Artikkel

For 200 år siden forårsaket supervulkanen Tambora ett år uten sommer

Vulkanen Tambura i Indonesia
Tambora i Indonesia er en eksplosiv vulkan og ligger også svært nær ekvator. Ved et utbrudd sprer derfor svoveldioksiden seg lettere over hele jordkloden. Foto: Wikimedia Commons

For 200 år siden forårsaket supervulkanen Tambora ett år uten sommer

Det kan skje igjen når som helst.
Jon Egill Kristjansson
Professor Jon Egill Kristjansson forteller om året uten sommer. Foto: UiO.

10. april 1815 har vulkanen Tambora på Indonesia et voldsomt utbrudd.  Omtrent 10 000 mennesker døde umiddelbart etter utbruddet.

Og forskere og historikere regner med at over 80 000 mennesker som bodde i nærheten av vulkanen døde i tiden etter hendelsen.

– Dette var det største eksplosive vulkanutbruddet i moderne tid. Det fikk store konsekvenser og skapte det vi i dag kjenner som «året uten sommer», forteller professor Jon Egill Kristjansson ved Institutt for geofag ved UiO.

For ett år etter utbruddet begynner utslippene fra vulkanen å forårsake problemer andre steder i verden også.

1816 er det kaldeste året siden man begynte å registrere værdata. Været det året ødela avlinger, forårsaket store ødeleggelser på grunn av oversvømmelser og 200 000 mennesker døde på grunn av hungersnød.

Godt dokumentert

Det var først i 1920 at sammenhengen mellom vulkanutbruddet og den dårlige været i Europa og Nord-Amerika ble koblet sammen. Kan man være sikker på denne koblingen?

– Det er laget veldig mange rapporter om 1816 og resultatene av utbruddet er ganske godt dokumentert, sier Kristjansson.

Værdata for året tilsier rett og slett en sammenheng.

– Vi vet for eksempel at temperaturen i Frankrike lå flere grader under normalen. I dag er man ganske sikker på at den dårlige sommeren var et resultat eller delresultat av utbruddet på Tambora. I tillegg vet vi at også at avlingene ble forstyrret. I Europa så vel som i India, der det ble registrert unormalt mye nedbør.

Tambora: En supervulkan

Tambora rangerer blant de aller største utbruddene vi kjenner til. På VEI-skalaen (Volcanic Explosivity Index), som går fra 1-8, så rangeres Tambora som en «nummer 7-vulkan».  Med dette går den under karakteristikken «supervulkan».

Men det er ikke bare størrelsen på utbruddet som gjorde at Tambora forårsaket året uten sommer.

– Det er to andre ting som er viktig: For det første er Tambora en vulkan av såkalt eksplosiv type. For det andre er Tambora nær ekvator.

Dette fører til at:

– Eksplosive vulkaner skyter røyk og aske mye høyere i atmosfæren enn andre typer. Det betyr at utslippene ikke direkte påvirker den lufta vi puster inn. Men det fører også til at asken i større grad påvirker hvor mye sollys som slipper inn. Asken legger seg som et lokk, sier Kristjansson.

Plasseringen og vulkantypen Tambora var gjorde at utslippene fikk globale konsekvenser.

– Det som kan skje når et utbrudd skjer nær ekvator er at svoveldioksiden sprer seg lettere over hele jordkloden. Utslippene kommer lettere opp i stratosfæren. Og når svovelgassene kommer så høyt da kan de også være der lengre. Gjerne i ett eller to år og i alle denne tiden også  blokkere for sollyset.

Kan skje igjen når som helst

– Kan et slikt utbrudd forekomme i dag?

– Selvfølgelig. Når som helst egentlig. Det er veldig vanskelig å ha kontroll over syklusen til forskjellige vulkaner.

– Tambora fikk voldsomme konsekvenser. Vil konsekvensene være like store i dag?

– Det er vanskelig å si, men det vil nok hjelpe oss at verden i dag er globalisert. Det vil være lettere å sende hverandre mat og utstyr.

LES OGSÅ: Laki - Islands udetonerte vulkan-bombe

Mange av våre moderne goder kan imidlertid være sårbar for et utbrudd.

– I dag er vi avhengige av strøm, vann og renseanlegg. Og rammes disse kan det fort oppstå helseproblemer, og da blir spørsmålet kommer hjelpen fort nok? Det er nok de svakeste, de som allerede ligger på grensen i forhold til overlevelse, som kommer til å bli hardes rammet.

Et nytt år uten sommer?

Et vulkanutbrudd på størrelse med Tambora er det nok umulig å forberede seg helt på.

– Vi bør jo selvfølgelig gjøre det vi kan. Ha en robust infrastruktur. De langvarige konsekvensene av et utbrudd er veldig vanskelig å gjøre noe konkret med, men i dag er vi nok mye bedre forberedt på de kortsiktige konsekvensene. Vi har bedre planer for varsling og evakuering.

– Hvordan gjøres dette?

– Selv kjenner jeg de islandske vulkanene Hekla og Katla best. Her har vi en lang rekke avansert målingsutstyr. Og utstyret vil gi utslag før et eventuelt utbrudd.

Det er ikke nødvendigvis langt forvarsel man får.

– Det er vanskelig å si, men i alle fall noen timers forvarsel vil man få. Nok til evakuering og ikke så mye mer enn det.

Det er heller ingen forsikringer mot falske alarmer.

– Nei, det har vært flere falske alarmer. Det begynner å røre på seg, men det fører ikke til noe utbrudd. Kanskje i fremtiden når man vet enda mer om hvordan vulkaner fungerer kan man varsle bedre og mer presist. Dette er noe det forskes på.

Les mer på Titan.uio.no:

Laki - Islands udetonerte vulkan-bombe: På slutten av 1700-tallet tok den islandske kratervulkanen Laki livet av tusenvis av mennesker i Vest-Europa.

Islandske vulkanutbrot påverkar klimaet

Et forskerliv viet ildsprutende gåter: Portrettintervju med Olivier Galland, seniorforsker ved Institutt for geofag

Kontakt:

Professor Jon Egill Kristjansson ved Institutt for geofag ved UiO

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Bakterier

Bacteria: The New Superheroes

Bacteria have a poor reputation, but they are also important collaborators, for instance in medicine. Ambitious researchers use computers to push bacteria beyond their limits.
Kjøttmeisen er en av Norges vanligste fugler

Innvandrere har andre matvaner - også fugler

Meis og mange andre småfuglers matvaner er i stor grad styrt av medfødte instinkter, hevder biologenes lærebøker. Men professor Tore Slagsvold har nå vist at kjøttmeis og blåmeis er smartere enn som så. Innvandrer-meis tar nemlig med seg matvanene hjemmefra når de flytter, men etterhvert finner de ut at menyen kan varieres med nye larvetyper.