Artikkel

Han så Higgs-bosonets hjerteslag

alex read
Alex Read forklarer hvordan Higgs-bosonet viste seg for første gang - som en dump på en graf. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Han så Higgs-bosonets hjerteslag

FORSKERPROFIL: Alex Read vokste opp i skyggen av Fermilab med far som var partikkelfysiker. Men det var en annen «pappa», læreren «Pappa Morrecci» som fikk ham til å velge fysikken.

Alex Read var bare 1 år gammel da fysikken brakte ham ut i verden. Da faren fikk en postdoc-stilling i New York fulgte hele den britiske familien med. De vendte aldri tilbake.

forskerprofilen

Navn: Alex Read

Født: I 1959 i London

Stilling: Professor ved Fysisk institutt, UiO

Aktuell: Var med på å finne Higgs-bosonet, venter i august på data fra partikkelakselratoren LHC

Da Alex rundet 7 år flyttet familien til Illinois, hvor han på nært hold fikk se oppbyggingen av USAs svar på CERN - nemlig partikkelfysikksenteret Fermilab.

Ble advart av far

Men til tross for dette og at faren var partikkelfysiker, var det ikke opplagt at sønnen skulle gå i hans fotspor.

– Nei, far advarte både meg og mine søsken mot det. Det er mye jobb og dårlig betalt, dere burde heller bli advokat eller lege, sa han alltid.

Det var en annen «pappa» som ble avgjørende for yrkesvalget, nemlig fysikklæreren på highschool «Papa Morrecci».

– Hva var det med «Papa Morrecci»?

– Han kunne sitt fag og gjorde fysikk enkelt og spennende, jeg fant ut at jeg likte fysikk. Han var rolig, men også engasjert.  Så var han alltid stilig kledd – i blazer.

UiO og CERN

Under PhD-studiene i fysikk ble han gift med en norsk kvinne. Det endte med flytting og jobb ved UiO. Siden har han blitt, men med hyppige opphold ved CERN i Sveits.

Han angrer ikke på yrkesvalget, selv om han synes for mye av tiden går bort til andre ting enn å tenke og forske.

– Men jeg skal ikke klage. Fysikken er blitt en lidenskap, som er med meg hele tiden. Jeg kan legge meg en kveld frustrert over alt som gikk galt i en beregning og våkne opp dagen etter med svaret. Og de spesielle stundene jeg har opplevd i fysikken gjør at det er verdt alt strev.

En fantastisk kveld i Paris

Det mest eventyrlige stunden skjedde en fredagskveld i november 2011 i Paris.

Read var gjest hjemme hos forsker Marumi Kado. Professor Eliam Gross, lederen for Higgs-gruppen i ATLAS-eksperimentet, var også til stede. Trioen slappet av med en deilig fransk foie gras-suppe og grappa - etter en tung arbeidsuke med mye Higgs-forskning .

En epost med dagens analyser dukket opp i mailboksen. Der så de noen grafer, som nærmest fikk nakkehårene til å reise seg. Der det tidligere hadde vært en rett linje så de nå en dump.

– Jeg tenkte at nå ser jeg Higgs-bosonets hjerteslag. Grafen som kom opp minnet nemlig om det man ser når man overvåker hjerteslag på sykehuset.

De var ikke sikre, men følte på seg at de var med på noe historisk.

alex read
UiO-professor Alex Read har vært med på en av de største oppdagelsene innen fysikken. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO

– Vi så på hverandre og visste ikke om vi skulle le eller gråte.

Hektisk møtevirksomhet fulgte, en annen forskningsgruppe bekreftet de usikre funnene.

4. juli 2012, etter et halvt år til med data-innsamling og -analyse, annonserte CERN til stormende jubel at Higgs-bosonet var funnet. 48 års jakt var over. Higgs-bosonet var den siste brikken i den såkalte standardmodellen.

Speed dating med Steinberger

Men veien fram til dette frydefulle øyeblikket i Paris var lang.

I starten av forskerkarrieren handlet det mye om tau-partikler, Delphi-eksperimentet og antall lette nøytrinotyper i naturen.

Snakk om Higgs ble det først i 1988, da den ferske Nobelprisvinneren, Jack Steinberger, var i Oslo. En del yngre fysikere fikk 5 minutter hver med ham, deriblant Alex Read.

Til Read hadde han følgende budskap:

«Dropp alt du driver med nå og start jakten på Higgs-partikklen.»

Men jakten startet ikke før i 1996. UiO-kollega Lars Bugge påpekte noen merkverdigheter ved behandlingen av Higgs-data i en ny akselerator.

Read og co utviklet et statistisk analyseverktøy og fant noen interessante avvik. Men hva dette handlet om var ikke mulig å avgjøre med datidens teknologi.

Read jobbet i et nytt team med å bygge opp en GRID - bestående av store datasentre knyttet sammen med programvare og et sterkt nettverk som skulle brukes til å analysere fysikkdata, og for eksempel bidra til å finne Higgs-bosonet.

15 år gammel ide stemte

I 2010/2011 var Read og co klare for å anvende ideene fra 1996 på de ferske dataene fra LHC. Det var da gjennombruddet kom.

