Artikkel

Hump eller ei? I august får vi nye svar fra CERN

Large Hadron Collider (LHC) på CERN
Hva skjer i disse rørene - i LHC (Large Hadron Collider) på CERN? Det kan vi få svar på i august. Foto: Svein Utigard. Bruk bildet.

Hump eller ei? I august får vi nye svar fra CERN

Partikkelfysikerne venter på neste oppdatering fra CERN. Men hva om LHC ikke finner flere nye partikler?

2015-sesongen til partikkelfysikkens mekka CERN sluttet med en veritabel cliffhanger. Forskerne hadde oppdaget en mystisk "hump" i dataene fra den nyrenoverte partikkelakselratoren LHC (Large Hadron Collider).

For var det en ny partikkel man hadde sett konturene av, eller var det bare tilfeldigheter?

For å finne svaret var det bare en ting å gjøre: Samle mer data.

Rekordfart etter treg start

Og mer data er det blitt. Etter en litt treg start på året, godt hjulpet av en nysgjerrig gnager, (Humpen og måren | morgenbladet.no), samler LHC nå data i rekordfart.

Fjorårets resultater var basert på 4 inverse femtobarn (fb-1) med data. Femtobarns er en obskur enhet partikkelfysikerne bruker for å si noe om hvor mye data de samler. En invers femtobarn tilsvarer omlag 4000 milliarder kollisjoner mellom to protoner.

De neste analysene, som er ventet i begynnelsen av august, ser ut til å bli basert på rundt 10 fb-1, altså mer enn dobbelt så mye som i fjor.

– Skulle «desemberhumpa» virkelig være en ny partikkel er det sannsynligvis nok data til å bekrefte den, sier fysikkprofessor Alex Read ved UiO.

Men det er en lang liste med andre interessante ting å se etter, blant annet er de unormale dataene omtalt i disse to artiklene fremdeles uavklart: Et ekstremt usannsynlig bilde  (Titan.uio.no) og Something to watch for in the new data (The Guardian)

Skjebneår

– 2016 er på mange måter et skjebneår for LHC, mener Read.

– Hvis det er noen helt nye partikler å finne i det energiområdet som LHC kan lete i bør vi begynne å se antydninger i årets data, forklarer han.

– Og hvis det ikke dukker opp noen nye humper? Hva skal dere gjøre de neste 19 årene LHC etter planen skal operere?

– Vi har mange uløste oppgaver. Noe av det viktigste blir å gjøre presisjonsmålinger av Higgsbosonet. Vi har jo nettopp funnet det, og det er mange egenskaper ved det som vi ikke kjenner.

Den mystiske Higgspartikkelen

Kunnskap om Higgspartikkelen kan gi oss verdifull innsikt i mange andre problemer, inkludert mørk materie.

– Vi vet jo at det er mye vi ikke vet, sier Read.

Se Higgspartikkelen forklart i videoen under:

Han får støtte fra kollega og teoretisk fysiker Are Raklev:

– Ja, desemberhumpa er kjempespennende, helt til den eventuelt forsvinner.

– Og det kommer sannsynligvis en hel mengde nye analyser i august. Med så mye data på høyere energi kan det dukke opp ny fysikk overalt, sier han.

– Da vi fant Higgsbosonet løste vi ett problem, men det dukket samtidig opp en rekke nye spørsmål. Og det aller største mysteriet akkurat nå er hvorfor i all verden Higgsbosonet er så lett, mener Raklev.

For å få teoriene til å stemme burde nemlig Higgsbosonet veie 16 størrelsesordener mer enn det er målt til. Her er det definitivt noe kunnskap som mangler.

Og så har vi altså mysteriet med den mørke materien, mesteparten av universet er fortsatt ukjent farvann for forskerne:

Les også på Titan.uio.no:

En veritabel cliffhanger fra CERN

Et ekstremt usannsynlig bilde - Professor Are Raklev blir optimistisk av en kollisjon

Rundtur i fysikkens mekka

CERN: Villdyet har våknet! Artikkel på Aftenposten Viten

Kontakter:

Professor Farid Ould-Saada ved Fysisk institutt

Professor Alex Read ved Fysisk institutt

Professor Are Raklev ved Fysisk institutt

Kommentarer

Desverre. «Desemberhumpa» viste seg å være en statistisk tilfeldighet. Ingen ny partikkel – som det framgår av denne artikkelen i Wired.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Løvenes konge-pastisj

Kampen om dyretronen

En sibirsteinbukk-hunn vil bare følge den hannen som har vunnet i kamp mot de andre, hos flekkhyenen er det hannene som vier livet sitt til å følge hunnene. Sosialt hierarki i dyreriket er like varierende som dyrene selv.

Hus begravd i slam etter Lusi-utbruddet

Kilden til verdens største slamutbrudd er funnet

I 2006 ble det utløst flere slamutbrudd fra vulkaner nordøst på den svært folkerike øya Java.  Det mest aktive utbruddet - Lusi - er fortsatt aktivt, og forskerne ser det nå i samenheng med et nærliggende vulkansystem.

Professor Norbert Roos med et av IBVs kryoelektronmikroskoper

Mange ristet på hodet, men resultatet ble en nobelpris

Kjemikeren Jacques Dubochets første forsøk på å lage et kryoelektronmikroskop endte med at linsene i mikroskopet ble brukt til verdens dyreste askebegre. De neste forsøkene gikk bedre, og nå er innsatsen belønnet med en nobelpris.