Artikkel

Herpes kan være bra for helsa

Herpesviruset er svært utbredt i Norge.
Herpesviruset er svært vanlig i Norge. Det kan i perioder være plagsomt for mange. Men forsøk på mus tyder på at det kan beskytte mot listeria og svartedauden. Foto: Colourbox

Herpes kan være bra for helsa

Mus som er infisert med herpesvirus tåler pest-bakterier bedre. Virus kan ha positive helse-effekter som til nå har vært oversett.

Vi har alle opplevd å en runde influensa eller vannkopper. Det er ikke hyggelig, men det går over. Verre er det med zika- eller ebolaviruset.

Elina Melteig
Artikkelforfatter Elina Melteig er Master of Science og er kommunikasjonsrådgiver ved Institutt for biovitenskap. Foto: UiO Bruk bildet.

Virus blir stort sett assosiert med sykdommer og ubehag. Slik var det også med bakterier, men så oppdaget man at svært mange av dem gav oss fordeler. Kanskje er det slik med virusene også?

Herpes for helsa

Et av våre vanligste virus, herpesviruset, har vist seg å ha en positiv effekt på mus: Gamma-herpesvirus i mus gjør dem mer motstandsdyktige mot Listeria monocytogener (bedre kjent som Listeria, en kjent årsak til magetrøbbel), og mot Yersinia pestis, bedre kjent som Svartedauden.

Det er ikke kjent om herpesviruset kan ha positive effekter i mennesker. Ikke overraskende vil det være vanskelig å finne frivillige forsøkskaniner til en slik test.

Men: Latente herpesvirus ser ut til å kunne være håndlangere for kroppens egne drepeceller. Drepecellene er en viktig del av immunforsvaret som både kan ta knekken på kreftsvulster og celler som er virusbefengte.

Kanskje en runde med herpes ikke er så ille allikevel? (For ordens skyld: Dette forskes det på. Ikke infiser deg selv med herpes for å sjekke om helse-effekten kan være positiv! Ikke engang om du har fått Listeria i syden. Hvis du er desperat: Gå til legen!)

Den enes død, den andres brød

Norovirus har svært positive helseefekter i mus, i motsetning til oss mennesker. For musens del spiller noroviruset en rolle når det kommer til utviklingen av innvoller og immunforsvar.

Viruset kan faktisk motvirke den negative konsekvensen av en antibiotikakur som tar livet av musens tarmbakterier og dermed er noroviruset med på å opprettholde musens helse.

Det ville være interessant å vite om noe tilsvarende gjelder for mennesker. Hos oss forårsaker noroviruset svært smittsom omgangssyke. Mer enn 85 prosent av mage-tarminnfeksjoner i Europa og USA er forårsaket av viruset.

Aldri så vondt at det ikke er godt for noe

Fra bakterier, til mennesker og planter, alle organismer kan bli smittet med virus. Det er litt rart å tenke på at strategien virusene bruker for å spre seg, samtidig gjør livet surt – for ikke å si ulevelig – for verten.

LES OGSÅ PÅ Titan.uio.no: Ingen grunn til å la zika-frykt ødelegge OL-gleden

Samarbeid fungerer veldig bra mange andre steder i naturen, så hvorfor samarbeider ikke virusene?

Saken er den at de gode virusene stort sett har gått oss hus forbi. Vi har visst om at kroppen er full av virus i over 40 år, men det har så langt ikke vært forsket noe særlig på effekten av disse. De gjør jo ingen skade?

Plantevirus i symbiose

Virus kan også ha en positiv effekt for planter. Ved Yellowstone National Park er det for eksempel en gruppe planter som vokser like ved varme kilder som geysirer.

Dette er ikke akkurat kjent som et gjestmildt område, men et av plantene, ”Tropical panic grass” lever i symbiose som inkluderer en sopp som koloniserer planten og et virus som infiserer soppen. Ingen av de tre klarer å overleve uten de to andre.

På lab har en forsker ved navn Marilyn Roossnick klart å gjenskape en slik symbiose mellom den samme virus-infiserte soppen og andre planter.

Dette har gjort det mulig for andre planter å vokse i jord med vesentlig høyere temperatur. For eksempel har de fått tomatplanter til å vokse ved en jord-temperatur på ca. 60 C° uten å drepe planten.

Videre undersøkelser har også vist at enkelte virus kan gjøre planter mer tørkeresistente.

