Artikkel

Pursue discovery without boundaries

Åpne arealer ved Crick-instituttet
Åpne arealer ved Crick-instituttet

Pursue discovery without boundaries

Kompromissløst fokus på excellence karakteriserer det nye Francis Crick instituttet i London. 1200 forskere og et årlig budsjett på 130 millioner pund. Og spørsmålene som definerer deres forskningsprogram er temmelig åpne:

  • How does a living organism acquire form and function?
  • How do organisms maintain health and balance throughout life and as they age?
  • How can we use biological knowledge to better understand, diagnose and treat human disease?

Crick-instituttets visjoner og virkemidler er svært interessante når vi nå skal jobbe videre med UiO:livsvitenskap. Ikke minst når ulike fag skal samles under det samme taket i vår kommende storstue for livsvitenskap.

Forskningen ved de beste institusjonene i UK er sterkt konkurransedrevet, så noen "kjære mor" blir det ikke. De ca 120 forskningsgruppene som får plass i nybygget sentralt i London vil bli tett fulgt. Holder forskningsgruppene den høye standarden påkrevd? Har senteret den rette balansen av grupper med ulik kompetanse - kompetansen påkrevd for at instituttet skal "svare" på de overordnede spørsmålene som stilles? Og fungerer gruppene i den tverrfaglige smeltegryten Crick-instituttet har som mål å være? Her vil ikke faglig isolasjon premieres. Og om forskningsgruppene ikke holder standarden, så fases de nok rask ut.

Det var svært interessant å se Crick-instituttet ved selvsyn. Det 78 000 m2 store bygget preges av åpne landskap, og arealer som sterkt underbygger vekselvirkning på tvers. Laboratoriene er i stor grad generelle, og ikke øremerket bestemte forskningsgrupper. De bittesmå cellekontorene til forskningsgruppelederne, PI'ene, kombineres med at åpne kontorlandskap hvor de øvrige gruppemedlemmene blandes med medlemmer av andre forskningsgrupper. Gruppenes plassering er organisert slik at de som jobber nær hverandre har noe fellesskap, metodisk eller faglig, men de skal også være tilstrekkelig ulike.

Instituttet er en mellomting mellom en "merger" og en "startup", sa forskningsdirektør Richard Treisman. To institusjoner flyttes inn, samtidig som det er plass til et bra antall nye forskningsgrupper. Og arealene er organisert slik at det ikke er noen hukommelse i forhold til hvordan de to eksisterende institusjonene som skal flyttes inn, er organisert pr i dag. Her skal nye partnerskap utvikles. 

I tillegg til mer permanente forskningsgrupper hvor PI kan ta med seg maksimum 9 og unntaksvis så mange som 12 medarbeidere (de ville ikke ha empiriebyggere), er det satt av plass til mange unge fremadstormende gruppeledere. De får ressursene som skal til for å bygge noe mindre forskningsgrupper, og tid og ro til å utvikle seg. 12 år, dersom de passerer en tøff midtveisevaluering etter 6 år. Tankegangen kjenner vi fra EMBL, og i Oslo fra Bioteksenteret/Centre for Molecular Medicine Norway (NCMM). De kommende generasjoner av ledende vitenskapere skal utvikles. 

Koplinger til andre aktører og institusjoner utvikles. Her er det ikke en fast modell. Snarere er de ute etter kreative nye måter å organisere partnerskapene sine på. Her var ikke modellene like klare, så vi må tilbake for å se hvordan instituttet har utviklet seg om to-tre år.

Til tross for at forskerne har meget stor frihet, skal det ikke stikkes under en stol at senteret får sin finansiering fra partnere med ulike konkrete interesser, feks Cancer Research UK. Dermed er de tre overordnede spørsmålene gitt over, koplet med fire spørsmål av en noe annen karakter, for å sikre at finansiørenes interesser ivaretas.

  • How does cancer start, spread and respond to therapy?
  • How does the immune system know whether, when and how to react?
  • How do microbes and pathogens function and interact with their hosts?
  • How does the nervous system detect, store and respond to information?

De periodiske evalueringene kan bli både interessante og utfordrende.

Inspirerende besøk! Mange av utfordringene de angriper i London, skal jo vi også angripe i Oslo. Kjemi og Farmasi skal inn i vår kommende storstue, men det er plass til mye mer enn det. BIO/NCMM feks. De unge og fremadstormende. Kjernefasiliteter er viktig i vårt kommende bygg. Likeså ved Crick-instituttet. Vi besøkte deres betydelige EM og NMR-laboratorier.

Men det er også ulikheter. Mens Crick-bygget er et rent forskningsbygg, er vårt kommende bygg et kombinert undervisning og forskningsbygg. Studenter blir nødvendigvis og selvfølgelig en svært viktig målgruppe for vårt videre arbeid.

Kanskje må vi også kombinere noen av de interessante sidene ved Crick-instituttet, med hackerspace ala de vi så ved Imperial College, og det tette samspillet med Universitetssykehusene og næringslivet som vi så ved Cambridge Biomedical Campus? Vi må jo - akkurat som Crick-instituttet, forholde oss til rammebetingelsene våre finansiører stiller.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)