Artikkel

Akademisk selvransakelse

UiO, Frederikkeplassen
Frederikkeplassen, Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Anders Lien.

Akademisk selvransakelse

Takk til Dag Hessen for en kronikk som jeg skal ha i baklomma hele sommeren! Egentlig har vel Dag gitt oss en kollektiv hjemmelekse over sommerferien? Hva skal et universitet være i dag og i fremtiden? 
 
Det er en interessant tid, med mange styringssignaler som drar universitetene i ulike retninger. På en side er det en stor "bevegelse" for åpen forskning og deling av data/kunnskap. På en annen side er det mye fokus på innovasjon, entreprenørskap og direkte verdiskaping. Fremragende fri forskning fremheves i alle festtaler, og i mange utlysninger. Men alle styringssignalene føles ikke nødvendigvis kompatible for den enkelte vitenskaper. 
 
Det er flere grunner til at åpen forskning er et tema i tiden. Kunnskapen vi skaper er som oftest finansiert av det offentlige, så hvorfor skal en forsker bli sittende på datagrunnlaget/kunnskapen? Vi vet at åpenhet muliggjør alternative og riktigere løsninger/bruk av data/kunnskap. Vi vet også at store deler av den "vitenskap" som produseres i dag ikke kan reproduseres. Det kan synes som om konkurransen om ressurser, ære og berømmelse er blitt så sterk både institusjoner imellom og for den enkelt vitenskaper, at det alt for ofte tas snarveier. Har vi for dårlig tid? Publish or perish?
 
Med dagens publiseringspress nyttar det ikkje å moralisere for å få folk til å loggføre prosessane meir nøyaktig, sier Geir Kjetil Sandve i juni-nummeret av Forskningsetikk. Geir-Kjetil er opptatt av forskningens etterprøvbarhet. Dermed koples utfordringene vi så klart observerer til hvordan forskning finansieres. Og her ser forsknings-Norge temmelig annerledes ut i dag enn for 20 år siden. Mye av utviklingen har vært riktig og nødvendig, men tiden er inne for en akademisk selvransakelse. Bevegelsen for "Åpen forskning" bidrar til denne selvransakelsen i dag, og vil gjøre det enda sterkere i årene som kommer.
 
Denne selvransakelsen må dog ikke bli intern, men involvere hele forsknings-Norge. Hva vil vi med universitetene og FoU-institusjonene totalt sett? Hvordan mener vi arbeidsdelingen mellom ulike sektorer i det total økosystemet for forskning, innovasjon og entreprenørskap skal se ut? I hvilken del av dette landskapet forventer vi mest av alt at universitetene skal bidra? Tåler forsknings-Norge ulike universiteter med ulike profiler, eller vil de økonomiske rammebetingelsene drive alle i samme retning? Tåler vi et klart skille mellom universitetssektoren og instituttsektoren?
 
Hva med min egen selvransakelse? Joda, jeg bidrar nok også til både til publiseringspress og trykk for ekstern finansiering. Vi er tross alt avhengig av eksterne penger i dag. Men noen signaler i riktig retning har vi kanskje gitt? Ved MN-fakultetet har vi ikke ensidig satt oss som mål å publisere mer. Noen må ha det som et mål, men mange av våre vitenskaper bør i stedet fokusere på vitenskapelig gjennomslagskraft - kvalitet. En god artikkel med stor "impact", er langt bedre en seks artikler ingen siterer? Vel, så enkelt er det jo heller ikke! Vi vet jo at det er mange store vitenskapere som ikke var spesielt velsignet med siteringer i sin levetid, men som har vist sin genialitet i et lengre tidsperspektiv. Trygve Helgaker har lånt Egil Hyllerås sitt navn i tittelen på SFF-finalistsøknaden vi krysser fingrene for. Hyllerås har vist sin storhet i ettertid
 
Fri forskning er et begrep vi elsker i akademia. Og det med rette. Det er vanskelig å se i nåtid hvor de viktige ikke-inkrementelle gjennombruddene skjer. Så selv om finansieringen i FRIPRO er blitt langt bedre de siste årene, ikke minst gjennom Fellesløft-ordningen hvor institusjonene selv legger inn store midler, så må vi fortsatt pushe midler til fri forskning. FRIPRO og ERC er viktig for MN@UiO.
 
På den annen side er det, som tidligere nevnt, en sterk forventning om at universitetene bidrar sterkere til innovasjon, entreprenørskap og verdiskaping. Men ofte defineres innovasjon langt snevrere i samfunnet rundt oss enn vi finner riktig selv. Kanskje skal vi bruke innovasjonsbegrepet snevert også ved UiO, og i stedet legge langt mer vekt på "samfunnseffekt"? 
 
Mye av vår forskning handler tross alt om temaer hvor verdiskapingen kun er indirekte. Det hjelper lite med ny teknologi om vi ikke forstår samfunnet teknologien skal skal fungere i. Slik sett er den kommende Humanoria-meldingen svært viktig. Vi lever i en verden som kan synes i overkant interessant. Utviklinger hvor de politiske ytterkanter vokser basert på politiker/byråkrat-allergier og fremmedfrykt. Men kanskje utfordrer også disse komplekse problemstillingene oss selv? Klarer vi å lage de tverrfaglige forskningsteamene som må til, og klarer vi å bruke vår kompetanse "i tiden"? Samfunnet utvikler seg raskt, og forventer at vi klarer å holde tempoet og være instant "relevante".
 
UiO er mangfoldig, og det er viktig å underbygge helheten i mangfoldet. Det samme gjelder for fakultetet. Det finnes derfor intet svar med to streker under. Vi trenger et mangfold av strategier, et mangfold av virkemidler - for vi har et mangfold av vitenskapere og et mangfold av oppgaver. Bare ved MN har vi diversiteten som skapes ved å ha et sterkt profesjonsutdanningsinstitutt, et sterkt teknologisk fokusert institutt og et institutt som er rent erkjennelsesdrevet. Dette gir ulike kulturer og interesser som alle er legitime. UiO skal være et mangfoldig breddeuniversitet.
 
En ting er sikkert. Det viktigste vi gjør er å danne og utvikle de kommende generasjoner. Kunnskapen som genereres i hele den akademiske verden er grunnlaget for den kompetanse våre kandidater tar med seg ut i resten av samfunnet. De skal ta med seg denne kompetansen, evnen til fri kritisk tenking og evnen til å stille de riktige spørsmålene. Så uansett hva vi gjør må vi ikke glemme at studentene er vår viktigste ressurs, og kandidatene vårt viktigst produkt.
 
Dette var en rett-fra-hofta blogg. Sikkert forårsaket av redselen for vaskebøtta som står og venter denne første fridagen. Jeg skal lese Dags kronikk nøye i sommer, og reflektere videre. 
 
 
 
 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)