Artikkel

Med sopp i tankene på jobb og i fritiden

Professor Klaus Høiland i fjellet

Med sopp i tankene på jobb og i fritiden

FORSKERPROFIL: UiO-professor Klaus Høiland nøyer seg ikke med å plukke sopp. Han foreleser om dem og tar bilder av dem. Ikke minst er han hekta på slørsopper.

Det er spesielt sopp, og soppens økologi jeg forsker på. Jeg har også bedrevet systematikk, fylogeni, soppkjemi og en del annet.

I løpet av en lang karriere som professor har Klaus Høiland vært borti det meste innen biologien. Han ble fast ansatt ved Universitetet i Oslo i 1995. Et halvt år senere ble han forfremmet til professor.

Den gangen var det litt lettere. De fleste ble professorer etter et halvt år og det var noe universitetet jobbet for. Man sendte inn en søknad, og så var det gjort, forteller Klaus.

Snutetute er en kjent og kjær figur i Klaus Høilands forelesninger
Snutetute er svært nysgjerrig og dukker opp i de fleste av Høilands forelesninger. Illustrasjon: Klaus Høiland

Den underlige figuren Snutetute

De fleste som har vært på foredrag eller fått undervisning av Høiland kjenner figuren Snutetute, en gul bjørneaktig figur med grønne øyne.

Er det sant at dette var en bamse du hadde i barndommen?

Ja, det er en bamse jeg har hatt. Jeg var rundt seks år gammel. Jeg fikk tre bamser i ulike farger og av en eller annen grunn var det den gule som ble favoritten. Den het Snutetute. Det var en uskikkelig bamse, en slags Emil i Lønneberget eller Pippi Langstrømpe-type rampete. Så forsvant originalen en gang da jeg var rundt tolv. Heldivis fikk jeg en liknende av moren min ikke lenge etterpå, og den har jeg fremdeles.

Det tok ikke lang tid før Høiland begynte å tegne Snutetute og lage tegneserier og historier. Men Snutetute ser ikke helt ut som originalen. Da Klaus begynte å tegne figuren fikk den grønne øyne.

Det var vel det jeg hadde av farger på tegnestiftene, ler han.

Aktuell med

Klaus Høiland underviser biologi-studentene i BIO1000, som er et av de tre første kursene studentene møter.

I tillegg er han med i skuespillet om Christen Smith som vises i Botanisk hage i slutten av august.

Klaus har nylig lagt ut kunnskapsressursen "Sopp- og plantebilder".

Brukt i undervisningen

Snutetute har dukket opp i nesten alle Høilands forelesninger, og blir trolig en kjent og kjær figur for neste års studenter også.

Høiland er brennende opptatt av undervisning og formidling.

Det er viktig at professorene kan undervise alle på de ulike nivåene fra bachelor og opp til og med doktorgraddsitpendiater. Man må kunne undervise på grunnkursene, og det er jo det vi får betalt for å gjøre.

Undervisningen trenger ikke å være et sirkus, men man må jo finne en vinkling på undervisningen som studentene liker. Vi er heldige på biologi som kan variere mellom felt, lab-undervisning og kollokvier i tillegg til forelesningene.

Tidlig interesse

Høiland forteller at moren hans var interessert i sopp og at de to dro på soppturer sammen. Allerede på grunnskolen holdt han foredrag om sopp for de andre i klassen.

Han dro på mange soppturer i området rundt Oslo. Interessen har holdt hele livet, og det han har av fritid går med til å plukke sopp, forelese om sopp og å ta bilder.

Jeg bruker fritiden til å skrive bøker og slikt. Selv når jeg er på ferie på Lista drar jeg på sykkelturer og fotograferer planter og sopp.

Han mener at han, og flere forskere med ham, ikke har det samme behovet for å ha andre fritidsinteresser ved siden av jobben.

Vi er gift med faget, erklærer Høiland.

Selv når jeg hører på musikk jeg er glad i er det ofte med en biologisk vinkling. Jeg er interessert i alle realfag og interesserer meg for dem, men relaterer det til biologien.

Hekta på hattsopper

Siden Høiland ble professor i 1995 har det skjedd mange endringer innen forskningsfeltet.

Den gangen forsket vi på mykhorriza i sopp ved å se på hvilke sopper som dukket opp under trærne. Nå bruker vi molekylærbiologiske metoder. Jeg har jobbet en del med mykhorriza og samarbeid mellom sopp og planter i ulike naturtyper. Jeg har vært på mange ulike steder fra Svalbard, til Lista og Finse med både master og doktorgradsstudenter.

