Artikkel

De vakreste norske medisinplantene

Revebjelle: Digitalis purpurea
Er du enig med Anne Berit Samuelsen og synes dette er Norges fineste medisinplante? Foto: Colourbox

De vakreste norske medisinplantene

Den norske floraen rommer mange planter som ble mye brukt i den tradisjonelle folkemedisinen. Medisinplante-ekspert Anne Berit Samuelsen ved UiO har kåret de fem vakreste.

– Etter min mening er revebjelle et helt klart valg som den vakreste medisinplanten i Norge, sier førsteamanuensis Anne Berit Samuelsen ved Farmasøytisk institutt.

Anne Berit Samuelsen
Anne Berit Samuelsen. Foto: UiO

Hun er ekspert på farmakognosi – læren om farmasøytiske stoffer i naturen – og medlem av en forskergruppe som studerer bioaktive naturstoffer og deres helseeffekter.

Naturen har til alle tider vært den viktigste kilden til medisin for mennesker. Levende organismer har en unik evne til å syntetisere komplekse kjemiske molekyler som har vist seg å være til nytte for mennesker, både som del i mat og som legemiddelsubstans.

– I dag er mer enn halvparten av alle legemidlene på markedet enten stoffer fra naturen, derivater av naturstoffer, eller stoffer med en struktur som etterlikner et naturlig stoff. Store deler av verdens befolkning bruker fortsatt planter eller plantedeler til behandling eller forebygging av sykdommer. Det skyldes i stor grad at de bor i områder hvor det ikke finnes et godt utbygd helsevesen, forteller Samuelsen.

Ikke gjør dette hjemme!

Men likevel: Ikke gjør dette hjemme! Du bør slett ikke prøve å helbrede deg selv ved å bruke planter du har plukket i naturen – i Norge er det bedre å ta en prat med legen.

– Det er for eksempel et problem at mange medisinplanter inneholder svært varierende mengder av virkestoffer, så du vet ikke hva du får i deg.

– Dessuten kan virkestoffene ha bivirkninger som for eksempel forstyrrer virkningen av medisiner du har fått på apoteket, understreker Samuelsen.

Etter denne advarselen er det på tide å presentere Titan.uio.nos forslag til Norges fem vakreste medisinplanter. Hvis du er uenig eller har noe å tilføye, er du velkommen til å bruke kommentarfeltet!

Johannesurt

Johannesurt eller prikkperikum, Hypericum perforatum, vokser vilt i store deler av Norge.

Johannesurt har det latinske navnet Hypericum perforatum
Johannesurt er en av Norges vakreste medisinplanter. Foto: Colourbox

Urten er kanskje aller mest kjent fordi Ulf Lundell drømmer om å krydre brennevinet sitt med denne urten i sangen Öppna landskap.

Ekstrakter av johannesurt har blant annet en svak effekt mot lette depresjoner.

Virkestoffene i prikkperikum kan føre til redusert virkning av en rekke andre legemidler.

Det gjelder blant annet legemidler mot høyt kolesterolnivå, hjerte- og karsykdommer, rejeksjon av transplantater, virusinfeksjoner, kreft og effekten av p-piller.

Bruk av planten er også kjent for å virke fotosensibiliserende, det vil si at den kan føre til utslett i forbindelse med soling.

Bukkeblad

Bukkeblad: Menyanthes trifoliata
Bukkeblad: På våte steder over store deler av landet. Foto: Colourbox

Bukkeblad, Menyanthes trifoliata, vokser på våte steder, ofte i vann, over store deler av landet.

Planten inneholder bitterstoffer som har vært brukt som appetittstimulerende middel, men som ikke har medisinsk bruk i dag.

Søterot

Søterot, Gentiana purpurea, er en fjellplante som vokser på gammel beitemark i fjellbjørkeskog og vierkratt i særlig Sør-Norge.

Søterot: Gentiana purpurea
Søterot: Vokser i fjellbjørkeskog og vierkratt. Foto: via Wikimedia Commons

Gentiana-rot ble i tidligere tider brukt som te eller i sprituttrekk og var betraktet nærmest som et universalmiddel som blant annet ble brukt mot dårlig fordøyelse, kolikk, gulsott, feber, og så videre.

Søterot er – i likhet med bukkeblad – rik på bitterstoffer. I dag brukes den mellomeuropeiske slektningen gulsøte, Gentiana lutea, som ingrediens i aperitiffer. 

