Artikkel

De fem vakreste soppene

Hericium coralloides er en av Norges vakreste sopper, ifølge Klaus Høiland.
Hericium coralloides, eller korallpiggsopp, er Norges vakreste sopp ifølge soppekspert Klaus Høiland. Foto: Klaus Høiland

De fem vakreste soppene

Det blir ofte sagt om blomster at de er vakre, men hva med vakre sopper? Vi har fått soppekspert Klaus Høiland til å liste Norges fem vakreste sopper!

1: Korallpiggsoppen

– Hericium coralloides er helt klart Norges vakreste, mest elegante sopp. Jeg får umidelbart assosiasjoner til ”Isslottet” av Tarjej Vesaas, sier Klaus Høiland, som lenge har forsket på sopp og som har god oversikt over soppene i Norge.

Korallpiggsoppen vokser om høsten, på løvtrær, ofte bjørk. Den finnes over hele landet, men den er likevel et sjeldent syn. Den er mest sjelden på Vestlandet, men den er observert så langt nord som Finnmark

– Det betyr likevel ikke at den er lett å finne, for den er like sky som en sjelden orkidé, forklarer Høiland.

– I hele mitt liv har jeg sett den kun to ganger, og den ene gangen var på en utstilling!

Høiland er aktiv i det Norske Sopp- og Nyttevekstforbundet, og der får han ofte spørsmål om hvilke sopper som er spiselige – eller dødelige. Om Korallpiggsoppen sier han følgende:

– Den er spiselig, men kanskje du heller skal la den få stå i fred, sier han, før han går videre til andreplassen.

 

Hericium coralloides er en av Norges vakreste sopper, ifølge Klaus Høiland.
Slik ser den ut den vakre korallpiggsoppen (hericium coralloides). Foto: Klaus Høiland

 

2: Rød fluesopp

– Amanita muscaria må være med på denne listen! utbryter Høiland.

– Det ville være rart å ikke ta den med, til tross for at det er en av Norges vanligste sopper.

Klaus forklarer at det ikke finnes noen annen sopp som det verserer så mange myter om som rød fluesopp. Det har vært skrevet flere bøker og soppen har avstedkommet mye religiøs furore.

Det har vært forsøkt å linke rød fluesopp til alt fra kristendommen, til vikingtiden, folkeeventyr, Indianere og til og med Indiske vedamyter – og til Julenissen!

Men den eneste av disse mytene som det er noe hold i er en gruppe sjamaner i Russland som har brukt soppen til religiøse ritualer og som rusmiddel.

– Det er ikke noe hold i at vikinger spiste fluesopp for å bli aggressive. Mye av virkningen av rød fluesopp er kartlagt og nervegiften påvirker først og fremst oppfatningen av tid og rom.

Linné skriver at rød fluesopp ble brukt som fluemiddel ved at man strødde sukker eller melk på for så å fange fluer. Dette er testet, men det har ikke gitt entydige resultater, selv om dette antagelig har gitt soppen navn.

Den røde fluesoppen har blitt selve symbolet for enhver giftsopp, selv om det finnes sopper som er mye giftigere.

: De er fatale, kostbare og ødeleggende.

– Den er svært vanlig, og utbredt over hele den nordlige halvkule i ulike varianter. Vi er heldige som har den med den fine klare rødfargen, sier Høiland.

Rød fluesopp
Rød fluesopp er et av Norges vanligste sopper. Foto: Klaus Høiland

 

3: Skarlagen vårbeger

Sarcoscypha ausrtiaca er en av de første soppene som dukker opp om våren. Den kommer tidlig om våren, og i likhet med blåveis utvikles den i løpet av høsten slik at den er klar til å  vokse opp tidlig i sesongen som varer fra mars til mai.

Soppen vokser på litt vanskelig tilgjengelig steder slik som på pinner i bekker, eller fuktige steder i tett løvskog. Den er vanlig på næringsrike steder på Østlandet.

Selv om den er lett å få øye på, vokser den på steder der folk ikke ferdes, og dette gjør den til et sjeldent syn.

– Den er regnet som spiselig, men nokså seig. Nyt heller synet, avslutter Klaus!

