Artikkel

Den organiske kjemien i fødselsøyeblikket

Bjørn Pedersen er professor emeritus ved Kjemisk institutt
Professor emeritus Bjørn Pedersen med den nye utgaven av Jørgen Gløersens forelesningsnotater i organisk kjemi fra 1830. Foto: Bjarne Røsjø Bruk bildet.

Den organiske kjemien i fødselsøyeblikket

Forelesningsnotater fra 1830 blir nå utgitt i et hefte. De gir unik innsikt i den organiske kjemiens fødsel. De visste mer enn vi trodde på den tiden.
Kjemikerne i 1830 kjente til opium, som kunne renfremstilles fra opiumsvalmuen
Redaktørene brukte en tegning av opiumsvalmuen på forsiden av nyutgivelsen. Illustrasjon: UiO.

Professor emeritus Bjørn Pedersen ved Kjemisk institutt har alltid vært interessert i historie, og fikk for alvor smaken på faghistorie da han i 1980-1981 lagde en presentasjon av Kjemisk institutts historie.

Trykksaken fikk raskt det humoristiske tilnavnet «Mursteinen» fordi forsiden presenterte en detalj av fasaden på Kjemibygget på Blindern, og Pedersen lovte seg selv at han skulle komme mer tilbake til fagets historie når han ble pensjonist.

Etablerte faggruppe

Pedersen pleier å holde det han lover, og etter at han ble professor emeritus i 2003 tok han initiativet til etablering av Faggruppen for kjemiens historie i Norsk Kjemisk Selskap. Den har han siden ledet.

Hans foreløpig siste bidrag til faghistorien er en nyutgivelse av medisinerstudenten Jørgen Gløersens forelesningsnotater – skrevet med sirlig gotisk håndskrift – fra 1830. Pedersen står som redaktør sammen med Ragnar Bye og Berit Smestad Paulsen, som begge er emeritus-professorer ved Farmasøytisk institutt.

Forelesningene ble holdt av ingen ringere enn Jens Jacob (Jac) Keyser, som var den første professoren i kjemi og fysikk ved universitetet i Christiania. Keyser tiltrådte i 1814 og bestyrte Chemisk Laboratorium fram til 1839.

LES OGSÅ: Vi er inne i kjemisk revolusjon: De mest spennende eksperimentene foregår ikke lenger i laboratoriet - men i datamaskinene.

Da sa han fra seg kjemien fordi det etter hans mening ikke lenger var mulig for en enkelt mann å dekke både fysikk og kjemi «med de fremskritt naturvitenskapene i den senere tid hadde gjort». Keyser fortsatte imidlertid som professor i fysikk til 1847, og er en sentral skikkelse i UiOs historie.

Transkribert fra gotisk håndskrift

– Det er veldig få som kan lese gotisk håndskrift i våre dager, så vi måtte få hjelp av den sveitsiske eksperten Marianne Kern til å transkribere teksten, forteller Pedersen. Etter at Kern hadde vært gjennom teksten kom hun til Oslo for å gå gjennom uklare punkter sammen med Pedersen, Bye og Smestad Paulsen.

Resultatet av et stort arbeid er nå at forelesningsnotatene foreligger i både digitalisert, transkribert og annotert form på Nasjonalbibliotekets og Kjemisk institutts nettsider. Du kan attpåtil få kjøpt en trykt utgave for 100 kroner ved å kontakte Pedersen.

At nyutgivelsen er annotert, betyr at de tre emeritus-professorene har bidratt med margnotater som forklarer kjemien og plantene som nevnes, for dagens kjemikere.

Organisk kjemi

Fagområde som omhandler karbonforbindelsenes kjemi

Enkle karbonforbindelser som karbonoksider, karbonater, karbider o.l. blir likevel regnet som uorganiske forbindelser

Frem til begynnelsen av 1800-tallet ble begrepet definert som den delen av kjemien som omfattet forbindelser som forekommer i levende organismer. Man mente at slike forbindelser var i besittelse av en særlig «livskraft»

Organisk kjemi var plantekjemi

Men – hva forteller egentlig notatene om den organiske kjemien for snart 200 år siden?

– Jeg ble imponert av å se hvor mye de visste allerede på den tiden, da den organiske kjemien som fag egentlig ligger i støpeskjeen. Det er nemlig på denne tiden at skillet mellom organisk og uorganisk kjemi blir etablert.

– Av notatene ser vi tydelig at den organiske kjemien på 1830-tallet handler om plantekjemi og hvilke stoffer som kunne isoleres fra planter, og det er grunnen til at vi har valgt å bruke en tegning av opiumsvalmuen på forsiden av nyutgivelsen. I 1830 hadde de nemlig klart å isolere opium og fremstille stoffet i ren form, men kunnskapen var ganske fersk, forteller Pedersen.

– I vår tid inneholder de fleste medisiner rene virkestoffer som er fremstilt industrielt, men i 1830 besto medisinene hovedsakelig av ekstrakter fra planter.

– I tillegg til opium hadde kjemikerne klart å renfremstille stoffer som gummi, sukker, stivelse og gluten, samt en del farvestoffer, fete oljer, såper og eteriske oljer, sier Pedersen.

