Artikkel

Vitenskapelig erkjennelse - glimt fra en stolt MN-historie

Vitenskapelig erkjennelse - glimt fra en stolt MN-historie

I en tid hvor universitetenes og forskningens rolle i samfunnet diskuteres er kanskje noen glimt fra vår stolte MN-historie på sin plass? Jeg har gjort et lite utvalg, og utvalget belyser flere viktige temaer i tiden som internasjonalisering, mobilitet og også det mye debatterte skillet mellom grunnleggende forskning og anvendt forskning. Klikk dere inn på lenkene og vurder selv!

MNs professorer har mottatt to av UiOs fire Nobelpriser, og dessuten en Touring-pris som jo omtales som informatikkens Nobel pris. Like interessant er det kanskje at flere av våre fremste vitenskapere har fått store internasjonale priser oppkalt etter seg. Abelprisen er vel kjent. Like kjent i Norge er kanskje ikke Goldschmidt prisen, men den er også betydelig i en internasjonal kontekst. 

Jeg har valgt 12 vitenskapere, og ikke satt meg til doms over historien ved å inkludere nålevende. Jeg tar våre mange SFF-ledere og ERC-vinnere som tegn på at vi fortsatt vet å gjøre oss gjeldende, både nasjonalt og internasjonalt. Det aller meste av teksten er fra ulike nettsider. Referansen gis implisitt ved at du får opp nettsiden teksten er tatt fra ved å trykke på vitenskaperens navn. (Kvalitetssikres i kveld). Og husk - dette er bare MN fakultetet. Vi kunne gjort dette for alle våre fakulteter. 

Niels Henrik Abel - 1802-1829

Sammen med Sophus Lie regnes Abel som den fremste norske matematikeren i det nittende århundre, og de to er også de mest anerkjente norske matematikerne gjennom alle tider. Innenfor matematikken har han fremdeles et stort navn internasjonalt. Han er kanskje mest kjent for å ha bevist at den generelle femtegradsligningen ikke kan løses med de elementære regningsartene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon og rotutdragning. 

Abel har dog satt store spor etter seg i matematikken på flere områder. Arbeidene hans har nok hatt størst innvirkning på tre hovedområder: ligningsteori, teoriene om elliptiske funksjoner og uendelige rekker.

Georg O. Sars - 1837-1927

Georg Ossian Sars ofte omtalt som G.O. Sars, var en norsk marinbiolog, havforsker og professor i zoologi fra 1874. Han er kjent for sin banebrytende forskning på vandrings- og gytemønsteret til skrei, sild og andre fiskearter, og ledet blant annet Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78, og regnes som en av grunnleggerne av norsk marinbiologi og fiskeriforskning. Han oppdaget og beskrev en stor mengde krepsdyr.

Sophus Lie - 1842-1899

Lie grunnla på egen hånd en ny matematisk disiplin, transformasjonsgruppeteorien. Denne disiplinen går i dag under navnet «teorien for Lie-grupper», og er i dag et viktig redskap for moderne fysikk. Lies algebra blir brukt til å klassifisere elementærpartikler, og i tillegg spiller den en viktig rolle innenfor kvantemekanikken.

Fridtjof Nansen - 1861-1930

Pionér i nevrovitenskap, zoolog og oseanograf. Nansens doktorgradsavhandling "The structure and combination of the histological elements of the central nervous system" var et viktig bidrag til den begynnende nevrovitenskapen, og ringvirkningene fra dette arbeidet er kanskje hans største bidrag til menneskeheten. Nansen var med å utforme nevronteorien, som hans kollega Santiago Ramón y Cajal fikk nobelprisen for i 1906. Teorien om hvordan nerveceller kommuniserer med hverandre og danner nevrale nettverk har vært grunnleggende i forståelsen av hvordan hjernen virker.

Nansen var professor i zoologi 1897–1908 og i oseanografi 1908–1930. Fikk Nobels fredspris i 1922.

Vilhelm Bjerknes - 1862-1951

Vilhelm Friman Koren Bjerknes var en norsk fysiker som skrev seg inn i verdenshistorien som opphavsmann til moderne værvarsling. I Norge grunnla han Bergensskolen innen meteorologi som var verdensledende i utviklingene av moderne værvarsling som kombinerer empiriske observasjoner med teoretiske beregninger for værprognoser. Bjerknes var professor i Oslo 1907-1912 og 1926-1932. 

Kristian Birkeland - 1867-1917

Birkeland studerte elektrisitet og magnetisme. Han gjorde banebrytende arbeid i forståelsen av nordlys, aurora borealis, og klarte å simulerere nordlysdannelse i en terrella i laboratoriet sitt. I årene 1902-1903 ledet han en ekspedisjon, den såkalte Aurora Borealis-ekspedisjonen, til Svalbard for å studere nordlys og værfenomener med base på Akseløya.