I tillegg har man vist at et virus gjør planter kuldetålerante. Dette vil være spesielt interessant i Norge ettersom det kunne forlenget vekstsesongen for en rekke planter.

Virus blir en liten bit av deg

Enkelte hevder at det er vi selv som er opphavet til virus. Deler av DNA-molekylet – arvematerialet som finnes i alle våre celler – har nemlig den evnen at det kan bytte plass.

Det betyr at i løpet av livet ditt vil deler av DNA-molekylet ditt klippe seg selv ut av DNAet ditt og lime seg inn et annet sted. Stort sett gjør ikke dette noe.

LES OGSÅ på Titan.uio.no: Varsler eksplosjon i antistoffbaserte medisiner

Det er en mulighet for at virusene er rett og slett DNA på villspor som aldri ble limt inn igjen.

Det interessante er at det finnes virus som har evne til å lime seg inn i DNAet og bli en del av deg – disse kalles retrovirus (det har ingenting med hipstere å gjøre). Et slikt virus er HIV. Hvis du først har fått dette vil viruset være en del av ditt DNA.

Forskere har funnet ut at om lag 8 prosent av DNAet vårt opprinnelig kommer fra slike retrovirus. Det er til og med forskning som tyder på et av de mest essensielle organene for vår reproduksjon, nemlig livmoren, ikke ville ha vært den samme uten retroviruset HERV-W.

Dette viruset inneholder koden for proteinet syncitin som er kritisk for at livmoren skal utvikle seg riktig. Heldigvis er dette viruset et av mange som er fast inventar i DNAet.  

Fra virus til verktøy

En alternativ forklaring på hvor virusene kommer fra er at de egentlig er parasitter.

Disse parasittene ble så flinke til å snylte på andre organismer at de etter hvert tilbakedannet de fleste livsprosessene sine. Det eneste som ble igjen var evnen til å få andre organismer til å lage nye virus.

Enkelte virus er store, og har et DNA-molekyl som er større enn hos enkelte bakterier. Dette kan forklare opphavet til mange virus, og kanskje også at mange virus er spesielt flinke til å infisere bakterier.

Bakteriene har etter hvert blitt flinkere til å forsvare seg mot fremmed DNA. Og noen av bakterienes forsvarsmekanismer – kall det gjerne bakteriens immunforsvar – har vist seg å være noen av våre viktigste verktøy i genteknologien.

Bakterier forsvarer seg nemlig mot virus ved å kjenne igjen sekvenser som de selv mangler i sitt eget DNA.

Når de kjenner igjen en bestemt fremmed sekvens klipper de den i to slik at den ikke lengre kan gjøre noen skade. Disse virus-saksene brukes i dagens genteknologi.

Dette er kun noen få eksempler på nyttige virus. Det blir veldig spennende å se hva mer forskning på dette feltet kan vise. Kanskje finnes det sykdommer som skyldes virus-mangel? Kanskje kan vi smitte hverandre positivt? Det er mye som tyder på at vi har mange spennende år med virus-forskning foran oss.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Kilder:

The good viruses: viral mutualistic symbioses  Artikkel i Nature Reviews av Marilyn J. Roossinck

An Envelope Glycoprotein of the Human Endogenous Retrovirus HERV-W Is Expressed in the Human Placenta and Fuses Cells Expressing the Type D Mammalian Retrovirus Receptor
Nature Reviews Microbiology 9, 99-108 (February 2011) | doi:10.1038/nrmicro2491

Les også

Sognsvann

Blåskjelljakt på Sognsvann

Rundt Oslofjorden er det vanlig å lete etter blåskjell, men det er få som leter oppe ved Sognsvann. Det kan være verdt å ta en tur.

Bølger på havet

Bølgenes mørke bakside skal frem i lyset

Radarsignaler som skal gi bilder av bølgene på havet, sliter med å kartlegge baksiden av bølgene. Matematiker Susanne Støle-Hentschel kan ha funnet en vei ut av bølgeskyggenes dal.

Bier

Er topptrente bier fremtidens søkshunder?

Profesjonelle søkshunder tar det lang tid å trene opp, mens det på få dager går an å trene opp hundrevis av honningbier. Oppdagelsen av honningbienes imponerende luktesans har inspirert forskere til å etterlikne den bemerkelsesverdige evnen.