Artikkel

Digitalt Liv Norge - på vei mot et kraftfullt senter?

DLN
Nasjonalt senter for bioteknologisk forskning, utdanning og innovasjon

Digitalt Liv Norge - på vei mot et kraftfullt senter?

Denne satsingen skal ta norsk bioteknologi videre inn i en ny digital æra med enorme muligheter. Det nye nasjonale senteret for digitalt liv skal være et fyrtårn på tvers av fagmiljøer, institusjoner og sektorer, sa administrerende direktør Arvid Hallén da Forskningsrådet bevilget en kvart milliard kroner til den nye bioteknologisatsingen Digitalt liv. I dag hadde vi styreseminar med senterets arbeidsgruppeledere og koordinatorer. Hvor står vi etter et travelt første halvår?

Forskningsrådets visjon for senteret er ikke ubeskjeden. Gjennom satsingen "Digitalt liv – konvergens for innovasjon" skal bioteknologer jobbe skulder ved skulder med matematikere, informatikere og ingeniører for å bringe frem nye innovasjoner fra bioteknologisk forskning, blant annet ved å omsette store mengder gendata til konkrete anvendelser. Dette skrev NFR på sine egne hjemmesider da de første DL-bevilgningene ble offentliggjort. I tillegg skal humanistiske fag bidra til en bedre forståelse av den samfunnsmessige konteksten som denne forskningen er en del av.

I satsningen er det foreløpig bevilget en kvart milliard kroner til å opprette seks store forskningsprosjekter, samt et nettverksprosjekt som skal binde senteret sammen. Men det kommer mer. NFR har nå lyst ut 100 mill til nye DL-forskningsprosjekter og søknadsfristen er 12 oktober. 

Hva betyr det å være et senter? Vel, DLN-senteret er ikke som alle andre forskningssentre. Mens mange sentere vil være geografisk lokalisert, så er DLN et virtuelt senter som skal involvere aktører i hele Norge. Dette under ledelse av NTNU, UiO og UiB som har delt vertskap.

Senteret skal på mange måter være en "nasjonal plattform" som skal bidra til fornyelse av norsk bioteknologisk forskning. Ingen inkrementell fornyelse. Norsk bioteknologi skal tas inn i en ny digital æra. Forventningene er med andre ord betydelige

Hvordan skal vi få dette til å fungere? Institusjonell forankring er helt sentralt. Det er ikke bare forskerne som må involvere seg i dette senteret, men institusjonene selv må også legge bredsiden til. Det har de tre vertsinstitusjonene gjort, for eksempel i form av betydelige egne ressurser; både friske midler og in-kind bidrag til nettverksdelen av senteret.

Det var nettopp nettverksdelen av DLN som var samlet til seminar med senterets styre på Gardermoen i dag. Ulike arbeidsgrupper jobber her med komplementære og delvis overlappende nettverk for innovasjon, for talentutvikling inkludert en forskerskole, for kompetansebygging, metoder og infrastruktur og for kommunikasjon. Krevende, ja, men med faglige sterke ledere for de ulike arbeidsgruppene og med yngre høyt kompetente koordinatorer som utførende kraft.

Det hele bindes sammen i en egen arbeidsgruppe bestående av senterleder og senterkoordinator ved vertsinstitusjonen NTNU. Et eget nettverk for Responsible Research and Innovation er også en del av vertsinstitusjonens senterledelse. 

Hvor står vi så etter et travelt første halvår?

Styret var imponert av arbeidet som er gjort, men som senterledelsen selv påpekte er det mye som gjenstår. Vi skal ikke være selvtilfredse. Utfordringene er betydelige - det sier seg selv og det ligger i hele senterets temmelig "hårete" visjon. 

