esmark.

Den norske fjellturismens far

Samtidig tegning av Christen Smith
Christen Smith var både økonom, botaniker og den norske fjellturismens far. Tegningen er fra ca. 1810.

I 1813 la Smith alene ut på en tur som brakte ham gjennom den østlige delen av det som nå heter Jotunheimen, fra Sjodalen, Vågå og Lom videre over til Lesja, og ned Romsdalen, gjennom Trollheimen til Kvikne og Røros, og deretter gjennom Rondane før han omsider vendte hjemover.

Denne turen har gitt ham det velfortjente tilnavnet «Jotunheimens oppdager», og mange ser på ham som den norske fjellturismens far.

I 1814 ble han utnevnt til Norges første professor i botanikk og statsøkonomi ved det unge Universitetet i Christiania.

Den første store oppgaven var å anlegge universitetets botaniske hage, men den oppgaven rakk han ikke å fullføre fordi han først reiste på ekspedisjon til Kanariøyene i 1815, og til Kongo i 1816.

LES OGSÅ: Blogger fra studenter som gikk  i Christens Smiths fotspor på Tenerife i Bio-bloggen

– Blandingen av botanikk og økonomi var ikke så rar på den tiden som den kan virke i dag. Botanikken handlet nemlig mye om å finne nye og verdifulle planter, forteller Bjorå.

Den store botanikeren

Christen Smiths viktigste innsats faller i to deler, mener Bjorå.

– For det første var han altså den første fjellturisten, med en naturglede som tydelig preger de fyldige dagbøkene han har etterlatt seg. Han skriver mye om den store gleden ved å oppleve naturen, men han er også interessert i seterdriften og menneskene han møter i fjellet. Det er veldig trist å lese hvor sørgmodig Smith er når han skjønner at det går mot slutten i Kongo – fordi han forstår at han aldri skal få se de norske fjellene igjen, forteller Bjorå.

Men Smith var også den store botanikeren, som fant over 250 nye arter bare under den ene ekspedisjonen til Kongo. Det er derfor velfortjent at han har fått oppkalt flere planter etter seg enn noen annen norsk botaniker.

Professor Per Sundings gjennomgang, som ble publisert i tidsskriftet Blyttia i 1985, viser at Christen Smith har fått oppkalt 23 arter og en slekt (Smithia) etter seg. Hovedmengden av planter med "etternavn" som smithii og smithiana stammer fra Kongo.

– Det som imponerer meg så vanvittig med Christen Smith, er at han må ha hatt en utrolig evne til å se forbi det enorme mangfoldet i naturen og finne fram til det som var nytt og betydelig. Dette er vanskelig nok for oss som er botanikere i dag, med all den litteraturen og de andre hjelpemidlene vi har i dag. Men Smith klarte seg nesten totalt uten hjelpemidler, sier Bjorå.

– Jeg er også imponert over den enorme fysiske styrken han må hatt. Under ekspedisjonen til Kanariøyene besteg han nye fjell hele tiden, og en av våre nålevende botanikere skulle prøve å gjenta en av Smiths dagsturer. Det gikk ikke så bra, for turen var så lang at han måtte overnatte i fjellet. Det er også helt utrolig å lese om de lange turene han vandret i Jotunheimen, tilføyer hun. Helt uten Gore-Tex og moderne fjellstøvler med Vibram-såler …

Døde av tropefeber

Ekspedisjonen til Kongo gikk så ille at alle de vitenskapelige deltakerne omkom av det de kalte tropesyke. Det var antakelig gulfeber, mener Bjorå.

– Men Smith var så seig at han klarte å kare seg tilbake til ekspedisjonsskipet som lå ved utløpet av Kongo, mens han fikk fraktet alle plantene han hadde samlet inn. Dermed ble det mulig å sende samlingen tilbake til Europa, men Smith døde av feber og utmattelse før liket ble senket i havet ved utløpet av Kongofloden.

Men hvorfor er det slik at Christen Smith har vært så lite kjent?

– Det har kanskje noe å gjøre med at vi bor i et land langt mot nord, og derfor er den nasjonale identiteten vår nært knyttet til polarhelter som Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Ikke et vondt ord om de to, men også Christen Smith er etter min mening en av heltene vi bør huske på, sier Bjorå.

Smiths daddelplante døde i 2000

– Vi som er botanikere mener for øvrig at vi har verdens morsomste jobb. Hvis det skulle bli litt kjedelig en dag, kan vi jo bare ta en titt i veikanten og se på det som vokser der. Men av og til blir vi litt triste, som for eksempel den dagen daddelpalmen i veksthuset vårt døde, forteller Bjorå.

Botanisk hage hadde lenge nemlig et stort klenodium: En kanarisk daddelpalme av arten Phoenix canariensis, dyrket fram fra et frø som ingen ringere enn Christen Smith hadde samlet inn. Daddelpalmen vokste seg stor og flott – og høy. Så høy at høyden etter hvert ble et problem. Allerede under krigen nådde den taket i Palmehuset.

I 1955, da det var klart at det dessverre ikke ble noe nytt veksthus på en stund, måtte noe gjøres med daddelpalmen. Det ble skåret et hull i gulvet i Palmehuset, og potta ble senket ned gjennom gulvet til kjelleren.

Men kanaridaddelpalmen levde på lånt tid. I 1972 nådde den glasstaket – i bokstaveligste forstand – og sprengte en glassrute, og i år 2000 var det ikke mulig å trekke ned toppen på Christen Smiths palme lenger. Dermed knakk palmen på midten, fordi den ikke hadde plass til å vokse lenger.

Nå huskes den som et seiglivet symbol på Christen Smiths innsats, og på Botanisk hages snart 90-årige kamp for å få et nytt veksthus.

– Nå ser det ut til at veksthus-saken er i god gjenge, det ser virkelig ut til at vi skal få et nytt og stort veksthus, sier Bjorå, entusiastisk som alltid.

Preben Munthes biografi om Christen Smith fra 2005 er trykket opp på nytt i forbindelse med 200 års-jubileet. Den er å få kjøpt i museumsbutikken på Tøyen og via alle vanlige kanaler, dvs at den feks kan bestilles fra enhver bokhandler. 

Les også på Titan.uio.no:

Plantenavn oppkalt etter Christen Smith

– Ikke noe klart skille mellom skolemedisin og naturmedisin

De vakreste norske medisinplantene

Vandreteater til minne om Christen Smith

Bio-Bloggen: I Christen Smiths fortspor 1-7

Kontakt:

Førsteamanuensis Charlotte Sletten Bjorå, Naturhistorisk museum

Mer informasjon:

Norsk Biografisk leksikon om Christen Smith

NRK Østlandssendingens reportasje fra vandreteateret Ekspedisjon 60 grader nord

Døden på Kongo-floden: Christen Smiths ekspedisjon til Kanariøyene og Kongo. 1815-1816.

 

Les også

Thorium er kåret til Norges nasjonalgrunnstoff

Thorium er Norges nasjonalgrunnstoff

Oppkalt etter den norrøne guden Tor. Oppdaget i et mineral fra Norge. Store norske forekomster og muligens løsningen på fremtidens energibehov.