Selv er jeg spesielt interessert i hattsopper, og da spesielt slørsoppene. Det er mange slørsopper og de er interessante fordi de danner mykhorriza, men også det å sette dem i system og se på fargestoffer og gift, og ikke minst de ulike artenes mangslungne økologi, fra frodige edellauvskoger i lavlandet til barsk tundra på Svalbard.

Klaus forteller at tidligere mente man at gifteffekten hos slørsopper var overdrevet. Nå vet man (blant annet takket være Høiland) at effekten var reell.

Slørsoppene har ikke til hensikt å være giftige for ikke å bli spist. Giften virker såpass sent, fra 3 dager til 3 uker, at den vil ha liten effekt for å virke avskrekkende mot å bli spist. Derimot ser vi at giften blant annet binder opp aluminiumsforbindelser og tungmetaller som er giftige for trærne. Derfor er giften trolig en bieffekt av at soppene «passer på» trærne forklarer Høiland.

Vi ser også at noen soppgifter har effekt på fotosyntesen i planter. Giften orellanin har en spesifikk virkning, den samme som ugressmidler av typen paraquat og diquat. Disse stoffene stopper fotosyntesen ved at den blokkerer en reaksjon ved å ”stjele” elektronet. På den måten får ikke plantene utnyttet sollyset og dør.

Soppforskning i vinden

Akkurat nå er Klaus involvert i et prosjekt ledet av kollegaen Håvard Kauserud ved samme forskningsgrppe. Der ser de på soppenes endring på bakgrunn av klimaendringer. Ved å se på endringene hos sopp kan man kartlegge lokale klimaendringer.

Hvis du kunne fått fripro-midler hva ville du forsket på da?

Det ville nok bli å kartlegge fylogenien hos slørsoppene bedre.

Høiland tenker seg om før han fortsetter:

Nå er en del av dette bedre forstått enn det engang var, men det er mange spennende ting innenfor mykhorriza og soppens samarbeid med planter. Jeg ville sett mer på sammenhengene i jorda rundt røttene. Det er ikke gjort mye forskning på dette i alpine og arktiske strøk, men det kommer seg, ikke minst takket være master- og doktorstudenter i vårt eget forskningsmiljø.

I nord og i høyden er økosystemene enklere, og det er lettere å studere sammenhengene. Det er en enorm diversitet av mykhorriza. Vanligvis faller antall arter i polare strøk, men hos mykorrhizasopopened forandrer ikke artsantallet seg i særlig grad nordover og oppover. Det ville være spennende å vite mer om hvordan disse samarbeider og hvilke arter som påvirker hverandre.

Han forklarer at det ofte forekommer samarbeid mellom flere arter. For eksempel kan lav samarbeide med to sopper, og noen ganger kan det være et konsortium av ulike arter som spiller inn.

Tenk motstrøms og lær deg statistikk

Har du et tips til unge, kommende forskere?

Våg å forske litt motstrøms!

Høiland utdyper:

Pengene sitter ofte løst innenfor trendy forskning. Akkurat nå er det for eksempel innovasjon eller klima. Likevel kan det være lurt å etablere seg med et solid grunnlag innenfor klassiske ting som generell økologi, diversitet eller evolusjon. Hopper man rett på en trendy ting kan man gå glipp av bredden, advarer han.

Og skaff deg god kunnskap om statistikk det vil du alltid ha bruk for!

Les også på Titan.uio.no:

Åtte sopper du må holde deg unna

Sammenligner torsk og vårskrinneblom

Andre forskerprofiler ved UiO: Realfag og teknologi

Bøker om Snutetute:

Høiland, Klaus (2008). Snutetutes reise til Finse. Norsk Biologforening BIO, Finse Forskningssenter. ISBN 978-82-997130-1-6. 224 s.

Høiland, Klaus (2015). Snutetutes bakvendte reise. Norsk Biologforening BIO. ISBN 978-82-997130-23. 314 s.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Verdens raskeste katode består av amorft litiumjernfosfat

Snart kan du starte bilen med strøm fra mobilen

Om noen år har vi fått batterier som har lengre levetid, koster mindre, lades fortere og er både små og bøyelige. Dessuten vil mobilbatteriet være sterkt nok til å funke som "startkabler" til bilen. – Men da får du kanskje ikke ringt etterpå, sier professor Ola Nilsen. 

Hilde Barsett, Giang Thanh Thi Ho og Helle Wangensteen

– Svarthyll kan motvirke diabetes

– Resultatene er svært lovende og tyder på at denne gamle urtemedisinen virkelig har noe for seg, sier førsteamanuensis Giang Thanh Thi Ho ved Farmasøytisk institutt.