– Du har vært med på århundrets oppdagelse, hva drømmer du om nå?

– Higgs-funnet overgikk mine villeste drømmer, og å finne noe som kan slå dette blir nok vanskelig. Men jeg er fortsatt på Higgs-jakt. Det er ennå mye vi ikke vet. Mye tyder på at det kan være flere Higgs-bosoner, kanskje opptil fem ulike typer.

SE VIDEO: Alex Read forklarer hva Higgs-bosonet er

– Du har ikke kastet deg over den mørke materien, fysikkens største mysterium?

definisjoner

Standardmodellen

En betegnelse som i elementærpartikkelfysikken brukes om den nåværende etablerte teori for vekselvirkningene mellom de fundamentale partiklene i naturen. Det er grunnlaget for hvordan atomer  bygges opp, blir til molekyler og dermed all vanlig materie rundt oss. Higgs-partikkelen var inntil nylig den siste brikken som manglet i modellen.

Higgs-boson

En elementærpartikkel som ble beskrevet i 1964. I standardmodellen forklarer Higgs-partikkelen hvordan elementærpartikler kan ha hvilemasse. Uten den ville partiklene blitt en suppe som beveget seg rundt i lysets hastighet. Higgs-bosonet binder dem sammen.

Higgs-bosonet er oppkalt etter Peter Higgs, som postulerte dets eksistens i en artikkel i 1964. François Englert og noen få andre hadde samme teori. Etter 48 års jakt med rundt 10 000 fysikere fra hele verden involvert, ble teorien bekreftet. Higgs og Englert fikk Nobelprisen i fysikk i 2013.

Tau-partikkelen - en tyngre, ustabil slektning av elektronet

Fluktuasjon – små avvik fra forventet oppførsel

Akselerator - apparater som gir elektrisk ladde partikler store hastigheter

– Jeg har fått forespørsler fra flere som jobber med mørk materie. Noen mener at Higgs-bosonet kan være en portal inn mot å forstå mer av den mørke materien. Jeg ser ikke bort fra at det stemmer. Jeg bidrar gjerne, for fysikkforskning er lagarbeid. Men hovedfokuset mitt blir Higgs.

Feil navn og nakenbading

– Har du gjort noe sprøtt, noe som dine kolleger vil bli forbauset over?

– Da jeg var 12 år byttet jeg skole. Og ved en feil fikk jeg min brors mellomnavn, Jefferson. Jeg turte ikke si fra før etter et halvt år. Jeg er nok en introvert og sjenert type.

Men Read er ikke mer sjenert enn at han for første gang i fjor besøkte høyresiden av Huk-stranda – på nakenstranda. Og han gjør det gjerne i igjen.

– Ja, hvis været blir varmt nok. Det var et innfall, men veldig frigjørende, ler han.

Ryggsekk, matpakke, ski

– Du har bodde lenge i Norge, føler du deg norsk?

– Ja, jeg må jo si det. Jeg liker å gå på ski og enkelte sier jeg snakker engelsk med norsk aksent. Det er litt flaut å si det, men de har et poeng. Mine tre sønner er norske. Og så har jeg med meg en slik hver dag, sier han og drar opp fra ryggsekken det norskeste av alt - en god gammeldags matpakke.

– Og faren din, hva sier han til at du var med på å finne Higgs?

– Han synes det er veldig stort. Han er nok glad og stolt over at jeg valgte fysikken likevel.

PS: Dette intervjuet ble første gang publisert på uio.no i mai 2014.

Les også på Titan.uio.no:

Hump eller ei? I august får vi nye svar fra CERN: Partikkelfysikere venter på neste oppdatering fra CERN. Finner de flere nye partikler?

Et ekstremt usannsynlig bilde: CERN-resultater hinter om spennende fysikk.

– En ny æra i fysikken: Stemningsrapport: Fysikere gråt da Higgs-oppdageslsen ble kjent

Forskerprofil Are Raklev: Rampen som ble årets foreleser

Andre forskerprofiler innen realfag og teknologi ved UiO

Kontakt:

Professor Alex Read ved Fysisk institutt

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Løvenes konge-pastisj

Kampen om dyretronen

En sibirsteinbukk-hunn vil bare følge den hannen som har vunnet i kamp mot de andre, hos flekkhyenen er det hannene som vier livet sitt til å følge hunnene. Sosialt hierarki i dyreriket er like varierende som dyrene selv.

Hus begravd i slam etter Lusi-utbruddet

Kilden til verdens største slamutbrudd er funnet

I 2006 ble det utløst flere slamutbrudd fra vulkaner nordøst på den svært folkerike øya Java.  Det mest aktive utbruddet - Lusi - er fortsatt aktivt, og forskerne ser det nå i samenheng med et nærliggende vulkansystem.

Professor Norbert Roos med et av IBVs kryoelektronmikroskoper

Mange ristet på hodet, men resultatet ble en nobelpris

Kjemikeren Jacques Dubochets første forsøk på å lage et kryoelektronmikroskop endte med at linsene i mikroskopet ble brukt til verdens dyreste askebegre. De neste forsøkene gikk bedre, og nå er innsatsen belønnet med en nobelpris.