– Med dette samarbeidet får vi til mye mer vitenskap, sier Jøran Moen ved UiO. Han er forskningsleder for Grand Challenge Initiative (GCI) Cusp.

Idéen er klekket ut av Andøya Space Center og UiO i fellesskap. De siste to årene er prosjektet videreutviklet, og inkluderer nå både den amerikanske romfartsorganissjonen NASA, den japanske romfartsorganisasjonen JAXA og en rekke universiteter i USA, Canada og Japan.

Utålmodige forskere

– Vi har studert de samme fenomenene i 30 år, forteller Moen, men kunnskapsbyggingen går for sakte.

– Ved å utnytte synergieffekter skal vi få opp produksjonen, mener han.

Fenomenene de studerer handler om hvordan solvinden påvirker jordas atmosfære. Effektene av det ser vi blant annet som vakkert nordlys, romvær og oksygentap ved polene.

Jøran Moen (UiO) og Dan Moses (NASA) under en konferanse i Santa Fe, juni 2016, av Kolbjørn Blix, ASC

Forskerne søker også etter svar på grunnleggende spørsmål som: Hvordan holder planeten på atmosfæren sin? Og hvordan får oksygenet nok energi til å unnslippe atmosfæren?

Ikke minst ønsker de å bidra med nødvending kunnskap for å utvikle romværvarsel for GPS- og satellittkommunikasjon.  

Åtte raketter – syv med UiO-instrument

GCI Cusp inkluderer 7 forskningsraketter som skal skytes opp fra Andøya og Ny-Ålesund, de fleste rundt årsskiftet 2018/2019. Fem av dem er allerede finansierte.

I tillegg planlegges en egen studentrakett som skal flys fra Andøya i januar 2019.

Med ett unntak vil alle rakettene ha UiOs romværinstrument m-NLP om bord. m-NLP måler tetthet av elektroner i atmosfæren med en mye høyere frekvens enn tidligere instrumenter, inntil ti tusen målinger i sekundet.

Nettopp strukturer i elektrontetthet er en av de viktigste parameterne som operatørene av satellitter og radiokommunikasjonssystemer ønsker å få kontroll over.

Datadeling

I GCI-Cusp er deling av data en vesentlig del av samarbeidet. Selv om rakettforskere ikke er uvillige til å dele data, har det i praksis vært vanlig at data fra en forskningsrakett bare er tilgjengelig for de som deltar i utvikling og oppskyting av raketten.

Les også på Titan.uio.no: Om et usedvanlig astronomisk fenomen og annen spennende forskning på vår TEMA-side om Universet

Det skyldes så prosaiske forhold som ulike databaser og formater. En viktig oppgave for GCI-Cusp er derfor å utvikle et felles format for deling av data fra rakettmålinger, som for satellittprosjekter.

Svalbard Integrated Earth Observing System (SIOS) skal koordinere forskningsinfrastruktur, inkludert forskningsraketter, på Svalbard.

– SIOS begynner nå å utvikle databasetjenester, og vi ønsker oss GCI-Cusp-data lagret hos SIOS, sier Moen.

GCI-Cusp betyr også at flere av rakettene skal skytes samtidig, om forholdene tillater det. Det kan bli inntil fire raketter i lufta samtidig, to som skytes opp fra Ny-Ålesund og to som skytes fra Andøya over Svalbard.

– Det har aldri vært gjort tidligere og vi håper at slike koordinerte målinger skal bidra til løse problemstillinger som ikke kan løses med en og en rakett, forteller Moen.

Med så mange raketter i samme prosjekt blir også risikoen for master- og doktorgradsstudenter lavere. Skulle en rakett bomme på målet, er det alltids en annen som har interessante data.

Koordinering av flere raketter i en felles kampanje gir også en betydelig kostnadsbesparelse.

Magnet for forskere​

Andre forskere enn de rene rakettforskerne inviteres også med i samarbeidet. Både de som holder på med modellering og dataanalyse og satelittbrukere har meldt sin interesse.

Både Iowa, Boston, Penn state, UCLA og Berkeley i USA har tatt kontakt for å delta. NASA er representert i GCI Cusp med både hovedkvarteret og NASA Goddard.

– GCI-cusp ble presentert på CEDAR-GEM konferansen i Santa Fe denne uken, og ble svært godt mottatt. Dan Moses fra NASA uttrykte meget tydelig at GCI-Cusp er et viktig prosjekt for NASA som de vil gjennomføre, forteller en fornøyd Moen.

Les også:

Jorda mister 300 tonn oksygen i døgnet

UiO-instrument til ESA og romindustrien

Kontakt:

Instituttleder Jøran Moen ved Fysisk institutt