Artikkel

Produserer roboter på spreng for å hjelpe syke barn

Karen Dolva
Karen Dolva og resten av de ansatte i No Isolation jobber på spreng med å produsere nok av roboten AV1, som de selv har utviklet. Foto: Linn Eirin Paulsen/UiO Bruk bildet.

Produserer roboter på spreng for å hjelpe syke barn

Ett år siden Karen Dolva og medgründerne i No Isolation fikk ideen.

Da Titan.uio.no møtte Dolva jobbet de hardt for å få ferdig nok roboter til skolestart.

Roboten, som har fått navnet AV1 har høyttaler, mikrofon og kamera, og fungerer som en stedfortreder for langtidssyke barn som ikke har mulighet til å være på skolen. Den har fått stor oppmerksomhet.

Karen dolva

  • Født i 1990, fra Oslo
  • Stilling: Daglig leder i No Isolation
  • Har studert: Informatikk: design, bruk, interaksjon ved Universitetet i Oslo

Bestemte seg i løpet av to dager

Mens Karen Dolva studerte Informatikk: design, bruk, interaksjon ved UiO begynte hun å jobbe for StartupLab. Der traff hun Marius Aabel og Matias Doyle, som hun i fjor startet selskapet No Isolation med.

– Hvordan kom dere på idéen om å starte No Isolation?

– Vi hadde lenge snakket om å starte opp noe eget. I fjor sommer kom vi inn på temaet langtidssyke barn. Fra vi begynte å snakke om det tok det kun et par dager dager før vi hadde sagt opp jobbene våre. Det var dette vi ville holde på med.

Fra 1. oktober var de i gang og flyttet inn i kontorene i StartupLab. Gründerne brukte mye tid på å snakke med folk og finne ut hvor behovet lå.

– Først trodde vi at vi skulle lage en tablet, men etterhvert fant vi ut at det var en robot vi skulle lage. Den ble på en måte til av seg selv. Vi kjøpte inn 3D-printere, og første fungerende robot var klar 15. desember 2015. Fra februar har vi hatt roboter ute til testing hos barn som har behov for dem.

SE VIDEO: Slik fungerer roboten 

– Hvordan gikk dere frem for å få finansiering?

No isolation
slik ser AV1 ut inni. Foto: Linn Eirin Paulsen Bruk bildet.

– Vi har hentet 7,5 millioner kroner i konvertible lån. Disse konverteres til akskjer i neste emisjon. Investorene har vi funnet ved å oppsøke absolutt alle i nettverket vårt og spurt rett ut - hvem kan hjelpe oss med finansiering.

11 ansatte

Selskapet har holdt hus både på StartupLab og Bitraf, men har nå kontorplass hos 657 Oslo i Fredensborgveien, der de er en del av coworkingspacet. De har nå blitt 11 ansatte, og jobber på spreng for å ha nok roboter klare til skolestart.

Salget er i gang, og de har fått mange bestillinger. Likevel blir det fortsatt en del testing i høst, før de planlegger nordisk lansering i januar neste år, kan Dolva fortelle.

Selskapet bygger robotene sine selv på kontoret i Fredensborgveien. Planen er å fortsette å bygge de første 100-200 robotene på egen hånd, og etter det kommer spørsmålet om de skal outsource til en fabrikk eller rett og slett starte en fabrikk selv.

– Det hadde jo vært veldig kult med egen fabrikk, sier Karen med et stort smil.

– Hvorfor valgte du å studere informatikk?

– Jeg jobbet i DnB da ei venninne anbefalte meg å søke på informatikk. Hun sa det ikke var vanskelig. Jeg har jo alltid likt matte og sånt, men jeg ante ikke hva jeg gikk til.

Fikk smaken på gründerlivet

Mens hun studerte informatikk, var Karen aktiv i studentforeningen Navet, som arrangerer bedriftpresentasjoner på Institutt for informatikk. Det var slik hun fikk jobben i StartupLab, der hun fikk smaken for gründerlivet. Etter å ha jobbet i StartupLab ved siden av studiene, starten hun og noen venner opp UX Lab i 2013.

– Men det gikk egentlig ut på å jobbe som konsulent, bare at man solgte konsulenttjenestene selv, så det var ikke noe for meg, forteller Karen.

– Hvordan er jobbhverdagen din?

– Mange møter. Neida, det er veldig mye forskjellig å gjøre. Hovedoppgaven min er jo å passe på at alt går bra, at alle har det bra på jobb. Jeg har også hatt mye å gjøre med investorene våre.

– Kult å bestemme selv

– Hva synes du er mest spennende med denne jobben?

– Alt! Man får finne på ting selv og ta sjanser. Det er ingen som sier nei, noe som er utrolig deilig. Men man må jo si nei til seg selv mange ganger.

– Man kan forme verden i sitt eget bilde. Dessuten er det veldig kult å bestemme selv hvem man vil jobbe med, så vi ansetter jo selvsagt bare de fineste menneskene, og får lov til å jobbe med de hver dag.

– Hva har vært de største utfordringene?

– Finn mentorer, ta ut lønn og vær positiv

– Det kan bli for mye noen ganger. Man oppdager at man tilbringer for mye tid sammen med kollegene sine, det er mye å tenke på og mye som skjer. Stort sett gir det meg en rusfølelse at det er så mye som foregår, jeg blir gira av det, men noen ganger blir det litt for mye, sier Dolva som har klare råd til dem som sysler med tanken om å bli gründer.

No isolation
AV1 på plass i klasserommet. Foto:  Linn Eirin Paulsen Bruk bildet.
  • – Finn gode mentorer! Noen som kan ha en slags foreldrerolle for deg og gjør alt de kan for at du skal klare deg. Jeg har hatt to, kanskje tre veldig gode mentorer. Det er utrolig viktig.
  • – Også må du ta ut lønn. Jeg tror man fungerer bedre når man slipper å tenke på at man har inkassokrav hengende over seg. Man bør ha ambisjoner om å kunne ta ut lønn, selv om du ikke kan forvente å bli rik.
  • – Dessuten må man huske å være positiv og ikke bekymre seg for mye, alt ordner seg til slutt.

– Hvor ser du for deg at du er om fem år?

– Aner ikke, og det er helt topp! Jeg hadde blitt gal om jeg visste det nå.

Les også på Titan.uio.no:

Doktorgrad i datasikkerhet blir gründerbedrift: Anders Moen Hagalisletto har utviklet et unikt analyseverktøy som øker IT-sikkerheten innen bank, helse, energi og andre sentrale samfunnsområder.

Datamengden eksploderer:  SIRIUS-prosjektet tar mål av seg å løse dataalderens tøffeste utfordring

TEMA-SIDE om innovasjon

Kontakt:

Daglig leder Karen Dolva i No Isolation

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Norske og kinesiske forskere samarbeider om CCS-teknologi

Kina satser tungt på karbonfangst og -lagring, med norske partnere

Kinesiske myndigheter satser nå tungt på karbonfangst og -lagring for å berge det globale klimaet. Forskere ved Teknologisenteret på Mongstad og Kjemisk institutt skal hjelpe til med å gjøre karbonfangst-delen av teknologien mer miljøvennlig, ved å redusere trusselen fra utslipp av kreftfarlige stoffer.