Artikkel

Torskens kjønnsgen er avdekket - kan gjøre oppdrettsnæringen mer lønnsom

Torskens kjønnsgen er avdekket
UiO-forskere har avdekket enda et av torskens mange mysterier. Foto: Flickr/Creative Commons

Torskens kjønnsgen er avdekket - kan gjøre oppdrettsnæringen mer lønnsom

Å kjønnsbestemme torsk genetisk kan gjøre oppdrettsnæringen mer lønnsom. Hittil har ikke dette vært mulig.

Mye av torsken (Gadus morhua) som selges i Norge i dag er fisket, men det er mulig å drive oppdrett på torsk.

For å øke inntjeningen har industrien blant annet funnet ut at det lønner seg å ha flest mulig hunner, for de blir større.

Hann-fisken blir kjønnsmodne tidligere enn hunnen og slutter derfor å vokse på et tidligere tidspunkt.

Intens jakt på gen

Det har vært forsket mye på hvordan fiskeoppdrett på torsk kan bli mer lønnsomt. Blant annet har man laget populasjoner hvor alle individene er hunner.

Inntil nå har man bare kunnet stadfeste torskens kjønn i voksen alder. Men nå har UiO-forskere avdekket torskens kjønnsgen. Det betyr at man kan avsløre kjønnet allerede på yngel-nivå.

Torskens kjønnsgen er noe man har lett etter siden torskens DNA ble lest av for første gang for noen få år tilbake. Nå har man sammenliknet genomet til over 200 torsk og funnet et område i DNAet som er ulikt hos hunner og hanner.

Det betyr at man i prinsippet skal kunne "hive ut" hannyngelen og lage populasjoner med kun hunner. Før man kommer dit må det imidlertid utvikles metoder for dette.

Dette er kun mulig å gjøre når man vet hvor i genomet denne kjønnsregulerende faktoren sitter.

Mystisk gen

Bortsett fra at genet er forskjellig ved hunnfisk og hannfisk vet man ikke hva genet gjør.

Bastiaan Star, ved Institutt for biovitenskap, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, ved Universitetet i Oslo er forskeren bak studien, og han sier følgende:

– Det kan muligens kode for et veldig lite protein, men dette er ikke kjent hos fisk fra før, så vi aner ikke hva det gjør. Det er mulig at dette genet har en regulerende virkning, men vi vet ikke hvordan, eller hva det regulerer. Det gjenstår å finne ut hva vi kan bruke dette til, forklarer han.

Må lese av hele genomet

Å finne regionene i genomet til torsk som for som bestemmer kjønn har ikke vært mulig å gjøre før nå. Noe av grunnen er at torsken har et stort antall repeterende sekvenser i DNAet.

For å lese av DNA klipper man det opp i mindre biter og setter det sammen igjen. Når det er mange repeterende sekvenser blir dette vanskelig og det er fort gjort å bomme på hvor lang den repeterende sekvensen var.

Nå har man fått bedre metoder slik at DNAet ikke trenger å klippes i like små biter for å kunne lese det av. Dermed blir også resultatet mer pålitelig.

166 mulige gener som knyttes til kjønn

Bastiaan Star har sekvensert hele genomet til et utvalg hunntorsk og hanntorsk. Han har sammenliknet disse og funnet ut at variasjoner på kromosom 11 stemmer 100 prosent med hvilket kjønn torsken har.

Da han undersøkte genomet nærmere fant han ut at det var 166 områder (loci) som hadde sammenheng med fiskens kjønn.

Disse 166 loci fantes fordelt på seks områder. Det er imidlertid kun kromosom 11 som angir kjønn. De øvrige seks områdene hadde kun en statistisk, men ikke entydig, sammenheng med kjønn.

Forskerne har ikke klart å finne ut hva genene på kromosom 11 gjør eller hvorfor og hvordan akkurat dette området bestemmer fiskens kjønn.

Det som gjenstår å finne ut er hvordan de 166 ulike genene påvirker  fisken.

Kjønn er ikke trivielt – hos fisk heller!

Kjønn hos fisk er ikke som kjønn hos oss. Hos noen arter, som for eksempel berggylta, starter fiskene som hunner.

Det er vanligvis én hannfisk som har et harem med hunner, men når hannen dør blir den hunnfisken med høyest rang til en hann.

Klovnefisk, som for eksempel Disneyfiguren Nemo, starter som hanner og blir til hunner dersom den ene hunnen dør.

Torsken likner litt mer på oss. Der blir yngelen født som hann eller hunn, og forblir det kjønnet hele livet.

Studier viser at veldig mange fisketyper er hermafroditter, det vil si tvekjønnet. De har mulighet til å være begge kjønn enten samtidig, eller et kjønn først og så et annet.

Les mer på Titan.uio.no:

Stadig nye overraskelser i torskens genom

Truer du torsken, truer du mennesket

Klimaendringer gir usikker fremtid for raudåte og torsk

Mikrosatelitter i DNAet kan gi svar om sykdom

Vaksinerer sebrafisk for å redde oppdrettstorsken

Kontakt:

Forsker Bastian Star ved CEES, Institutt for biovitenskap

Referanse:

Forskningsartikkelen er nylig publisert i Scientific Reports:

Genomic characterization of the Atlantic cod sex-locus

Bastiaan Star ved CEES er førsteforfatter

Les også