Artikkel

En dannelsesreise i Japan - inkludert noen tanker om formidlingens samfunnsnytte

En dannelsesreise i Japan - inkludert noen tanker om formidlingens samfunnsnytte

Det som skiller NTNU fra det klassiske universitetet - som i stor grad er opptatt av å bringe fram og publisere forskningsresultater - er at NTNU vil at samfunnet skal ta det i bruk sier Gunnar Bovim i Ukeavisen Ledelse 1 juli. Interessant implisitt karakterisering av klassiske universiteter som Oxford, Cambridge og Harvard. Jeg har tenkt på dette utsagnet mye under ferien i Japan de siste ukene.
 
I dag er jeg på vei til Himeji. Det flotteste slottet av alle som står igjen etter en viktig periode i Japans historie. Jeg har Arne Kallands Japans historie i ryggsekken, og er på mange måter på en dannelsesreise. Både sumobryting og Shinjukus yrende liv gir perspektiver på et komplekst land og dets utvikling. Den UiO genererte boka gir meg kunnskap som setter det jeg opplever i en større helhet. Kunnskap i bruk. Er det ikke?
 
Det som vel bekymrer meg med dagens debatt om universitetenes samfunnsnytte, er at dette dannelses-perspektivet ofte synes å bli neglisjert. Universitetene er og skal være kulturbærere. Vi skal formidle vår kunnskap, og vi bruker faktisk den kunnskapen som genereres i utstrakt grad. 
 
Jeg tenker tilbake på TV-seriene om COSMOS. Carl Sagan benyttet kunnskap generert ved klassiske universiteter i stor grad vil jeg tro? Samfunnsnytte? Hva med Sir David Attenborough? Hvor hentet han kunnskapen til Life on Earth, The Living Planet og så videre? Og her på bjerget; Terje Tvedts En reise i vannets historie, En reise i vannets fremtid og Kampen om Nilen. UiB baserte Tvedts forskning er sentrert rundt forholdet mellom samfunn og vann. Viktigere forskning i en urolig verden. Jeg vil si samfunnet tar kunnskapen Tvedt skaper i bruk. 
 
Jeg er, og jeg mener UiO er, opptatt av at samfunnet tar kunnskapen vi generer i bruk. Men vi må ikke tenke for snevert på samfunnets bruk. Ikke tenke for snevert på innovasjon. Vi (MN@UiO) er for eksempel stolte av våre betydelige bidrag til moderne astrofysikk, til forståelsen av evolusjonen. På lik linje er vi stolte av å bidra til mer teknologisk og næringsrettet forskning, og til klimaforskning i bred forstand. Håper debatten fremover blir mer nyansert og ikke kun fokusert på samhandling med etablert næringsliv, og kanskje bør vi bestrebe oss på å se utover landets grenser. For meg står de gode klassiske universitetene frem som eksempler på noe vi i større grad bør ha som målbilde.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)