Melbær

Melbær, Arctostaphylos uva-ursi, er en vintergrønn krypende busk i lyngfamilien, som ofte danner store tepper på bakken av furumoer, lyngheier og fjellknauser.

Melbær: Arctostaphylos uva-ursi
Melbær: Krypende busk i lyngfamilien. Foto: Colourbox

Den ble tradisjonelt brukt mot blærekatarr.

Melbærblader inneholder et stoff som heter arbutin og som kan omdannes til hydrokinon i urinveiene dersom pH i urinen er på den basiske siden.

Hydrokinon har en viss antimikrobiell effekt. 

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Revebjelle

Vanlig revebjelle, Digitalis purpurea, vokser vilt i beitemarker, veikanter og ur langs kysten fra Telemark til Nord-Trøndelag.

Revebjelle: Digitalis purpurea
Revebjelle. Foto: Colourbox

Den finnes også forvillet fra hager flere steder nord til Troms, mens både denne og andre arter i den samme slekten dyrkes som prydplanter.

Revebjellene inneholder glykosider som virker på hjertefunksjonen og kan derfor være svært giftige.

Virkestoffet digitoksin var tidligere mye brukt ved hjertesvikt og hjerteflimmer.

 I terapeutiske doser øker digitoksin hjertets kontraksjonskraft og senker hjertefrekvensen.

I dag er digitoksin erstattet med digoksin som isoleres fra ullhåret revebjelle (Digitalis lanata).

Andre kandidater

Professor Hedvig Nordeng ved Farmasøytisk institutt synes at Anne Berit Samuelsen har funnet frem fem fine kandidater.

Solhatt
Purpursolhatt: Populær i folkemedisinen. Foto: Anne Berit Samuelsen, UiO

– I tillegg er solhatt en svært vakker medisinplante! sier hun.

Men solhatten når kanskje ikke helt opp på «Topp 5». Planten er nemlig ikke hjemmehørende i Norge – selv om den klarer seg fint når den blir plantet i hager, som for eksempel i urtehagen til Farmasimuseet på Norsk Folkemuseum på Bygdøy.

Purpursolhatt, Echinacea purpurea, brukes i folkemedisinen til å forebygge og lindre forkjølelser. 

Kjerringrokk: Equisetum arvense
Kjerringrokk: Skjønnheten er i øynene som ser. Foto: Edward Step [Public domain], via Wikimedia Commons

Kjerringrokk, Equisetum arvense, også kalt åkersnelle, hører også med som kandidat i en kåring av Norges vakreste tradisjonelle medisinplanter.

– Det er kanskje ikke alle som synes at dette er en vakker plante, men det kommer i så fall an på øynene som ser, sier professor Nordeng.

Avkok av kjerringrokk ble brukt i folkemedisinen først og fremst for å øke urinproduksjonen ved blærekatarr.

Planten er rik på mineraler, spesielt silikater. Silikatene er imidlertid lite vannløselige og det vil derfor være lite av silikater i et vannavkok.

– Det er uklart hva som er virkestoffer i kjerringrokk, og det er heller ikke påvist noen klar effekt, sier Samuelsen.

Store verdier i naturen

– Kunnskapen om at svært mange viktige legemidler kommer fra naturen, bør tas som en oppfordring til å verne om naturen vår, sier Nordeng.

– Vi kan regne med at det fortsatt finnes mange naturstoffer som ikke er blitt oppdaget, og at det i tillegg finnes mange naturstoffer vi trenger mer kunnskap om både i Norge og globalt sett, sier professor Hedvig Nordeng.

Les mer på Titan.uio.no:

Ikke noe klart skille mellom skolemedisin og naturmedisin

TEMA-side om farmasi

Gravide tar sjanser med urtepreparater

Kontakt:

Førsteamanuensis Anne Berit Samuelsen, Farmasøytisk institutt

Professor Hedvig Nordeng, Farmasøytisk institutt

Mer informasjon:

Forskergruppen Bioaktive naturstoff og helseeffektar (BioNatH)

Lovdata: Forskrift om legemiddelklassifisering

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

 Zhanna Tairova (t.v.), Ketil Hylland, Agathe Bour

Muslinger spiser trolig plast framfor mat

Muslinger som lever på eller i bunnen, er omgitt av milliarder av partikler med organisk materiale på – mat de trenger for å leve. Likevel blir de påvirket av ørsmå biter av plast mellom de andre partiklene.