Hvordan sørger vi for at arbeidet vi gjør bidrar til en nødvendig videreutvikling av norsk bioteknologi? Ressursene i senteret er selvsagt begrenset. Hvordan prioriterer vi da det viktigste av det viktige? Hvordan sikrer vi institusjonell forankring i videre forstand? Hvordan setter vi opp de parametrene nettverket skal måles etter? KPIer, konkrete prioriterte tiltak, arrangementer osv. Hvilke målgrupper er viktigst? Får vi med oss de beste forskerne?

Senterets faglige aktivitet - "produksjonen" av vitenskap - vil naturlig nok hovedsakelig finne sted i forskingsprosjektene, og nettverket må sørge for sin egen legitimitet ved at det som tilbys disse forskerprosjektene er viktig. Hva skal så nettverket levere? Det enkle svaret er løsninger som kommer forskningen til gode. Kompetanseutvikling, utdanningstilbud, infrastruktur, metoder. Ikke inkrementelle løsninger - men utvikling i tråd med senterets visjon om å ta norsk bioteknologi inn i en ny digital æra.

Vi skal videre, sammen med andre aktører, bidra til at forskningen og kompetansen tas i bruk. Det jobbes med analyser av presserende utfordringer i det totale systemet for forskning, utvikling og innovasjon. Hvor ligger flaskehalsene? Kan senteret med dets kompetanse bidra med forståelse som fyller ut kompetansen vi finner hos sentrale innovasjonsaktører? Kan vi spille godt sammen med resten av økosystemet?

En betydelig utfordring pr i dag er å sikre at senteret handler om mer enn de tre vertsinstitusjonene. I forskerprosjektene er det allerede i dag flere institusjoner involvert, og vi må dermed også forankre senteret og senterets virksomhet hos disse. Dagens partnere, utover vertsinstitusjonene, har oppnådd status som partnere gjennom å ha fått tildelt forskerprosjekter i den første Digitalt Liv utlysningen; NMBU og SINTEF. På sikt forventer vi helt klart forskerprosjekter også koordinert fra andre institusjoner. Ikke usannsynlig allerede gjennom BIOTEK2021s nye DL-utlysning. 

Men dette er ikke nok. Dersom vi virkelig har som mål (og det har vi jo) å lage en plattform som er gjennomgripende og viktig for norsk bioteknologi generelt, så er ikke prosjektenes eller forskningens finansieringskilde så interessant. Dermed er det ingen grunn til å være for selektive. 

Vi må kunne knytte til oss prosjekter med andre finansieringskilder - vel og merke så lenge de er tro mot prosjektets visjon. DLN er ikke et senter for business-as-usual. For egen regning tenker jeg at forskningsaktører som vil gjennomføre sine forskningsprosjekter uavhengig av DLNs kongstanke, ganske enkelt vel bør se i andre retninger. Tilsvarende: Næringsliv som er interessert i business-as-usual prosjekter uten å ta inn over seg den digitaliseringen som til dels truer deres næring, men på den annen side muliggjør suksess, bør likeså se etter andre finansieringskilder. NB! Her er det helt på sin plass å understreke at jeg ikke har noen som helst innflytelse på vurderingen av nye DL-prosjekter. Både utlysning og evaluering er helt og holdent i regi av NFR og BIOTEK2021.

Dette var noen raske personlige refleksjoner på kveldstid - etter et interessant styreseminar. Bloggen er en blogg og intet referat. Dette er ingen fasit - og andre deltakere vil sikkert vektlegge andre aspekter av seks intense timer preget av konstruktiv kritisk dialog. 

RRI-tankegangen som ligger implisitt i senterutlysningen fortjener kanskje en siste kommentar. Her har utviklingen i senteret vært betydelig og positiv. Fra tildels krasse meningsutvekslinger basert på svak dialog i DLs tidligste fase, er forståelsen på tverss av fagene betydelig bedret. Kommunikasjon er viktig, og da gjelder det å få plassert folk i samme rom - klarer man deretter en dialogform preget av lave skuldre og litt humor, så kommer samforståelsen. Vi har en betydelig vei foran oss også ift RRI. Men viljen som som utvises gjør meg optimistisk.

Joda - nok en god dag på jobben.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)