Birkeland tegnet og bygde prototypen til en elektrisk kanon som skulle revolusjonere krigsindustrien. Kanonen kortsluttet under den første offentlige demonstrasjonen, men den enorme elektriske utladningen som ble følgen, var en inspirasjon for Birkeland da han utviklet Birkeland-Eydes metode for fremstilling av nitrogendioksid sammen med ingeniøren Sam Eyde. Denne industriutviklingen dannet grunnlaget for Norsk Hydro.

Johan Hjorth - 1869-1948

Johan Hjort ledet fiskeristyret fra 1900 til 1906, da han ble fiskeridirektør og studerte prosesser og metoder som ble viktige for havbruk, et langvarig arbeide som kulminerte i rapporten «Fluctuations in the Great Fisheries of Northern Europe», publisert i Rapports et Procès-Verbaux des Réunions du Conseil International pour l'Exploration de la Mer (1914). Hans forskningsmiljø var også opptatt av samspillet mellom fiskerinæring og hvalfangst. Hjort sa opp stillingen som fiskeridirektør da han i 1916 ble uenig med regjeringen om fiskeripolitikken.

Hjort var professor i marinbiologi ved Universitetet i Oslo (1921–1939). 

Victor M. Goldschmidt - 1888-1947

Victor Moritz Goldschmidt er den internasjonalt best kjente og mest respekterte av de norske geologene, og hans betydning rekker langt inn i tilknyttede fag som fysikk, kjemi og anvendt geologi. Først bidrog han mer enn noen annen her i landet til å utvikle læren om bergartene til eksakt vitenskap; senere kastet han seg over krystallografien og krystallkjemien og fornyet dem ved hjelp av nye metoder. Til sist utviklet han geokjemien i den grad at han i dag regnes som den moderne geokjemiens far. Samtidig bidrog han til utvikling av nye produkter for norsk industri. Han hedres stadig rundt om i verden ved årlige Goldschmidt-konferanser, som holdes vekselvis i USA og Europa, og hver gang teller mer enn tusen geokjemikere som delegater. Hans navn er også knyttet til den prestisjefylte Goldschmidt-medaljen, som deles ut hvert år av The Geological Society i London.

Odd Hassel - 1897-1981

Odd Hassel fekk Nobelprisen i kjemi i 1969 for pionerarbeidet han hadde gjort på organiske molekylars struktur og konformasjon. Hassel interesserte seg særleg for sykloheksanar og sykloheksanderivat. I samband med dette arbeidet gjorde han ei rekke dipolmomentmålingar, og han er blant pionerane i arbeidet med å avgjere molekylstrukturen i gassfase ved hjelp av elektrondiffraksjon.

Egil Hylleraas - 1898-1965

Da professor Egil Hylleraas døde for femti år siden, var det ingen som hadde forestilt seg at de matematiske metodene hans skulle bli brukt i superraske datamaskiner verden over for å simulere molekyler. Selv om beregningene til Hylleraas var epokegjørende, viste de seg å være vanskelig å anvende på større systemer. På syttitallet ble Hylleraas kun husket med historisk interesse. Med stadig raskere datamaskiner er metodene hans tatt inn i varmen igjen og kan nå anvendes på store molekyler og gi langt mer nøyaktige resultater enn andre metoder.

De siste 25 årene er det blitt publisert svært mange vitenskapelige artikler med referanse til Hylleraas. Navnet hans er dessuten nevnt i vitenskapelige titler mer enn hundre ganger. Frekvensen er stadig økende.


Arnt Eliassen - 1915-2000

Arnt Eliassen var i årene like etter den annen verdenskrig med på å utvikle metoder som gjorde det mulig å beregne værutviklingen numerisk ved hjelp av datamaskiner. Som professor i meteorologi fra 1958 til 1985 fikk han stor betydning både i Norge og internasjonalt.

Pioner i dynamisk meteorologi som muliggjorde den første numerisk værvarsling i 1949. Se også


Ole-Johan Dahl - 1931-2002

Dahl, born in Mandal, Norway, is widely accepted as Norway’s foremost computer scientist. With Kristen Nygaard, he produced the initial ideas for object-oriented (OO) programming in the 1960s at the Norwegian Computing Center (NR) as part of the Simula I (1961–1965) and Simula 67 (1965–1968) simulation programming languages. Dahl and Nygaard were the first to develop the concepts of class, subclass (allowing implicit information hiding), inheritance, dynamic object creation, etc., all important aspects of the OO paradigm. An object is a self-contained component (with a data structure and associated procedures or methods) in a software system. These are combined to form a complete system. The object-oriented approach is now pervasive in modern software development, including widely used imperative programming languages such as Java and C++. Fikk Turing-prisen i 2001.

 

 

 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)