Sarcoscypha austriaca
Skarlagen vårbeger, er en av Norges vakreste sopper, mener UiOs soppekspert. Foto: Klaus Høiland

 

4: Kjempeslørsopp

– Cortinarius praestans er en stor og vakker sjeldenhet – vakker og sjelden – det gir en egen klang!

Slørsoppene er de mest artsrike i Norge med over 500 arter. De varierer fra et par cm. i størrelse til noen av de største soppene med en hatte-størrelse på om lag 20 cm i diameter.

Den finnes på Sør-Østlandet og i fjordstrøk på Vestlandet. Den vokser på rike steder i løvskog, gjerne tørre steder og der det er mye kalk.

Ingen slørsopp er matsopp, med noen få unntak. Kjempeslørsoppen er et av dem. Den kan spises, men er for sjelden til å havne på matfatet særlig ofte.

– Jeg har bare sett den én gang, og det var på Bygdøy. Det var en varm sommer, med påfølgende varmt regn. Denne dukker kanskje bare opp hvert 10. år, så det er noe å være oppmerksom på hvis man ser den.

– Det som ikke kommer så godt fram på bildet er den uvanlige metallglinsende fargen på overflaten. Det er nesten så den har et sølvskimrende lilla slør over seg. Det er dessverre veldig vanskelig å få fram på bildet, forklarer soppeksperten.

Kjempeslørsopp
Kjempeslørsoppen er et sjeldent, men vakkert syn! av Klaus Høiland

5. Indigoslørsopp

– Cortinarius terpsichores er også en slørsopp med en uvanlig fargeprakt!

Den finnes ofte sammen med blåveis i kalkrikt jordsmonn. Den er bare vanlig i et lite felt innerst i Oslofjorden. Den er ekstremt sjelden og ganske varmekjær og trenger næringsrik jord.

Den kan forveksles med matsoppen blå ridderhatt, men indigoslørsoppen har brune sporer, mens blå ridderhatt har lyse til lyserosa sporer. Dette ser man lettere etter at den hatten har ligget på papir og tørket et par timer.

– Vi vet ikke noe om matverdien til indigoslørsoppen, men den er så sjelden at vi lar den stå i fred. Den er også heldig slik: Den er nemlig bare funnet i naturreservater.

Indigoslørsopp
Indigoslørsoppen er kjent for sin fiolette farge. Foto: Klaus Høiland

Les også på Titan.uio.no:

Åtte sopper du må holde deg unna: De er fatale, kostbare og ødeleggende.

Med sopp i tankene på jobb og i fritiden: UiO-professor Klaus Høiland nøyer seg ikke med å plukke sopp. Han foreleser om dem og tar bilder av dem. Ikke minst er han hekta på slørsopper.

Mer informasjon:

Alle bildene er tatt av Klaus Høiland og ligger ute på nettsidene til Institutt for biovitenskap under kunnskapsressurser. Bildene er tilgjengelige for bruk så lenge fotografen, Klaus Høiland, krediteres.

Det finnes mye nyttig informasjon på soppdatabasen til Naturhistorisk museum om soppenes utbredelse og når de sist ble sett.

Kontakt:

Professor Klaus Høiland ved Institutt for biovitenskap

Kategori: 

Les også

Univers-simulering, likner på en svamp

Mørk materie får stadig færre steder å gjemme seg

Mer enn en fjerdedel av universet er mørk materie, en ukjent bestanddel som påvirker vanlig materie gjennom gravitasjon. En ny studie som viser hvor det ikke er vits i å lete, vekker oppsikt blant mørk materie-forskere.

Kan mors medisiner passere over til barnet via brystmelken?

Europeisk mega-satsing skal finne trygge medisiner for gravide

– I dag tar det i gjennomsnitt 27 år før vi vet om et legemiddel er trygt for gravide, og vi har god kunnskap om sikkerheten for kun 5 prosent av legemidlene på markedet. Sånn kan det ikke fortsette, sier professor Hedvig Nordeng. Men nå er UiO med i et gigantisk europeisk prosjekt som skal tette det alvorlige kunnskapshullet.

Kan mors medisiner passere over til barnet via brystmelken?

European mega-venture for safe medications during pregnancy

“It takes an estimated 27 years to determine if a novel medication can be used by pregnant women without risking adverse effects on the fetus or child. This just can’t continue any longer”, says Professor Hedvig Nordeng at the University of Oslo’s Department of Pharmacy.