Artikkel

Skreddersøm og studentfokus

Tradisjon og entreprenørskap - Cambridge University
Tradisjon og entreprenørskap - Cambridge University

Skreddersøm og studentfokus

"The ‘right balance’ is not a matter of choosing one uniform governance structure to fit all the university’s activities, but of choosing the right governance structure for each specific activity or programme." Dette sitatet fra UiOs SAB kommer meg i hu etter å ha besøkt Cambridge University Biomedical Campus mandag, Imperial College idag og før morgendagens besøk ved det nye Crick senteret i London. Det har handlet om fag og organisering, og ikke minst har det handlet om universitetet som en del av et større økosystem for forskning, utdanning og "kunnskap tatt i bruk".

UiO:livsvitenskap har som overordnet mål å sikre og styrke UiOs internasjonale konkurransekraft innen livsvitenskap. Men satsingen skal mer enn det. Saksfremlegget til Universitetsstyret da satsingen ble initiert, vektlegger at satsingen har en bredere visjon. Osloregionen skal utvikles som et ledende miljø innen livsvitenskap der vi samhandler aktivt med OUS, HSØ og NMBU så vel som innovasjonsmiljøer og næringsliv i sektoren. Innovasjon, entreprenørskap og verdiskaping skal understøttes, og nybygget for livsvitenskap skal med sin sentrale plassering mellom hovedcampus og Rikshospitalet være et sentralt instrument for å lykkes.

Dette partnerskapet med andre aktører er svært viktig. Oslo-regionen har et økosystem for forskning, utdanning og innovasjon som er i positiv utvikling, men som fortsatt har svakheter/hull. Disse må fjernes/tettes. Hvordan gjør vi så det? Kan vi lære fra Cambridge Biomedical Campus og Imperial College?

Det kan vi helt klart, og uten at jeg skal begi meg inn på dype analyser av det vi har sett i løpet av to inspirerende dager, så tror jeg at en del av svaret er "skreddersøm". Det er ikke en universell løsning. Økosystemet i London-området er annerledes enn i Boston-området feks. Det betyr at vi må analysere vårt eget økosystem og identifisere de tiltakene som må til for at vi skal lykkes. Dette har de gjort ved Cambridge BC og ved Imperial, med ulike konklusjoner, ulike påfølgende tiltak, og begge steder med betydelig suksess. Økosystemene for forskning, utdanning og innovasjon fungerer her.

Universitetet må gjøre en del av jobben som ligger foran oss, men jeg tror vi verken skal eller kan gjøre jobben alene. Kanskje må vi ikke engang tenke at vi skal være hovedaktøren i alle sammenhenger. Vi må dog engasjere oss sterkt. Dersom jeg uten å ha lest notater og brosjyrer vi har mottatt skal velge tre områder hvor vi må legge inn betydelige krefter fremover, så er det

  • Partnerskap og vekselvirkning med eksisterende næringsliv 
  • Undervisningsopplegg som understøtter studentenes evne til innovasjon og entreprenørskap
  • Implementering av organisatoriske grep som gir gjennomføringsevnen påkrevd

Dette var jo også vårt utmerkede SAB inne på. Siterer dem igjen.

"Nordic universities tend to believe that if they choose one ‘right’ governance structure and use it uniformly, then everything else will follow. But this is not necessarily true.

Rather, the university leadership must provide different environments for different purposes. A modern university must trust individuals and groups to find the best and most creative solutions, and provide them with the opportunity to create excellent projects and programmes. The ideal therefore is for a university provide a variety of governance structures that can stimulate innovation and creativity."

Et par interessante observasjoner knyttet til hvordan institusjonene vi besøkte tenker er verdt å nevne. Ved Cambridge var de opptatt av spin-outs, men dersom du hadde en idè kunne du og velge sneak-out. Du kunne velge å ta ideen din videre alene, og sitte igjen med større eierskap. Ca 90 % av ideene gikk gjennom TTO-en, men de siste 10 % ene - sneak-outene - var viktige. De kom ofte fra studenter som samtidig med at de tok ideene videre fikk masse tilbud om hjelp til å utvikle entreprenørskapskompetanse. Teori og praksis. Hånd i hånd.

Studentfokus hadde de også på Imperial hvor de hadde etablert store arealer hvor studenter (og tilsatte) kunne utvikle teknologi selv. Et prøveprosjekt. Vis oss at det er et marked for dette hadde ledelsen sagt da ideen ble presentert, og samtidig ga de tilstrekkelig med ressurser til en stor pilot. Hacker-space litt ala vår lokale suksesshistorie Startuplabb, men i langt større format og med bredere profil. De hadde i løpet av 18 måneder fått en brukergruppe på 1600 personer. De vokste seg ut av arealene. Fort! 

Dette endrer dessuten måten de underviser på, og måten studentene lærer på. Studentenes kreativitet var de opptatt av, og studentenes attraktivitet på arbeidsmarkedet. At dette på sikt også vil endre de vitenskapelig tilsattes tenkemåte/kultur, så de på som en tiltrekkende bieffekt. Dette er jo talentene som kommer til å kjempe om de kommende faste stillingene ved institusjonene. Tider skal komme ..

Interessant nok var ikke disse to institusjonene særlig opptatt av apper og IKT-utvikling. Ingen grunn til det, for det gikk jo av seg selv! De jobbet med det som var vanskelig, og hvor det ikke poppet opp ulike andre hackerspaces som kunne gjøre den enklere IKT-jobben. Mitt inntrykk er at de ikke bekymret seg for tapte inntekter - de var opptatt av at økosystemet funka og av at kunnskapen ble tatt i bruk. 

Regner jeg med jeg ikke trenger å understreke at dette er to universiteter som glitrer på kvalitet i forskningen. Mye snakk om bottom-up var det og. Ingen tvil om at det var idealet. Bare så det er sagt.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)