Trodde på en egen livskraft

De «nyfødte» organiske kjemikerne trodde fortsatt at det ikke gikk an å fremstille i laboratoriet de forbindelsene man hadde lært seg å isolere fra levende organismer – de trodde det krevde en egen livskraft.

Side fra Jørgen Gløersens forelesningsnotater
Jørgen Gløersens tegning av et "Decompositions-Instrument", som brukes til å fremstille enkelte bestanddeler fra plantedeler. Teksten på figuren er: "En Messingcapsel, hvori lægges Iis".

Men kjemikerne kjente allerede til ca. 50-60 grunnstoffer, altså om lag halvparten av de 118 grunnstoffer som er kjent i dag.

Grunnstoffer og atomer var for øvrig et av tidens stridstemaer, og det var først tidlig på 1900-tallet at kjemikerne og fysikerne ble enige om at det lå realiteter bakom atomteorien.

– Kjemifagets utvikling rundt 1830 var sterkt preget av den svenske kjemikeren Jöns Jacob Berzelius, som bidro sterkt til en «akademisering» som gjorde faget mer seriøst. Berzelius var tilhenger av atomteorien og lagde den første atomvekttabellen. Han fant også på dette med å gi grunnstoffene kortnavn – Ti for titan, N for nitrogen, Ag for sølv og så videre – men grunnstoffenes periodesystem var ikke «oppfunnet» ennå. Det kom først da den russiske kjemikeren Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev lagde det første utkastet i 1869, utdyper Pedersen.

Kjemien som kan gi deg bedre helse: Enklere, raskere og mer pålitelige diagnoseverktøy er på gang.

– Keyser var utdannet i Danmark, og der var det Hans Christian Ørsted som var den store kjemikeren og fysikeren. Ørsted trodde ikke på Berzelius og atomteorien, og det er morsomt å se i forelesningsnotatene at Keyser er veldig lojal overfor Ørsted, tilføyer han.

Funnet enda eldre notater

Medisinerstudenten Jørgen Gløersen (1806-1884), som skrev notatene med en vakker gotisk håndskrift som er uleselig for alle andre enn ekspertene i dag, fullførte studiene og arbeidet som distriktslege forskjellige steder i Norge til han tok avskjed i 1844.

Han ble gift med datteren til eieren av Hadelands glassverk og deltok en tid i ledelsen av verket, men det gikk så dårlig at han solgte sin del og gjenopptok legepraksisen.

Bjørn Pedersen, som er primus motor bak nyutgivelsen, var spesialist på NMR-spektroskopi før han ble professor emeritus i 2003. NMR er fortsatt et blomstrende felt på Kjemisk institutt, hvor arven etter Pedersen videreføres av blant annet professorene Eddy Walther Hansen og Frode Rise.

Pedersen var avgjort på rett hylle som NMR-spesialist, men han har også dyrket en historisk interesse helt fra guttedagene. Han var student da han satte seg ned for å lese verket Menneskenes liv og historie av den svenske historikeren Carl Gustaf Grimberg, og der fant han så mange feil i de naturvitenskapelige artiklene at han skrev en sint artikkel som kom på trykk i Dagbladet i 1958.

– For ikke lenge siden fikk jeg overlevert et nytt eksemplar av noen forelesningsnotater, skrevet av en annen student ved navn Müller. De var i ferd med å bli kastet, men ble berget i siste liten. Det utrolige er at også dette er notater fra Kaysers forelesninger, men disse handler om uorganisk kjemi og er fra semesteret før Gløersens notater. Moralen er: Ikke kast gamle bøker eller forelesningsnotater, i alle fall ikke uten å undersøke om for eksempel et bibliotek eller en faghistoriker er interessert i dem! Sier Bjørn Pedersen.

Les også på Titan.uio.no:

Vi er inne i en kjemisk revolusjon: De mest spennende eksperimentene foregår nemlig ikke lenger i laboratoriet - men i datamaskinene.

Kjemien som kan gi deg bedre helse: Enklere, raskere og mer pålitelige diagnoseverktøy er på gang.

Kjemikere på stjernejakt: Jakter på mystisk kjemisk binding rundt hvite dvergstjerner

Kontakt:

Professor emeritus Bjørn Pedersen

Les mer:

Ragnar Bye, Berit Smestad Paulsen og Bjørn Pedersen: Organisk kjemi anno 1830. Annotert utgave av Jørgen Gløersens notater fra professor Jac Keysers forelesninger i 1830. Boken er tilrettelagt for nett av John Vedde. 

Les pdf-versjon på nett

Last ned pdf-versjonen til din datamaskin

Originalen kan du lese på Nasjonalbibliotekets nettside

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Atle Mysterud håper at skrantesyken hos rein ikke har spredd seg til Hardangervidda

Frykter skrantesyke-mareritt på Hardangervidda

Jegere har begynt nedskytingen av ca. 2000 villrein i Nordfjella, for å hindre at skrantesyken sprer seg, velter reinsdyrnæringen og ødelegger alle norske villreinstammer. – Dette er det mest dramatiske jeg noensinne kommer til å oppleve i min forskerkarriere, sier professor Atle Mysterud.